Kan man virkelig dumpe noen pga vennene deres?

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en herlig fyr, vi har det veldig fint sammen og han kommer veldig godt overens med barna mine... MEN... jeg takler ikke vennene hans!!

 

Jeg har alltid vært sammen med eldre venner/kjærester, så for meg var det det uvant å være kjærest med en som er like gammel som meg, men det funker fint.

Men vennene hans er litt yngre enn han, eller like gamle, men jeg føler vi er milevis unna hverandre sånn sett... Sånn type, tøffe-snowboard-jenter-som-er-frekke-i-kjeften, sossete gutter som kun er ute etter damer osv osv... Jeg orker ikke sånne!!

 

Jeg tror de ser litt vekk fra meg pga at jeg ikke oppfører meg like "crazy" og i tillegg har barn, så de inkluderer meg ikke i det hele tatt... I går fikk kjæresten min mld om at det var fest i dag, så han måtte komme! Han sa at han var sammen med meg, men da var han en tøffel osv osv... veldig morsomt!

Jeg skjønner at de inviterer han og ikke meg, så jeg har ikke det minste lyst dit heller, så sa han kunne dra dit... Men han får dårlig samvittighet sier han..

 

 

Men så tenker jeg, hadde det vært meg, hadde jeg fint kunne sagt ifra til vennene mine at de fikk be oss begge, og at de må akseptere at jeg har en kjæreste.

 

Men det skjer ikke... så tankene svirrer veldig... jeg føler de ødelegger veldig mye, kjæresten min er vel sosial så tilbringer en god del tid sammen med dem..

Og de blir jo eldre etterhvert de også, forhåpentligvis.... Men holder jeg ut så lenge?? Kan ikke be han dumpe vennene sine heller, det er jo kjempeurettferdig...

 

 

ÅÅååå............................. liker ikke dette, men tankene svirrer helt seriøst mot det å gjøre det slutt..... vil ikke det, men blir for barnslig oppførsel enkelt og greit....

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon flere har vært i. Han har det sikkert ikke så lett han heller - der han sitter mellom barken og veden. Jeg hadde bare vært sååååå positiv og støttet han i å se venner. Er han den rette for deg vil han nok se at han har vokst litt ifra vennene sine, eller han finner en middelvei som passer alle. Ser han at du er positiv, så vil han nok bli lei dem som kaller han tøffel o.l.

 

Kan faktisk se for meg hvilken type venner han har. Ser for meg slike som er mest glad i seg selv - og unner svært lite en kamerat å finne den store kjærligheten. Rett og slett for hvem skal da underholde den som ikke har noen.

[Anonym bruker]

JA!!! Haha, det er akkurat slik dem er...

 

Jeg er veldig for at han skal få tilbringe tid med nøyaktig dem han vil, men så fort han er litt hos meg så tikker mld inn... "Du får si ifra når håndjerna er slakke da, så kan vi kanskje finne på noe!" Blir så lei...

Når det blir sånn, så svarer han dem ikke rett og slett....

 

For et par helger siden ringte han meg fra en bytur, og da står to av kompisene hans og lager damestemmer og sier at han skal legge på, for de vil ha han med hjem osv... jeg holdt på å spy av dem!

Barnslig, barnslig, barnslig!!!

 

Greit nok at de kanskje ikke syns jeg er så kul, men de burde da se ting fra kompisens side... det er dama hans, og det burde de respektere!

 

Men dette tærer på altså... kunne de ikke bare vokst opp sånn nå med en gang?

[Anonym bruker]

Er en del av vennene til min sambo, jeg helst vil slenge døra i ansiktet på når de kommer. De er nedlatende mot alle som "ikke er som dem" ol.

Har pratet med sambo om dette før vi ble sammen, og kommet frem til en grei løsning.

De vennene hans, som jeg ikke takler, møter han utenom, og jeg har venner han ikke liker, så jeg møter de når han ikke er med. Også har vi venner vi begge kommer over enns med, og de møter vi sammen, og har det fint med.

Trror det ligger i det å finne en balanse i det hele, så om du føler forholdet funker, men ikke vennene, så kan du jo prate med han om det?

