Han vil ikke ha flere barn, jeg vil, gå fra ham

[Anonym bruker]

Vi har ett barn fra før. Jeg skal ha ett til (i den grad jeg er i stand til å bli gravid) Vi har vært gift i 6 år og har alltid hatt en plan om flere barn. Jeg har ønsket barn lenge, men har ventet på at han skulle bli klar. Nå er ungen vår 3 år, bruker ikke bleie lenger, sover hele natten, spiser selv, prater osv. Og da mener han det er så travelt å "begynne på nytt" med spedbarnstid når vi "endelig" er ferdig...

 

jeg vurderer å gå... for det å få flere barn er VIKTIG for meg (er selv enebarn)

 

Vi har det topp sammen på alle punkter. Han er fantastisk med ungen og har alltid vært det. Vi er lykkelige... men

 

Hva tenker du om dilemmaet

[Anonym bruker]

Hadde dere ikke snakket om dette, ang. barn og antall barn, på forhånd?

[Anonym bruker]

Jeg kan dessverre ikke forstå at du vil la ungen din vokse opp som skilsmissebarn fordi du og mannen ikke blir enige om dette. Du skriver jo at dere er lykkelige, og så vil du kaste det på båten? Hva med jenta di på 3 år som må oppleve et brudd?

[Anonym bruker]

Jeg sitter i samme situasjon som deg, og vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Eneste forskjellen på oss, er at min samboer har et barn fra før. Vårt felles barn er også 3 år, og på samme stadie som ditt. Jeg føler at det er riktig å få et til nå, og VIL ha 2 barn. Sliter masse om dagen med å prøve å ta en avgjørelse på dette problemet.

[Anonym bruker]

For meg er det å få to barn det viktigste. Da hadde jeg gitt blaffen i mannen. Kanskje lurt han til å få et barn til og så dratt. Teit av han å nekte deg et barn til nå. Hadde skjønt det om du hadde mast om nummer 3.

 

Veldig greit å få to barn med samme mann da. Spørr om han vil gi deg et barn til, så skal du dra etter på....

[Anonym bruker]

21: 37 - det var nettopp det vi hadde. Og dermed føler jeg meg på en måte "ført bak lyset". Når barn nr. 1 begynte å vokse til var ikke han klar til nr. 2 når jeg var. Og det var forsåvidt greit. Og nå er det "for sent" mener han. hi

[Anonym bruker]

Dårlig gjort av mannen din.. Jeg hadde forlatt han. Desverre... Barn kommer fremfor alt!

[Anonym bruker]

For et idiotisk råd å gi 21.43.

Lurt på seg ett barn, som forandrer hele livet til mannen for så å dra.

 

Nei, om det er så viktig for deg å få ett barn til må du enten komme fram til en løsning sammen med mannen din. Eller så må du finne deg en annen som vil ha barn med deg, eller evt en donor.

 

Kan hende han forandrer mening om du viser at det er så viktig for deg at du vurderer andre muligheter.

[Anonym bruker]

Det er en av grunnene til at jeg er alene nå..

Jeg har et barn fra før,og traff ekssamboer som sa han ville ha barn med tid og stunder..Men så viste det seg at han ikke var sikker.Og han ville vente og vente.Han ventet på "rett" anledning..Og han sa han aldri kunne bli sikker på om det var rett å få barn..

 

Og siden det er så viktig for meg,valgte jeg å gå fra han..Så får vi se om jeg treffer den virkelig rette:)

[Anonym bruker]

Da hadde jeg tatt " ups, jeg ble viss gravid metoden". Glad i barnet blir han uansett, og venner seg nok til det etterhvert.

[Gjest]

Hva om du sier: "jeg vil ha flere barn og slutter derfor herved på prevensjon, hvis du ikke vil ha barn så får du ordne deg sjøl".

Det kan fort gi deg en fair åpning.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er bedre å være enebarn i en solid familie enn å være skilsmissebarn.

