Noen her som har bodd på et krisesenter...?

[Anonym bruker]

Eller jobbet?

 

 

Eller har noen erfaringer....

 

[Anonym bruker]

jobber på et. Hva lurer du på?

[Anonym bruker]

Ja, jeg har jobbet på et.

Er det noe spesielt du lurer på?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er mange andre der, om man kan få privatliv eller om det er sånn sovesal opplegg...?

Og om det er sånn at det alltid er låste dører?

 

Og om det er lov å ta imot besøk...(tante)

 

Bor i agder....

[Anonym bruker]

Kan ikke svare for andre krisesenter.

 

Men her hvor jeg jobber er det tomannsrom og enkeltrom (med plass til evetuelle barn)

 

Kvinner med barn blir prioritert til alenerom, sånn i utgangspunktet.

 

Vi se helst at møter foregår utenfor krisesenteret da det er på hemmelig adresse, men kan i visse tilfeller tillate besøk.

 

Hvor mange som er der kommer helt an på, noen ganger er det få, andre ganger mange. Noen blir i 1-2 døgn, mens andre mye lengre.

 

Ring krisesenteret du eventuellt ønsker å oppsøke, om ikke annet for en samtale! Det er hjelp å få :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar

Skal tenke på det!

[Anonym bruker]

Jeg bodde på et for en del år siden, å det var ikke sånn sovesal opplegg:) Der var det egne rom med en køyeseng og en dobbeltseng på hver av rommene også noen stoler rundt et lite bord. Egentlig litt som inne på et hotellrom egentlig.

Det var et eget bad til hver av rommene også var det felles stue og kjøkken.

Når jeg bodde på krisesenter så var det ikke tv på rommene så da måtte man sitte i den felles stua, men det er som sagt en del år siden så jeg er usikker på hvordan det er nå.

Besøk hadde vi aldri så det kan jeg ikke svare på desverre, så der tror jeg du får bedre svar av noen av de som jobber på et krisesenter eller som nylig har bodd på et.

[Anonym bruker]

Takk!

Hi

[Anonym bruker]

Jeg tror det varierer litt fra senter til senter.

Der jeg jobbet hadde vi det utrolig fint og "hjemmekoselig". Alle fikk hver sitt rom med tilhørende bad. På rommene var det også tv, et lite kjøleskap og tekoker. I tillegg var det skrivepult, et lite bord og noen gode stoler. Hvis man hadde med seg barn, fikk man flyttet inn en barneseng.

 

Når det kommer til besøk, hadde vi en egen stue hvor man kunne motta disse. Det var ikke lov å ta med besøkende inn til rommet sitt, pga av andre beboere. Det var også kun noen tidspunkter man kunne få besøk, men gikk selvsagt an å spørre om et annet tidspunkt hvis det var noe spesielt.

 

Hvis du føler at du har behov for hjelp fra et krisesenter, men du er usikker, så ville jeg anbefalt deg å ta en telefon først. De fleste som jobber der er kjempe hyggelige, og jeg vet at du vil bli tatt alvorlig fra første stund. Og det er ingen som kommer til å tvinge deg til å dra dit, men de setter nok pris på at du ringer for å forhøre deg om dine muligheter.

 

Lykke til, og husk at du kan få hjelp til å snu om på det som ikke er godt i livet ditt!