Har jeg noe valg? vil gjerne høre erfaringer :)

[Anonym bruker]

Jeg sliter, og har slitt, med en vanskelig svigerfamilie. Min samboers mor og far ble skilt for 15år siden, svigerfar fikk seg da ny samboer og beholdt familiehuset. Barna (min samboer og to yngre søstre) fortsatte å bo hos faren. Moren er ganske spesiell, hun dro fra alt å ville ikke ha noe ansvar.

Det var hun som valgte å være utro å dra.

 

I alle år etter skillsmissen har moren trakkasert faren. Hun har brukt barna mot han, hun har også brukt de som "spioner" for å samle informasjon å bruke mot han. Barna er redd for moren sin, de tør aldri å si henne imot eller si noe som kan såre henne. Hun tyr lett til tårer og er overdramatisk. Hun har tidligere hatt noen oppskværinger med min samboer, hvor hun hyler og skriker på telefonen, for så å legge på, ringe opp igjen å gråte og legge på igjen. Min samboer er en veldig rolig og sårbar person, som ikke turte noe annet enn å nikke og smile.

 

Fra første dag jeg møtte min svigermor, 7år siden, begynte hun å teste meg. Når jeg og min samboer flyttet sammen dukket hun ofte opp unameldt hjemme når hun visste at jeg var alene. Hun begynte å skjelle meg ut for småting. Jeg sa det ikke til noen andre enn min samboer, som ikke trodde på meg.

 

Hun hadde en rolig periode et par år, men jeg har alltid ventet på en ny eksplusjon. Den kom når jenta vår var 10mnd.

 

Hun hadde fulgt etter sin yngste datter (19år gammel) i bil for å se hvor hun skulle. Når hun stoppet utenfor hos oss raste svigermor ut av bilen å skrek og kjeftet, rullgardinen hadde gått ned og det gikk ikke ann å svare! Hun løp inn i bilen, da lukket jeg opp døren å svarte bestemt at det er utrolig urettferdig å være sånn ovenfor barnebarnet!! Hun svarte at barnet ikke skjønte noen ting uansett, så kjørte hun avgårde.

 

I det siste, 6mnd senere, har det vært et HELVETTE uten like. Nå er jeg så sliten og lei av denne dama! Hun får også med seg sine to døtre mot meg. Hun ene ringte her for litt siden å kjeftet på meg fra moren sin.

 

Jeg kjenner begge jentene godt, de høres hjernevasket ut når de snakker på veiene av moren. Min samboer holder seg langt vekke, det er veldig sårende (snakker stadig om det).

 

Gang på gang har jeg fått høre at jeg har tatt fra henne familien hennes. Når hun er i godt humør er jeg "familie" og hun later som at jeg er en av døtrene hennes - på en veldig overflatisk og smiskete måte. Etter stormene hennes som varer et par dager/uker kommer hun å unnskylder seg, jeg er like kald hver gang og lukker ørene i stormen. Men godtar alltid unnskyldningen hennes.

 

Hun får være en farmor og passe sitt barnebarn så mye hun vil, men likevel er hun kjempe sur og gretten hver gang jenta skal til sin farfar. Det er slitsomt å måtte holde det skjult, fordi vi ikke orker hysteriet hennes.

 

Det holder på å renne over for meg. Min mor og svigerfar sier hele tiden at jeg må holde meg kald og ikke bry meg. Men jeg vil gjerne høre erfaringer fra andre med vanskelige svigerforeldre. For jeg vurderer sterkt å "botkotte" denne dama, hun gjør forholdet mellom meg og min samboer vondt.