Hvordan bli en BEST mulig bonusmor?

[Anonym bruker]

Har sett på så mange av innleggene her inne, og det florerer alt for mye negativitet rundt temaet. Kan vi ikke heller vinkle det litt annerledes, og kanskje komme med innspill om hvordan gjøre hverdagen enklere for alle? I mitt tilfelle har jeg 2 bonusbarn og så har vi en felles på vei. Jeg ser på min rolle som bonusmamma som følgende:

 

1. Bonusbarna har allerede en mor som elsker dem over alt, min oppgave er å få barna til å trives best mulig når de er hos sin far.

2. Jeg skal knytte gode bånd, minner og lage gode tradisjoner sammen med barna. De er en stor del av min hverdag også, selv om det ikke er jeg som har født dem.

3. Jeg skal vise respekt for barnas biologiske foreldres ønsker, men kan selv sette en standard for hvordan vi vil ha det i "vårt" hus.

4. Jeg kan ikke elske bonusbarna like høyt som ett eget født barn, men gir ikke uttrykk for det. Når alle barna er "hjemme", får alle barn like mye oppmerksomhet, så får heller mitt barn få litt ekstra oppmerksomhet når halvsøskene er hos sin mor, likens som de får hos sin mor.

5. Alle er involvert i avgjørelser som aktiviteter, ferier osv, men vi voksne har siste ord.

6. Jeg skal aldri si noe ufint eller uttrykke noe negativt til barna om deres biologiske mor, de forguder henne og det er naturlig.

7. Jeg må innse at alt ikke kan være perfekt, og får leve med det.

8. Jeg vil behandle mine bonusbarn på samme måte som mitt eget.

9. Jeg må belage meg på å "svelge en del kameler" når det gjelder komentarer og raseriutbrudd, jeg (og far) er tross alt den/de voksne, og bør "tåle" mer.

 

Noen som har noe mer å komme med, eller andre ting man bør tenke over som "bonusmamma"? Spent på hvordan ting blir når lillesøster eller lillebror kommer...

[Anonym bruker]

For et flott innlegg!! Kjempe gode "regler" du har tenkt ut!! Skal virkelig legge de på hjertet! Nesten så man burde skrive de ut å henge de opp et sted så man blir påminnet disse reglene med jevne mellomrom! Virker som du virkelig har kommet langt som bonusmamma! Du har helt rett i at det er lurt å vinkle ting annerledes.. Jeg har ofte vært veldig negativ på min rolle som stemor, da jeg syns det var vanskelig å finne min "rolle". Hvorfor kan jeg ikke heller tenke på de positive tingene, som at jeg feks har en mann som har vært kjempe flink til å ta meg med i alle avgjørelser rundt hans barn? Jeg har masse å lære av deg ser jeg! Takk for de fine reglene!

[Anonym bruker]

Synest 6 og 7 var de beste reglene utfra min erfaring. Synest også det er greit å distansere seg litt, da får de litt ekstra tid med pappan og det er ok.

[Anonym bruker]

Kjempefine tanker om dette.

For meg var det viktigste alltid et annet bud, vi kan kalle det nr 10: se dem som de individer de er og bli kjent med dem som nettopp det.

 

For da jeg begynte å nærme meg dem positivt, som enkeltmennesker, da ble jeg glad i dem og de ble glade i meg, på ordentlig. Og det var grunnlag for å kunne gjøre alt det andre på lista...

[Anonym bruker]

Ja det var en god tanke 02:27

Skal ta med meg det rådet også

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg synest det var så gode regler alt sammen der. Dere tenker sikkert at noen må jo alltid være negative, men det er ikke det som er saken. Jeg har vært stemor til tre i 10 år nå, og har absolut lært mye på veien. Det er godt mulig at disse reglene passer for deg, men de passer nok ikke for alle. Mine erfaringer er på flere punkter temmelig annerledes.

 

Jeg er fullt ut enig med :

2. Jeg skal knytte gode bånd, minner og lage gode tradisjoner sammen med barna. De er en stor del av min hverdag også, selv om det ikke er jeg som har født dem.

6. Jeg skal aldri si noe ufint eller uttrykke noe negativt til barna om deres biologiske mor, de forguder henne og det er naturlig.

7. Jeg må innse at alt ikke kan være perfekt, og får leve med det.

 

Ellers mener jeg at man ikke nødvendigvis skal behandle likt, stebarna vet at det er annerledes mellom mor og barn, det kjenner de også på selv i forhold til meg og i forhold til sin mor. Man trenger ikke å ha som utgangspunkt at man skal behandle likt, men heller fokusere på ditt punkt nummer to, om å knytte gode bånd, minner og lage tradisjoner. Lage selvstendige forhold som er gode og sterke!

Jeg mener også at man ikke skal svelge kameler, man skal derimot ha klare greiser på hva som er akseptert og hva som ikke er akseptert. Man skal ikke tåle ting fra barn, man skal derimot være temmelig klar på hva som er rett og galt. Dette gjelder alle barn, egne såvel som andres. Jeg mener ikke at man skal slå hånda av noen fordi om de trasser, men jeg mener temmelig sterkt at man skal ikke bare la ting passere, godta ting, det blir bare helt feil. Som voksen bestemmer vi hvor skapet skal stå!

Nummer 3 er mer eller mindre umulig, man kan ikke vise respekt for andre sine regler, men samtidig innføre sine egne. Vel i noen tilfeller kan man det, men det er helt unntaksvis.

[Gjest Antarctica]

Man kan vise respekt for andres regler ved å si "Ja, jeg veit du får lov til det hjemme hos mamma, og hun bestemmer akkurat hvordan hun vil ha det der. Men her får du det ikke."

 

Å ikke vise respekt er å si "Fysjom, det der er noe riktig svineri, hvem er det som har lært deg opp til å gjøre sånn? Her skulle skadedyrkontrollen ha vært og sett, make til sjusk altså!!!"

 

Da blir det ganske ekkelt for barnet; ikke sant, fordi det hun/han gjør er noe som en annen forelder sier er helt OK.

 

Å behandle likt betyr ikke nødvendigvis heller "å late som at alle er mine egne barn, og spille kose-liksom-mamma for å bygge bro over en kløft". Unger gjennomskuer falskhet, og veit godt hvem som er mamma og hvem som ikke er det. Men unger merker også hver minste forfordeling som tilgodeser en annen enn dem selv. De merker fort om det er et A-lag og et B-lag i huset, og det skal man ikke tillate seg.

 

Jeg merket det godt en sommerferie da stesønn hadde med seg lommepenger, min sønn hadde det ikke. I lekebutikken betalte jeg for noe som sønnen min ville ha. Det reagerte stesønnen min sterkt på. Jeg kom opp i en forklaringsfelle med at "jeg visste han hadde med seg x antall kroner å handle for selv". (Det hele ble ytterligere komplisert av at en fetter også var med oss, med helt eget budsjett...)

 

I ettertid tenker jeg at også sønnen min burde ha fått noen lapper i lommeboka og ingen vokseninnblanding. Men min stesønns biomor hadde atskillig bedre råd enn meg, der og da, så hun satte liksom standarden med hvor mye de kunne få. Jeg hadde aldri gitt en 7-åring så mye penger rett i handa før.