Å tilgi utroskap - en evighetsprosess?

[Anonym bruker]

jeg var utro. For fem år siden. Var kanon dritings (drakk tequila for første - og siste gang) Husker ikke hvordan opptaktene til det var engang. Bare befant meg plutselig på en sofa med en fyr. Brøt av tvert, dro hjem og fortalte hva jeg hadde gjort. Et helt forjævlig ting å gjøre. Jeg har ikke noen ting å si til mitt forsvar. Trass det noen av dere mener om at man ikke elsker den man er sammen med når man er utro, så stemmer ikke dette for meg. Elsket mannen min, dypt og inderlig. Var beintøft å skulle innse at jeg faktisk var et menneske som var i stand til å gjøre noe sånt mot et annet menneske. Jeg trodde jeg var et bra menneske, men måtte jo revurdere tankene mine om meg selv. Mitt eget selvbilde ble knust... for jeg trodde ikke jeg var "en sånn".. jeg pleide å hate "sånne".. og hater "dem" ennå. Dermed hater jeg meg selv.

 

Mannen min valgte å tilgi meg. Vi har barn.

 

jeg la meg helt flat. han fikk full tilgang til telefon, epost og alt annet jeg måtte foreta meg. Jeg har ikke vært ute uten manne min på fem år (som i venninnefest, hyttetur med venninner osv) Jeg har blitt vant med å rapportere hvor jeg befinner meg til enhver tid ca hver 30 min. Jeg har funnet meg i å bli kalt hore, ludder, fitte osv. når han føler det for godt. Jeg har funnet meg i tredjegradsforhør til enhver tid. Jeg har funnet meg i å kutte kontakten med alle mine mannlige venner. jeg har funnet meg i at mannen min ikke tolererer at jeg snakker med mannlige kollegaer om jobb. Jeg har gjort alt i min makt for å bevise at jeg kan stoles på..... og nå... nå er det ikke noe mer igjen av meg. Jeg er fortsatt glad i ham, men jeg føler meg fengslet, kvalt. Jeg ser ikke lys i enden av tunellen... kommer han noen gang til å stole på meg? Kan man leve i et forhold der man ikke blir stolt på? Kan man leve hele livet i overvåkning? Hvor mye er det fortjent at et utro menneske skal tåle? Hvor mye skal en staffes? Når er soningen ferdig?

[Anonym bruker]

Det virker ikke for meg som om du er tilgitt ei heller kommer til å bli det noen gang... Dette er blitt et maktmisbruk fra hans side og kanskje du burde vurdere å komme deg ut?

[Anonym bruker]

Dette er ikke bra. Tror nok dere bør gå fra hverandre. Du vil jo bli helt kuet og ødelagt. Nei kom deg for deg selv en stund. Dette er ikke bra.

 

Stakkar deg.

[Anonym bruker]

Dette må du snakke med ham om. Omgående!! Han valgte å tilgi deg, men har tydeligvis hatt problemer med å stole på deg igjen. Og du har tillatt denne overvåkningen som er ganske syk.

 

Dere har kjørt dere skikkelig fast, men snakk med ham om det. Du må få friheten din tilbake, og hvis han ikke kan slakke på tøylene så er alternativete at du en vakker dag ikke orker mer og bryter ut av forholdet.

[Anonym bruker]

Høres ut som tiden er inne for deg til å sette ned foten... Da skulle det ikke forundre meg om maktforholdet snur,ja...

[Anonym bruker]

Har forsøkt å snakke om det og da blir han enten misstenksom fordi han tror jeg har en plan om å være utro. Og de gangene jeg sier jeg snart ikke orker mer tar han det som et tegn på at han har rett, at jeg ikke er til å stole på (at jeg vil gå fra ham) Og aller helst at jeg ikke orker mer fordi jeg "har funnet en annen"hi

[Tante Blås Squaw]

Han må velge; enten tilgi og bli ferdig med det, eller samlivsbrudd. Sånn han holder på nå er ikke sunt for noen av dere.

 

En annen ting - hadde dette hendt oss, dvs at gubben her hadde gjort det du hadde gjort, hadde jeg sikkert blitt forbanna, sur, såret, oppgitt og en masse annet. Men jeg hadde klart å tilgi og bli ferdig.

 

Folk har tilgitt hverandre LANGT verre ting enn ditt feiltrinn.

 

Å kalle partneren sin for fitte, ludder og hore er totalt uakseptabelt.

[Anonym bruker]

Som ho over her sier "Å kalle partneren sin for fitte, ludder og hore er totalt uakseptabelt. "

 

Jeg skjønner at det er vanskelig å tilgi til tider men han har jo tatt det valget så kan han ikke holde på på den måten han gjør. Høres ut som han har valg tå bruke dette til å kontrollere deg fullstendig.

Ingen skal måtte leve slik du gjør for det høres ut som et fengsel og 5 år etter. Nei dere har kommet inn i et veldig usunt rundans.

 

Du må bestemme deg for at han heller får tro at du går fordi du har møtt en annen om du ikke orker mere.

Du kan jo ikke finne deg i allt mulig og bli i et forhold fordi han ikke skal kunne si at han hadde rett. Om han hadde det eller ikke.

 

Sett foten ned, en viss åpenhet bør det selvfølgelig være. men å ikke kunne snakke med en mann eller måtte raportere hvert 30 min er helt uhørt. Og at han kaller deg slike ting er ikke akseptabelt samme hva du har gjort.

Dette er hverken sunt for han eller deg, og om han ikke klarer å slakke tøylene så MÅ du gå. Han har all for mye makt over deg og ditt liv nå.