Homofili og psykisk sykdom

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av (de JEG har rundt meg og vet om) at det i noen familier hoper seg opp homofili og psykisk sykdom, altså at det er større sannsynlighet for å ha en homofil bror eller søster dersom du har psykisk sykdom selv, og omvendt. Er bare en tanke ejg har gjort meg...

Kan det komme av uheldige oppvekstvilkår?

[Anonym bruker]

Med tanke på at homofile opp gjennom årene har vært uglesett i mange kretser, og mange av dem har måttet undertrykke legningen, kan det vel tenkes at de dermed også er mer utsatt for psykisk sykdom enn andre. Men har aldri sett noe vitenskapelig belegg for en slik sammenheng.

[Anonym bruker]

Haha,dagens:)

 

 

[Gjest ->>-]

Nei.

[Anonym bruker]

Det er det tåpeligste jeg har hørt !!

 

Tenker HI kommer fra et særs fordømmende miljø, så der er nok sammenhengen...

[Anonym bruker]

Dette er nok beviset på hvor lav intelligens man kan ha og fortsatt være i stand til å lese og skrive....

[3 nøtter til Askepott]

Kjenner HI så jævla mange homofile og familien deres???

[LoveDove]

Jeg har nettopp skrevet oppgave om temaet, og har derfor gjort meg opp en del tanker om det. På 50- og 60-tallet spesielt var det bred enighet om at homofili var en sinnslidelse i seg selv. Selvfølgelig var det mange som ikke sluttet seg til dette synspunktet, og homofile i Norge organiserte seg allerede lenge før dette, men homofili var offisielt regnet som en diagnose i Norge helt fram til 1977 (hos WHO varte det til begynnelsen av 90-tallet!).

 

Jeg vet at en del godt voksne homofile har hatt problemer med å komme ut, nettopp pga det faktum at de er oppvokst i en kultur der homofili var regnet som riv ruskende galt, sykt og dessuten straffbart fram til 1972. Av denne grunn har mange vært deprimerte, og det er fullt forståelig. Hvordan ville du følt deg hvis du ikke med god samvittighet kunne leve ut en seksualitet som lå så naturlig for deg?

 

I min familie er det ingen som mener at homofili er en psykisk sykdom, men jeg vet at det er en del som fremdeles tror det. I den grad det "hoper seg opp" slike synspunkter i enkelte familier, vil jeg tro at dette er levninger fra familiens eldre generasjoner som har lært fra barnsben at homofili ER galt, sykt og unaturlig. I tillegg finnes det en del religiøse som mener at homofili er synd i følge bibelen (men har også kristne og muslimske venner som syns det er helt greit).

 

For å svare på spørsmålet ditt: NEI, det kan ikke komme av uheldige oppvekstvilkår. De fleste homofile jeg kjenner er fra lykkelige kjernefamilier, noen er selvfølgelig også skilsmissebarn. Personlig er jeg bifil og nå i et forhold med en annen bifil jente. Jeg har også vært i et lengre forhold med en mann, men falt pladask for en jente ganske tilfeldig. Jeg er skilsmissebarn, men hun er fra en flott kjernefamilie. Da jeg verken er biolog, sexolog eller psykolog skal kan jeg på ingen måte uttale meg om hvorfor noen er homofile eller bifile, mens andre er heterofile. Det jeg vet er at det ikke kommer av uheldige oppvekstvilkår, og at det ei heller er valgfritt som enkelte tror.

 

Hvorfor uheldig? Hvorfor sykdom? Hva mener du om dette egentlig?

[Eleutheria]

Kjære deg, bildet er ofte laangt mer komplisert enn som så.

 

Jeg er kjernefamiliebarn i ordets rette forstand: Ingen skilsmisser i noen ledd, både jeg og mine foreldre har/hadde søsken, og det har aldri vært noen uoverensstemmelser (med unntak av en noget sær inngiftet tante som ikke har villet ha kontakt med sin ektemanns familie). Jeg har virkelig en fantastisk sammensveiset familie.

 

Likevel har jeg vært både deprimert og slitt med selvmordstanker pga. mobbing på ungdomsskolen. Er jeg psykisk syk av den grunn? Jeg var, men tør påstå at det er noe jeg har lagt bak meg. Nå har jeg det helt fint, mye takket være en herlig familie som alltid har vært der for meg, og har hverken større eller mindre problemer enn de fleste andre.

 

I perioden da jeg var deprimert var jeg sammen med en gutt som var et par år eldre enn meg. Siden har jeg hatt en del mindre seriøse forhold og "flirts" med gutter/menn - til jeg forelsket meg i en jente for godt over et år siden. Det varte ikke mer enn noen måneder, og i noen måneder etter bruddet var jeg happy med å flørte og holde på med gutter igjen - til jeg _igjen_ forelsket meg i en jente.

Hva kaller man meg på godt norsk? Jeg har slått meg til ro med at jeg kan kalles bifil. Jeg forelsker meg i mennesker, ikke kjønn. Jeg kan trives godt med både det ene og det andre, så lenge følelsene er der. Det føltes aldri "feil" å være sammen med gutter/menn, selv om jeg per dags dato har slått meg til ro med at the love of my life sannsynligvis er en kvinne.

 

Hva med resten av familien min? Bortsett fra en bestemor som slet med angst og litt åttat i perioder pga traumatisk barndom (født utenfor ekteskap), og en farmor som selvfølgelig tok det tungt å miste en mann og en sønn i løpet av tre-fire år kan jeg ikke komme på noen som har slitt med noe som kan minne om psykisk sykdom. Ei heller er det noen i min familie - bortsett fra meg - som faller for noen av samme kjønn.

Kan man si at det hopet seg opp i meg, istedenfor i familien? Tror du begynner i feil ende om du tror homofili og psykisk sykdom skyldes uheldige oppvektsvilkår. Homofili/bifili er ikke noe du velger selv - man bestemmer ikke hvem man skal forelske seg i! Det man derimot bestemmer, er hvorvidt man ønsker å leve det ut eller ikke. Har ikke vanskelig for å se for meg noen sammenheng mellom depresjoner og homofili om vedkommende er fra en familie hvor homofili blir sett på som styggedom.

Tror man skal komme fra en ganske fæl familie for at det alene skal utløse psykiske problemer. Det er som oftest flere årsaker til at man blir deprimert. I mitt tilfelle var nok ikke familien en medvirkende utløsende årsak engang, snarere tvert imot. Kjenner selvfølgelig flere med psykiske vanskeligheter, og selv om enkelte av de sannsynligvis sliter fordi de har hatt det vanskelig hjemme (voldelig far f.eks.) tør jeg påstå at flertallet sliter fordi de har opplevd noe traumatisk (mobbing, miste datteren i brann som også ødela hele hjemmet deres med alt av eiendeler og minner, etc). Kjenner også homofile/bifile fra alle mulige familiebakgrunner, så intet mønster der heller ...