Belønnning for oppgaver

[Julie Gjørven, Journalist]

Dette er Julie Gjørven, journalist i Foreldre & Barn og Klikk.no. Jeg skal lage en sak om å belønne barn for prestasjoner, alt fra at de klarer å gå på do selv til at de skårer mål eller får gode karakterer. Har du noen innspill/ meninger eller historier er jeg veldig takknemlig for å få høre om det her inne. Eller du kan sende meg en mail på [email protected].

Hilsen Julie Gjørven

[Gjest]

Mine gutter på 3år og 5år får 5kr dagen når de rer opp sengen, tar opp gardinene og ellers "oppfører" seg fint. Disse pengene bruker de på lørdagsgodt.

Man hører så mye om at man ikke skal belønne barn. Å re opp sengen, ta opp gardinene og "oppføre seg fint" er noe de skal klare uten belønning. Men jeg mener at barn har godt av å stebe etter å oppnå noe. Et bonus her er at de også forstår pengenes verdi.

 

Er det bedre å true med at man ikke får lørdagsgodt om man ikke er snill?

 

Regelen vår er enkel....vær snill mot hverandre.....så får dere penger som skal brukes på lørdagsgodt. Det fungerer veldig flott for oss. Vi henger jo ikke over dem med trussler om at ....nå ryker femmeren om du ikke gjør slik og slik.

 

Guttene mine er sååå stolte når det klirrer i små bukselommer - og vi går i butikken sammen. Tenk...dette er deres penger....de har klart å tjene dem selv. Ofte blir det noen vekslekroner og dem putter vi på sparegrisen.

 

Gleder meg til å lese artikkelen!

 

Hilsen mor på 32år.

[Vipsenmamma]

Min jente på 6 år får 5 kr hver lørdag for å re opp sengen sin hver dag og rydde av bordet etter hun har spist.

Disse pengene putter hun på sparebøssen, men får lov å bruke de til hva hun vil. Hun velger stor sett alltid å spare dem. Pengene fra tannfeen havner også på sparebøssen.

Lørdagsgodt får hun utenom.

[Gjest]

Personlig synes jeg det er en dårlig form for barneoppdragelse å belønne enhver oppgave som barn utfører i hjemmet. De bør heller lære å ta sin del av ansvaret for fellesskapet, som de selv er en del av, uten at det dermed skal kreves belønning i form av penger. At hver enkelt husholdningsmedlem f.eks. rydder opp etter seg selv, bør være en selvfølge, og ikke noe som skal fortjene noen slik belønning. Det får da være grenser for hvor mye markedsøkonomisk tenkning skal dominere alt og alle, selv innenfor familielivet.

[lille sprelle]

belønning er viktig, men det bør stå i forhold til innsatsen og være til å forstå for barnet det dreier seg om. Bruker man det i for stor grad, mister det sin mening og man skal ha "betaling" for alt man gjør her i livet - også de tingene man selv bør stå for.

 

Belønning bør være noe man bruker når ikke annet fungerer.

 

Er du virkelig interessert, så anbefaler jeg deg å ta kontakt med et MST-team (inn under barnevernet) for å se hvordan det også kan brukes for å få skakkjørte ungdommer på rett kjøl.

[Gjest]

Javisst, overfor "skakkjørte" ungdommer kan nok den typen premiering ha sin verdi, som en del av atferdsterapien. Men den typen omsorg bør absolutt ikke innføres over hele linja, dvs som en del av den ordinære barneoppdragelsen.

[Vipsenmamma]

Personlig driter jeg i hva du synes om barneoppdragelse.

 

Jeg kan gi jenta mi alt hun ønsker seg. Hun kan godt få 200 kr dagen for ingenting.

Men jeg ønsker å lære henne at hun må jobbe for pengene. Og siden barnearbeid ikke er lov i Norge starter vi med små ting hjemme.

[Gjest]

Hvis Sofo "driter i" hva jeg mener om barneoppdragelse, må jeg bare konstatere at hun framstår som så frekk og uhøflig at hun selv kunne ha behov for atskille timer med intensiv atferdsterapi. Hvis du bare "driter" i andres saklige argumenter, får du bare la være å delta i offentlige diskusjoner. Det er du ikke moden for.

[Vipsenmamma]

Når ble din høyst personlige mening et saklig argument?

Når ble din mening det eneste rette?

Du kan bare droppe hersketeknikkinnleggene dine.

[Gjest]

Det var da svært så tungnem du var da. Min "høyst personlige mening" ble faktisk argumentert for. Jeg kastet ikke bare ut en påstand uten begrunnelse. Dette er en vanlig måte å opptre på i en diskusjon.

 

For øvrig har jeg ikke sagt med et eneste ord at min mening er "den eneste rette". Derimot forventer jeg et minstemål av saklilghet fra din side, kanskje også en smule forsøk på argumentasjon. Men jeg ser at det er forgjeves. Over og ut med deg og dine tåpeligheter.

[Vipsenmamma]

Stakkars deg - du er faktisk helt motbydelig. Det må være vondt å vite.

[Gjest]

Jeg skjønner at det var et hardt slag for Sofo å bli møtt av motargumenter. At jeg dermed også framstår som "motbydelig" for henne, bekymrer meg mindre.

[♥ strikkemor ♥]

Hos oss har me hatt klistermerkebelønning på enkelte ting, og det har eg veldig gode erfaringar med. =) Hos oss hjelper 4-åringen masse til og synest det er stor stas! Dette gjer ho utan noko belønning ex: rydde etter seg etter måltid, rydde leker frå andre rom til stua, all påkledning sjøl, hjelper til med oppvaskmaskina og bretter samen kluter. Sikkert mange andre ting og, men for all del ikkje alt dette heile tida. Nåken ting gjer ho fast kvar dag og andre ting når ho vil. Fungerer beldig bra!