[Anonym bruker]

Tipper at vennene hans ikke er så reflektert som deg. De tenker rett og slett ikke lenger enn sin egen nese.

 

Hadde det vært meg, ville jeg pratet med typen min om åssen jeg føler det og finne en løsning sammen.

Mest sannsynlig ville jeg ikke vært sammen med en slik fyr. Stikker fort avgårde når jeg føler meg utenfor.

 

Mannen min passer på at jeg alltid er inkludert. Men så er jeg ikke sjenert eller noe heller. Så jeg inkluderer vel meg selv uten hjelp..

 

Selv om det er han som blir bedt på fest, så betyr ikke det at ikke du kan bli med. Bare å kaste seg med og faktisk prøve å prate med disse folka. Kanskje du får deg en ny hobby og blir en del av gjengen?

[Anonym bruker]

Problemet her er at disse kompisene er veldig kravstore, de forvente at de skal henge sammen hver eneste dag... så føler jeg ikke kan si noe, men syns at når man er i et forhold og er såpass gammel, så må kan kunne ta seg tid til kjæresten også, ikke kunne drive dank med de kule gutta...

 

Han prøver så godt han kan, men det er så mye tull innimellom.. som gjør at jeg føler meg 20 år eldre enn han.. hehe...

 

Hva kan jeg si uten at jeg høres krevende ut da? Ikke heng så mye med kompisene dine, de gjør deg dum? Går liksom ikke an å få det til å høres greit ut...

 

Slitsomt å ha det sånn iallefall, og merker at jeg blir sur (inni meg) når kompisene maser og tjaser hele tiden...

[Anonym bruker]

Nei, dette er uvant for meg.. som sagt bare hatt eldre kjærester så det har liksom aldri vært slike problemer...

Så vet jo at noen år så skjerper kompisene seg forhåpentligvis (selv om jeg tviler på enkelte) og vokser opp litt... Men saken er jo om jeg orker å vente.....

 

Når han ble bedt på fest nå, så skjønte jeg tydelig at det var han som var bedt, ikke meg. Både fra hans side og kompisene...

Jeg bryr meg ikke, han må gjerne dra på fest uten meg..

 

Jeg føler egentlig at kompisene drar han ned i gjørma på en måte, ikke at han oppfører seg på samme måte, men han mister på en måte fokus av å være mye sammen med dem.

Jeg får prøve å snakke med han om det.. Noen med tips om hvordan jeg kan si det på en fin måte?

[Anonym bruker]

Om du føler du ikke kan si noe, tyder vel det på at forholdet ikke er så godt som du tror?! Om man bare er kjærester, er sambo eller gift, så er det nok så klart: om forholdet funker, så kan man prate sammen om det som trengs å prates om, uten at man føler man setter noe i klemme, eller kaster forholdet på dør.

 

Med slike venner, så bør dere kunne være åpene nok til å prate sammen om dette.

[Anonym bruker]

Forholdet er ganske ferskt, så føler ikke for å kommandere rundt... (nesten slik det vil føles om jeg sier at jeg ikke liker hvordan ting er)

 

Derfor spør jeg om råd her om hvordan jeg kan si det på en fin måte, uten å såre han... Han kan vel egentlig ikke noe for at vennene hans er tragiske

 

Men det sliter på meg, så derfor gjør det ting vanskelig...

 

Hadde liksom ikke forventet et forhold, hvor vennene til kjæresten ikke vil inkludere meg i noenting... jeg har ikke sagt/gjort noe for at dem ikke skal like meg, de er vel bare redd for at jeg er noen steg lenger frem i livet enn det dem er... kanskje de tror jeg er skikkelig kjedelig bare fordi jeg har barn og slikt? Hvem vet, får liksom ikke muligheten til å bli så godt kjent heller når de gjør seg til sånn og heller ikke viser interesse for å bli kjent..

 

Det skal sies at kjæresten min aldri har vært i et seriøst forhold før, så de har vært vant til at han alltid er der liksom... Nå har han plutselig ei til å tilbringe tiden sin med, og det tror jeg ikke de liker så godt...