Gå til innhold

Løsaktig eller bare DUMMMM????#&%¤&%


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fy faen så forbanna jeg er... det koker inn i meg. Jeg fikk telefon for en time siden, det var min søster, hun ringte fra sykehuset. Hun sa at hun skulle under narkose....for inngrep spurte jeg? Plutselig spiller hun dum som vanlig....:" Jeg forstår meg ikke på disse legene, de forteller meg om noe jeg ikke var klar over". Jeg bare ok, hva da spurte jeg. " Jo de mener at jeg var gravid, men mistet det og har gått med rester i mange uker". Åh, igjen tenkte jeg inn i meg.

 

Ok før dere dømmer meg for at jeg blander meg opp i hennes private sak vil jeg si litt. Dette er min lille søster, men hun er 27 år gammel og har et barn på 3 år. Hun har aldri jobbet i sitt liv og har bodd hjemme hos mamma hele tiden. Først frem til 4 år siden da hun giftet seg, men så flyttet hun hjem igjen gravid etter endt ekteskapet, ekteskapet varte i noe måneder pågrunn av mange problemer fra hennes side. Hun pleide å snike seg ut og være borte fra barnet ett døgn eller mer. Nå er ikke vår mor i livet lenger, og jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil passe på ungen. Dette er det 4. eller 5. abort jeg hører om til sammen, spontane og selvbestemte. Hun ble gravid med forskjellige menn når dette skjer. Aldri i fast forhold.

 

Mitt poeng er, vi kommer fra et miljø der alle kjenner alle og det går så mye stygge rykter om henne som hun bryr seg om. Hun gråt her om dagen og sa at hun er lei av alle som snakker om henne og disse mennene som hører på ryktene som ikke vil ha fremtid med henne. Hun sa også at hun ikke har noe venniner lenger siden ingen vil vare venn med henne. Jeg ba henne drite i alt og alle. Gå tilbake på skolen eller søke jobb....men nei da. Hun mener at hun ikke har det bra psykisk, men når jeg ber henne gå til fastlegen eller psykolog sier hun nei. For da må hun slutte med drikkinga for det kan hun ikke blande med antidepressiva.

 

Det irriterer meg at jeg lar henne gå inn på meg på denne måten. Hun skulle først komme til meg etter utskrapningen idag, jeg sa greit. Hun ringte igjen nå for å si at hun henter barnet fra barnehagen og kommer snart jeg sa greit, men stemmen min var litt rar.... HVA FORVENTER HUN? FEST? Jeg får plutselig melding etter det der det står: Vet du hva, jeg drar hjem til meg selv, ringer deg senere. Hun vet hva det gjør med meg. Jeg får så dårlig samvittighet. Og det verste jeg vet om er at hun er sint på meg eller tenker noe vondt om meg. Jeg forstår ikke hvordan jeg har havnet i en slik situasjon, der jeg er den eneste som bryr meg om henne. Vi er mange søsken og ingen andre vil ha noe å gjøre med henne, de mener at hun er fortapt. Hvorfor bryr jeg meg om henne så mye? Jeg har prøvd å hjelpe henne på alle måter, men hun vil ikke.

 

Jeg vil skrive brev til henne...men vet ikke hva jeg skal si. Skal hun ha sex bør hun beskytte seg, hun bør få seg jobb. Og hun bør ikke ha sex med menn hun ikke er i folhold med. Hun har menn hos seg hele tiden, de drikker og sånt. Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke.Jeg bare mener at det er på tide å vokse. Jeg er bare 3 år eldre enn henne og jeg får vondt i hjertet av problemene hennes. Jeg har barn og mann jeg må ta meg av, trenger ikke en stor baby. Hun sier bare mye dritt til meg når jeg snakke med henne om slike ting, hun sier at hun ikke trenger meg. Da blir jeg lei meg, og hun vet det. Jeg er sååå utrolig glad i henne, men det har gått så mange år og alle har gitt opp. Jeg klarer ikke å gi opp, hun trenger meg og jeg trenger henne som søster. Hun har gått gjennom mye, mye vondt i livet. Ting jeg ikke har opplevd... Ikke som barn, hun har hatt et godt barndom.

 

Jeg måtte bare få ut dette siden jeg ikke kan fortelle til noen andre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sikker på at søsteren din ikke har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen???

 

Skrev du at du ikke vil ta vare på tanteungen din eller misforstod jeg det?

 

Denne oppførelsen til søsteren din er veldig typisk dersom man er blitt misbrukt. Du bør støtte henne nå. Det lyser langt igjennom at du har stor omsorg for henne. Og hun trenger deg. Selv om hun skyver deg unna. Hun føler at hun ikke er verdt å elske.

 

Skjønner godt at du trenger å få det ut. Det er veldig energikrevende og frustrerende å ha slike i omgangskretsen. Og klart du bryr deg, det er jo søsteren din...

 

Hun burde også undersøkes for borderline.

Skrevet

Er hun blitt utsatt for noe er det etter 13 års alderen. Vi har vært veldig knyttet frem til da og vi var bare 4 i familien. Det har skjedd veldig mye med henne som sagt, men det er etter at hun ble 16 år.

Jeg prøver å hjelpe henne så godt jeg kan, og jeg elsker henne over alt i velden. Ja jeg passer ikke ungen når hun er ute og fester i et døgn, tro meg jeg vet hva jeg snakker om. Jeg er der for dem når hun skal gjøre alt annet.

 

For å være ærlig så vet jeg ikke, men jeg prøver å forstå henne. Hun skyver meg ikke bare, men snakker sååå ovelegen at man ikke kan se gjennom. Jeg er sliten og lei av å prøve å fikse henne. Hvem kontakter man i slike situasjoner? Jeg er så fortvilet og det går ut over meg. Jrg skulle lese til eksamen jeg skal ta imorn, i stedet sitter jeg her og gråter...

 

 

Skrevet

Det høres ut som hun har helt rett i at hun ikke har det bra psykisk.

 

En ide kan være å forklare henne at å kontakte lege om psyken ikke betyr at man automatisk settes på antidepressiva, og å tilby henne å bli med til legen.

 

Hvordan har treåringen det hos denne moren?

Skrevet

Uff, synes ihvertfall det er godt å vite at hun har en søster som oppriktig bryr seg! Jeg lurer også på hvordan tre åringen har det hos en sånn "ustabil" mor? At hun nekter å gi opp drikkingen og hopper fra mann til mann tyder jo på at hun ikke har det bra..

Skrevet

Hun er en god mor, veldig flink med barnet. Vi treffes hver uke så dette er ikke noe som påvirker henne 24 timer. De har det bra generelt. Hun føler seg alene med barnet, sviktet av faren, jeg merker at hun noe ganger føler seg fanget. Hvordan havnet hun i en slik situasjon? Det er bare det at en smart person med verdiene hun har bør ikke være i en slik situasjon. Hun er pen og veldig overlegen, derfor tror de fleste at alt det hun gjør gjør hun fordi hun vil det, men jeg vet det er mer i det. Derfor har jeg aldri dømt henne, men jeg er ikke så mye eldre enn henne og jeg synes dette er for mye ansvar for meg. Men det er mitt valg, jeg er glad i henne og vil alltid være der for henne. Hun må forstå at det er alt jeg kan gjøre for henne, jeg har ikke ansvar for henne, men er der for henne.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...