 

Så til klistermerkebelønninga. Eg har delt eit ark inn i ruter ca 8 x 4. I siste rute i kvar rad har eg teikna belønninga (kjøp av et blad, is, bibliotekbesøk, kino, tyggis ol) For kvar gong ho fortjener belønning, får ho eit klistermerke, og når raden er full = premie. Dette har fungert suverent! Starta enkelt med bare 4 ruter før premie og har utvida etterkvart. Akkurat nå får ho klistermerke for å ha sove heile natta i eiga seng - det har vore ein kampsak her i heimen før, men nå går det kjempefint! Me brukte også dette under pottetreninga. Satta ho seg på do og det førte til et eller anna resultat, blei det klistermerke =) Har også brukt det på rydding av eige rom.

 

Erfaringa mi er at etter ei stund blir klistermerka heilt glømt ut, og gode vaner er innarbeida =) belønner ikkje bare for å belønna =)

[Lemonia]

Her er jeg faktisk enig med den kåte nabofrua. Jeg har aldri forstått dette med å gi ukepenger eller belønning for ting som burde være en selvfølgelig del av et familieliv. Alle er med og roter og alle skal være med å ordne opp etterpå. Tydelig at mange familier oppdrar barn som etterhvert ikke kommer til å gidde å løfte en eneste finger uten at de får noe for det. Man kan fint lære barn verdien av penger uten at man må belønne helt elementære ting.

[♥ strikkemor ♥]

Eg meiner nå det er heilt greit i ein overgangsfase, og ein slutter med det når det ikkje er behov lenger. Det som hjelper kvardagen til den enkelte, må jo vera greit tenke eg. Eg ser ikkje heilt den at ein får bortskjemte ungar på den måten - det er jo alt etter kossen ein gjer ting det og sjølv er bevisst. Men klart det kan gi konsekvenser om ein ikkje har tebkt gjennom det ein gjer.

 

Litt farlig å skjera alle over ein kam syns eg. Svært sjelden verden er svart/kvit..

 

[3småtroll♥]

Vi har prøvd mange forskjellige belønningssystemer her i huset.

 

Vi er der at det å rydde opp etter seg, bære tallerken sin av bordet, re opp sengen og generelt hjelpe til om de blir spurt, er en del av det å være en familie, og vi belønner ikke med goder for slike ting.

De får selvfølgelig positiv tilbakemelding når vi syns de er flinke, men det er ikke slik de tjener ukepenger;)

 

Vi har jo 3 barn, men det er bare de to eldste som får faste oppgaver og mulighet til å få ukepenger. Lilleknott på 2,5 bryr seg ikke om slikt enda:)

 

Her har vi en tavle med jentenes navn på og en rute for hver dag.

På søndagene setter vi oss ned sammen og ser på hvordan uken som kommer blir.

Jeg jobber ikke fullt, så de dagene jeg er hjemme er det enten små eller ingen oppgaver.

De dagene jeg er på jobb pleier eldste å få i oppgave å gå en tur med hunden vår når siden det er hun som er først hjemme.

Nå er det bare 1 år mellom jentene våre, men vi prøver å la eldste få litt "større" oppgaver enn søsteren slik at hun får følelsen av faktisk å være størst...

Andre oppgaver de kan få i løpet av en uke er å dekke bordet, henge opp klær med meg, rydde av bordet, "vaske" på rommet sitt (de får med en klut og såpevann så vasker de over bord og hyller)

Etterhvert som oppgavene er gjort får de en magnet på rette dagen, og om alle oppgavene er gjort får de 50 kr. Det er penger som skal brukes på lørdagsgodt og resten spares:)

 

I perioder der vi har hatt problemer med noe spes. så har også denne tavlen fungert fint.

Hadde feks en periode der de fikk en magnet for hver gang de bærte ut skittentøyet sitt, satt skolesekken på plass og slike ting som ofte ble maset på (og aldri gjort)

Da var avtalen at de måtte ha en magnet før de kunne se på tv, spille ds eller sitte på pc. På den måten slapp jeg å mase, barna ble motivert og alle var fornøyde:)

 

Så jeg er egentlig for belønning, men ikke for alt og ingenting. Enkelte ting syns jeg at barn faktisk skal lære seg at man gjør uten å måtte få belønning for.

[blond]

Som hovedregel bør ikke barnet belønnes med mer enn skryt, med mindre foreldrene vil nøre opp om materalisme og egoisme. Det er altfor mange unger som lider under foreldrenes svake økonomiske situasjon og som ikke får det de trenger. Derfor bør vi oppdra våre barn til å være fornøyd med seg selv som de er. Og ikke presterer bare for premien.

[Gjest Filifjonka]

Jeg er enig med Blond og nabofrua, jeg syns at barn bør lære seg å utføre et minimum av oppgaver i hjemmet uten å belønnes for det. Før eller senere skal disse barna bli voksne og flytte for seg selv. Det er vår jobb som foreldre å forberede dem på at det innebærer både ansvar og plikter, og også lære dem hvordan dette skal gjøres. Jeg er min mor evig takknemlig for at hun lærte meg grunnløeggende husarbeid, som gulvvask, klesvask, rydding og matlaging.

 

Jeg mener også at barn bør læres opp til å legge ting på plass etter seg uten videre. De skal da ikke belønnes for at de lot være å slenge jakka på gulvet, men hengte den opp.

 

Imidlertid ser jeg at belønningsskjemaer med klistremerker kan være en god hjelp til å snu en dårlig trend, og mine barn har fått ukelønn fra en viss alder. Men da krever vi litt hjelp fra dem utenom faste plikter av og til.