[Anonym bruker]

Så ungen din skal heller vokse opp som skillsmissebarn og med flere halvsøsken, enn som alenebarn sammen med mor og far? Kan jo hende han ombestemmer seg igjen om et års tid.

 

Hos oss tok det lang tid før vi begge var enige om å få et barn til, og nå har vi snart brukt tre år med prøving, jenta vi allerede har er snart ti år, men jeg er glad jeg ble, selv om det føltes litt håpløst da jeg ville ha flere men han ikke var klar.

[Anonym bruker]

Hehe, stemmer for siste forslaget her..

 

Jeg sluttet på prevansjon fordi jeg får så mye bivirkninger av hormonene, mannen sa han ville sterilisere seg men det satt langt inne å faktisk bestille time. Han hoppet av i svingen "så lenge", og vips var jeg gravid

 

Han ble faktisk glad da jeg kom med den positive testen, selv om han hadde vært veldig bestemt på at vi ikke skulle ha flere barn.

[Anonym bruker]

19:09 - tenker du ikke "hva om jeg ikke blir gravid fodi vi ventet for lenge"? Det hadde jeg gjort tror jeg.

[Anonym bruker]

Dersom dere på forhånd hadde avtalt å få to barn, og han nå trekker seg, så vil jeg faktisk kalle det ett tillitsbrudd.

Fortell han hva du føler. Si du vil ikke at ditt barn skal vokse opp som enebarn som du måtte. Og at det er såpass viktig for deg at du da må finne deg en annen å få barn med, evt få ett alene.

[Anonym bruker]

Hvis jeg ikke blir gravid, så er det vel naturens måte å si at den ikke trenger flere etterkommere av meg, noe som er helt greit. Vi har det flott som familie på tre, men hadde vært veldig koselig med en baby også! Har endelig somlet meg til å bestille time hos lege for å sjekke om jeg kan få litt medisinsk hjelp med eggeløsningene, som jeg har så få av..

[Anonym bruker]

Har vært i nøyaktig samme situasjon. Jeg krevde at vi skulle få et barn til, og sa samtidig at ejg skulle ta det meste av arbeidet. Jeg sa også at jeg vurderte å gå dersom han ikke ville gi meg dette barnet som vi alltid har vært enige om å få.

 

Nr.2 er nå 1,5 år. Det har vært ganske tøft. Mannen stilte ikke opp i på samme måte som med nr. 1 under graviditet og fødsel. Han hadde også vanskeligheter med å knytte seg til barnet. De siste månedene har det begynt å gå lettere. Han har nå omsider forsont seg med å være 2-barnsfar og har knyttet seg til barnet.

[Anonym bruker]

Huff så slitsomt for dere. Jeg skjønner deg GODT! Er selv enebarn og for meg hadde det vært fryktelig trist om vi "bare" hadde fått ett barn. På den annen side er det jo et fryktelig dilemmal.Jeg har ikke helt troen på å lure noen, det er bedre å snakke ordentlig sammen om dette. Dere var jo tross alt enige om at dere skulle ha to barn, og med tanke på at du er oppvokst som enebarn selv og kanskje bestandig har savnet søsken bør han ta hensyn til. Det å ha ca 4 år mellom barna er perfekt spør du meg. Da er eldstemann såpass stor at det å få en til ikke blir så slitsomt som om dere hadde hatt mindre avstand. Prøv å snakk med han uten å være sur. forklar dine grunner og at barnet deres vil ha stor glede av det også samt at det på sikt vil bli enklere for dere pga at de har hverandre. Vet ikke selv hva jeg hadde gjort dersom han ikke ville, men håper dere kommer til enighet uten at du trenger å gjøre noe drastisk!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er i motsatt situasjon. Mannen vil ha fler, jeg klarer ikke dette en gang til. Vi har alltid snakket om minst to barn. Kan absolutt forstå mannen din. Jeg blir helt dårlig med tanke på en spedbarnstid til, og da atpåtil med et barn til.