Dere som har vært i samtale ang keisersnitt.........

[Anonym bruker]

Jeg har født 4 ganger. 3 ganger har vært vakuumfødsler. Den 4.fødselen var et veldig fortidlig født barn med mye sykdom.....Han lever ikke lenger.

En av fødslene var også ut uoppdaget tilfelle av stjernekikker/pannefødsel. Hadde de visst det hadde jeg aldri fått født normalt sa de etterpå.

I tillegg til dette satte de vakuumkoppen feil på barnet. Den ble satt delvis over øyet, så det kunne gått riktig så galt.

 

Nå har jeg lest masse om vakuumfødsler og oppdaget at det er mange mulige komplikasjoner i den forbindelse. Føler det er rimelig stor sjanse for nok et vakuumtilfelle denne gang og det føler jeg ikke er verdt å ta sjansen på. Derfor vil jeg gjerne ha keisersnitt.

 

Jeg kan fortelle at jeg ikke er redd for å føde normalt. Tvert imot synes jeg det er utrolig trist å eventuelt måtte gå glipp av den smerten og opplevelsen det tross alt er å føde normalt. Kunne gjerne født 10 barn til. Ønsket om å oppleve en fødsel til er veldig sterk. Men jeg føler liv og helse MÅ komme først. Jeg er heller ikke blåøyd. Jeg vet at et keisersnitt tross alt er en operasjon med alt det det kan innebære, men synes at det er en mere kalkulert risiko enn å gå i naturlig fødsel.

 

Nå er jeg engstelig for å ta samtalen med sykehuset. Vet at man omtrent blir halshogd med en gang man nevner ordet keisersnitt. Mulig det hadde blitt lettere hvis jeg gråt å bar meg, men jeg er ikke typen som vil fake noe, eller spille skuespill og jeg er sterk psykisk så jeg vil nok kanskje ikke ta til tårene.

 

Jeg skulle gjerne høre deres erfaringer ang dette. Hva sa dere? Hva sa de osv?

 

Veldig takknemlig for svar )

 

 

[Anonym bruker]

Hadde bare født engang tidliger. Ble først prøvd tatt med vakumm, deretter tang, ingenting hjalp. Endte med ursnitt. bl.a.

Jeg var som deg etterpå. Ikke redd for å føde akkurat. Men barnet vårt og jeg døde nesten i fødselen. Og barnet ble skadet (er helt bra igjen nå)

 

Men uansett i samtalen sa jeg bare kort at pga siste fødsel ville jeg ha KS pga at jeg følte det var det beste for oss. Og hun spurte da om fødselen, fortalte kort og saklig hva som hadde skjedd. Hun bladde deretter litt i journalen min. Og sa bare : "Ok, da setter jeg deg opp på ks"

 

Dette var st. olav...

[Anonym bruker]

Hei du

Det er trist at du har hatt tøffe fødselsopplevelser. Jeg føler veldig med deg og skjønner godt at du vil ha ks nå, om ikke for deg så for barnets skyld.

Jeg har seteleie og potensielt stort barn, men har ikke vært på samtale på sykehuset enda. Derimot har jeg snakket både med fastlege, jordmor og "uoffisielt" med leger på sykehuset, og samtlige har faktisk vært positive til ks selv om jeg ikke har vært verken redd eller på gråten. Jeg har alltid vært veldig saklig av meg og har derfor rolig argumentert både for og imot ks og vanlig fødsel i disse samtalene, og de virker som om de har satt pris på det fremfor at jeg hadde kommet busende inn og sagt noe sånt som at "Jeg vil ha ks for det er min rett", eller lignende (uten å forsøke å angripe noen her, dette er bare min erfaring).

 

MItt råd er egentlig så enkelt som at du leser deg opp på ks og stiller informert til samtale, så de kan se at du har veid for og imot og at du stiller med et godt grunnlag for å ønske det du gjør.

Jeg vil uansett tro du stiller som en sterk kandidat pga dine tøffe fødsler, og jeg personlig tror nok leger tar deg mer seriøst om du kan argumentere for dine ønsker og valg fremfor å sitte som en hikstende geleklump. Nok en gang: Ikke noe forsøk på å rakke ned på de som er redde her! Men man skal aldri undervurdere overbevisningen som ligger bak et informert valg.

 

Håper det ordner seg for deg, og at du får ditt keisersnitt. Det synes jeg du bør!

[Anonym bruker]

Ursnitt? Hva er det for noe?

[Anonym bruker]

Det er ikke riktig at man alltid blir hogget hodet av... Pga tidligere traumatiske fødselsopplevelser opplevde jeg denne gangen fra sykehusets og jordmødres side at de nesten antok som en selvfølge at jeg ville ha ks(noe jeg ikke vil). Så jeg føler faktisk at jeg argumenterer for å få føde vaginalt... Det er ikke alltid lurt å være forutinntatt:)