Sliter max om dagen........Skal,skal ikke flytte fra sambo

[Anonym bruker]

Det har seg slik at min mann for to år siden var fysisk utro med en kollega. Han bortforklarte den gang sannheten. Jeg valgte fortrenge det hele og "tro" på hans bortforklaringer, men magefølelsen min sa noe helt annet.

Etter knapt et år byttet han jobb på en annen kant av byen, og det fikk meg til å slappe litt mer av, men på bakgrunn av den tidligere hendelsen var jeg veldig sjalu og stolte ikke helt på han.

Etter en stund i den nye jobben fikk han mye kontakt med en han kalte venninne. på tros av at jeg flere ganger sa fra at jeg ikke ønsket at de skulle ha kontakt fortsatte han. Meldinger ble sendt tidt og ofte, hvorpå han slettet dem etterpå.(sjekka loggen). et par ganger ringte hun etter at de hadde vært på fest sammen, da gikk han ut for at jeg ikke skulle høre. Det er et halvt år siden jeg konfronterte han med det, da kom også sannheten om den tidligere afæren fram. Jeg sliter med å tilgi og jeg har blitt mer og mer likegyldig til forholdet vårt.

Nå ønsker jeg ikke lenger å dele livet mitt med han, eller jeg vet ikke..

Magefølelsen sier en ting samvittigheten noe annet,

Vi har to små barn sammen og det gjør alt mer komplisert.

Jeg "flytta" ut for to uker siden til søstera mi. Da først skjønte han alvor, og nå bønnfaller han meg om en siste sjangse....sier det aldri skal skje igjen.

Jeg har nå "flytta inn igjen" da vi har blitt enig å prøve til over jul for barnas skyld, i alle fall gjøre julen koslig for barna.

Vi skal i familieterapi neste uke og jeg vet ikke hva jeg skal si.

Når han sier han skal skjerpe seg, føler jeg inni meg at jeg ikke er klar for det over hodet. Men samtidig er jeg redd for å miste han (eller kanskje redd for å bli alene ) jeg vet ikke....

Vi har vært sammen i 14 år, så vi har jo delt et halvt liv sammen. Vi har i bunn og grunn hatt det veldig fint sammen, selv om vi på en måte ha sklidd fra hverandre etter at vi ble foreldre.

Det føles så sykt urettferdig å miste alt rundt på grunn av noe han har gjort

 

 

 

[nattkatta]

Hei anonym!

 

Nå har du vært i familieterapi og ting kan ha blitt litt forandret...

Jeg forstå hva du står og har vært gjennom noe lignende, for noen år siden. Ikke vær redd for forandring! Tenk på hvilken lettelse det blir å få være 100% i seg selv og følelsene sine. Om dere ikke klarer å holde sammen er det jo ikke verdens undergang, men din stor mulighet til å endelig slippe å være mistenksom og sjalu. Tenk å få være helt avslappet i eget, nytt hjem med barna og energien din. Ikke måtte være usikker og ha små forbehold inne i deg, i tilfelle han ikke bare mld m venninna si. Jeg har selv forsøkt å lappe over en sånn erfaring, det var ikke mulig. Noe helt grunnleggende i forholdet var knust. Ferdig med det! Livet er fullt av fine folk og erfaringer som fortjener din tid fordi det kommer til å gi DEG noe tilbake. HUsk at du har barn som skal lære hvordan et godt forhold er og hva man skal forlange av en partner.Du kan ikke hjelpe ungene dine om du ikke tar på deg surstoffmasken selv først!

 

Lykke til fremover også er det flott at dere holder gjennom jula, for et siste (kanskje)hyggelig minne : )