normalt at far ikke engasjerer seg?

[Anonym bruker]

Barna er hos far hver onsdag og annenhver helg, og lurer på om det virkelig er normalt at far ikke engasjerer seg når det gjelder kjøpa av klær og utstyr? Jeg har brukt flere tusen på vinterdresser, vintersko og ullundertøy... Han sier jeg kan få penger, men vet at det vil bli brukt imot meg senere.. Sier til ham at jeg ønsker at han ska engasjere seg litt, gjerne spørre meg om det er noe jentene trenger osv, så kunne vi kjøpt de dyrtste tingene sammen.

Litt for mye forlangt av en mann kanskje??

[Anonym bruker]

jeg tror det gjelder menn generelt at de ikke bryr seg så mye om klær.

 

er jo riktig at dere begge skal betale like mye av klær slik jeg ser det. fint å dele på utgiftene med klær.. men du mottar vell bidrag fra han. de pengene skal være med å dekke kles kostnadene. ??

 

selv vet jeg ikke hvordan de fleste løser det. jeg bor med faren til mine barn.

 

han gir meg heller bank kortet enn å gå i butikken selv.

han sier selv at jeg er flinkere til å handle billige klær med bra kvaltitet...

om han må kjøpe klær kjøper han dyre klær som ikke er nødvendig..

 

 

[Anonym bruker]

Er ikke helt sikker på om jeg forstår problemet her... han tilbyr deg penger til utstyr, men du ønsker at han skal være med og kjøpe tingene? Eller at han skal kjøpe det selv? Eller...?

 

Syns du skal ta imot pengene han tilbyr - hvorfor ikke? I bunn og grunn er det vel økonomisk hjelp du ønsker og trenger? At han ikke engasjerer seg er neppe noe du kan gjøre allverdens med. Og engasjerer han seg KUN fordi du forteller ham at han skal gjøre det, så får du ham jo til å gjøre noe han helt sikkert ikke hverken har interesse av eller peiling på.. hvorfor ikke heller gjøre det selv da, så vet du at jentene får noe de virkelig trenger, og som er av bra nok kvalitet - uten å være dyrere enn nødvendig?

 

Er du redd han skal bruke mot deg at du har fått penger, bør du dokumentere to ting; 1) Hvor mye han gir deg og 2) Hvor mye tingene du kjøper (som du syns skal være felleskostnader) koster. (Behold kvitteringer i en liten perm, f.eks.?)

 

Syns ikke man skal etterlyse engasjement rundt ting barna ikke "mister" noe ved at ikke er der. De bryr seg neppe allverdens om hvem som fysisk har gått til butikken og handlet tingene for dem.. ;o)

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke fått en krone i bidrag enda.. og jeg vil ikke kreve heller, for da blir d bråk, og vil ha en god tone med han og familien. Han sier at jeg skal si hvor mye jeg vil ha, selv om jeg har sagt at skoa kostet ditt og klærne datt...ender opp med at d føles som om jeg maser etter penger, og synes det er helt unødvenig. Jeg vill ikke være ei masekjerring, vil at han skal tenke selv, og spørre om de trenger noe...

Som sagt..ser det selv her nå, at det er nok alt for mye forlangt av en mann

[Anonym bruker]

nei det er nok jeg som bryr meg...synes bare det er så rart at så snart man flytter fra hverandre så er alt MITT ansvar liksom...mulig det alltid har vært det? Vi har ikke bodd fra hverandre så lenge da, så jeg er ikke helt vant til dette. Men lurt det du sier om kvitteringer og skrive ned beløp osv. Det skal jeg jammen meg begynne med, i tilfelle det blir noe bråk Engasjement er mer verdt enn penger i mine øyne da...og det gjelder jo selvsagt ikke bare penger...men d virker som om han ikke kan være med barna utenom dagenne sine, sjøl om døra står åpen alltid. Ikke en dag har han tatt dem med "av seg selv"...synes bare det er litt sårende, men håper barna ikke ser dette

[Gjest ->>-]

Ganske normalt. Det er heller ikke samværsforelders ansvar å skaffe slikt til veie.

 

Å ikke ta i mot bidrag høres bare tøvete og dumsnilt ut.

[Anonym bruker]

så samværsforeldre skal ikke ha klær hjemme hos seg? Jeg mente at han burde kjøpe ett sett med klær til begge jentene å ha hjemme hos seg, men d har han enda ikke gjort, jeg må levere ekstra klær, og nå fikk jeg jammen meg en pose med skitne klær tilbake...og da jeg sa dette til ham så sier han bare" ja! hvor mye penger vl du ha!?!" blir sur....synes d er så urettferdig. Og jeg lager surskap sier han...men er det rart da?? Jeg er fristet til å kreve bidrag, men vi er enige om at dette skal vi ordne oss i mellom... men synes ikke at dette funker helt.

[Anonym bruker]

om han tilbyr deg penger så ta imot penger. vis dere skal ordne dette dere mellom så er det vell det han prøver å gjøre med å tilby deg penger.

beste er jo å¨ha trygdekontoret eller nav til å kreve bidrag for deg. da får du fast sum og slepper å bli noen diskusjon mellom dere hver gang ungene trenger noe.

[Anonym bruker]

uffja... får bare gjøre det. Skulel bare ønske han var litt mer "med", menmen, alt kan ikke gå på skinner heller. Er redd for at hans kal forlange 50/50 hvis det blir bidrag inni bildet, og da føler jeg at jeg mister barna mine...Orker ikke tanken på å bare ha dem halvt

 

[Anonym bruker]

Dere bør få en fast avtale på bidrag. Enten dere ordner det selv eller dere får NAV til å ordne det for dere (da krever de inn beløpet for deg hver mnd), så bør dere ikke ha en ordning der du må "tigge" penger fra ham hver gang du skal kjøpe noe eller er småblakk selv e.l. Det vil aldri føre noe godt med seg, og vil bare bety krangling og problemer på sikt.

 

Få i gang en avtale med ham om en fast sum pr mnd. Fungerer ikke dette fra første stund, går du til nav og får dem til å kreve inn pengene for deg. NAIVT å gjøre noe annet. Dette er ikke penger du krever til deg selv, det er penger han som PAPPA plikter å betale for å hjelpe å forsørge sine egne barn!

[Anonym bruker]

Akkurat det jeg også sier til ham! Jeg føler at han tror at det er MEG pengene går til, men det er det jo ikke. Jeg bruker mye penger på barna...ville hatt ham med på handletur, sånn at han selv kan få se hvor dyrt det er. Vinteren er den dyreste tia, og virker ikke som om han sette pris på alt jeg faktisk har ordna. "hvorfor skal jeg kjøpe noe? De har jo alt de trenger"...ironisk...og hvorfor har de det? jo fordi mamma fikser Ahhhr får bare ta imot penger, men hvor mye? er 1/3 rimelig?