Reese Skrevet 24. november 2010 #1 Skrevet 24. november 2010 Andre enn meg ? 5 uker igjen, og blir bare mer å mer skemmende... Har ks med første (planlagt av spes grunner) og ønsker å glede meg. Ser jo fram til å møte lillejenta men redselen for at noe skal gå galt er der jo.. noen andre? hva er dere redde for?
Gjest Mentha♥med kul på magen♥ Skrevet 25. november 2010 #2 Skrevet 25. november 2010 For min egen del er jeg mest redd for at jeg ikke skal få innvilget KS om ikke lillegutt snur seg. Prøver å ikke tenke så negativt på fødselen, men merker jeg får sommerfugler i magen når det slår meg at det bare er 6 uker igjen.. Tror vi alltid vil være spente og engstelige før en fødsel, det er tross alt en situasjon vi aldri vil få helt kontroll over, og uforutsette ting kan alltid skje. Men i majoriteten av fødselene går jo alt veldig bra, og alle er friske og fornøyde etterpå Vi får prøve å fokusere på det!
AnonymeAnine Skrevet 25. november 2010 #3 Skrevet 25. november 2010 "Alle" gruer seg til fødselen men de fleste glemmer vel redselen når de er midt i det. Det er klart mye kan gå galt men mest sannsynlig går jo alt veldig, veldig bra. Prøv å fukuser på at du snart får se babyen din:-D
4.barnimagen Skrevet 26. november 2010 #4 Skrevet 26. november 2010 Ikke fokuser på hva du/dere er redd for. Litt spenning har vi vel alle i kroppen, men prøv å tenke på hvor fin denne opplevelsen er. Jeg har født 3 barn og nr 4 kommer i februar. Jeg gleder meg til denne fødselen også. Første fødselen visste jeg ikke så mye om, så da bare skjedde det som skjedde. Og når man får den lille lagt på magen er jo alt glemt. Om jeg ropte 20 min før at dette skal jeg ALDRI gjøre mer, så er jeg nå på vei til å gjøre det for 4.gang:)) Heldigvis får vi føde på sykehus der vi har flinke folk som jobber. De tar imot barn hele tiden. De er der for å gjøre denne opplevelsen til alt annet enn skremmende, og de er erfarne, både sykepleiere, leger, jordmødre og barnepleiere:) Det jeg tenker på før hver fødsel er: Lurer på hvor lang tid det tar før jeg får babyen i hendene mine denne gangen? Jeg har heldigvis kortet ned tiden på hver unge, og sist tok det 6-7 timer etter jeg kom på sykehuset. På fødsel nr 1 hadde jeg nesten ikke lest noe og heller ikke vært med på noe svangeskapskurs, Jeg lå der med veer og trodde jeg skulle ligge sånn til babyen skled ut. Såååå plutselig kom pressriene og jeg ropte: HVA I ALL VERDEN ER DET SOM SKJER? JEG STYRER IKKE DETTE!!! HJEEEEELP!!! Også fikk jeg til svar var det var og skjønte at dette betyr at det nærmer seg slutten. Så nå er det det store jeg venter på på fødslene mine. Komme seg opp til ca 10 cm åpning og kjenne at kroppen tar over for at vi skal bli ferdig med fødselen.... Og DEN herlige følelsen når man kjenner babyen kommer ut og du vet du er ferdig. Helt FANTASTISK:)) Jeg gleder meg, men er spent også. Jeg hadde lygd om jeg sa noe annet. Men håper og tror at det nok en gang skal bli en flott opplevelse selv om jeg tenker hver gang at dette er siste:)) Lykke til! Og husk: Blir det for mange skremmende tanker i hodet ditt, så ta det opp med en jordmor som kan hjelpe deg ved å prate med deg. Det kan være lurt:))
mamma til lillingen Skrevet 26. november 2010 #5 Skrevet 26. november 2010 Har knappe 5 dager igjen til terminen, men for ca 2 uker siden begynte jeg å glede meg til å få det overstått. Tror det er en naturlig reaksjon å være nervøs, men uansett om man ikke vet hva man går til, så vet kroppen hva den skal gjøre. Tror man bare må senke skuldrene, puste ut og høre på kroppen. Slå av tankene, rett og slett. Det jeg var redd for i begynnelsen var smertene. Man vet jo at det kommer til å gjøre vondt, men man vet ikke hvor vondt. Noen sier det ikke er så ille, andre grøsser bare de tenker på det, så tror ikke man skal ta sorgen på forskudd.
Tulla med tre små Skrevet 26. november 2010 #6 Skrevet 26. november 2010 Hei! Jeg gleder meg til fødsel nr 3 jeg. (Som jeg gjorde med de to forrige.) Føder hjemme, føler meg trygg og ivaretatt av jordmor som er med. Mitt beste råd til deg, er å skaffe deg så mye kunnskap som overhodet mulig om hva som skjer under fødselen, sånn at du vet hva kroppen holder på med når det endelig starter. Når fødselen så er i gang, må du bare lene deg litt tilbake, droppe kontrollen, og tenke at dette vet kroppen best selv hvordan den skal løse. Slapp av. :-) Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå