Gaver- mine og dine barn... og ekser som blander seg...

[Lammeskanken]

Har ett dilemma her for jeg og min samboer har hvert vårt sett med barn. Det blir ALLTID noe krangling oss imellom om julegaver og gaver generelt. Mine barn bor hos meg 50 % men hans barn kun er her annenhver helg og noen ferier. Mine barn har da ting stående her hos oss, mens han sine barn har ikke fått med seg noen ting fra bruddet mellom han og moren. Mine foreldre og søsken kjøper gaver til min samboers barn ved bursdager og høytider. Jeg syns da at de tingene de får fra dem (min familie) skal være her hos oss, slik at vi har ting her som er barna hans sine også og at de kan føle seg mer hjemme her. Moren til min samboers barn lar aldri noe av tingene til barna hennes være her, tiltross for at de bor en time unna. Hun har tilogmed reagert på at gavene blir igjen her. Visse gaver er det greit at de har med hjem til moren, slik som gaver fra far, men gaver fra meg, mine barn og min familie burde kunne bli igjen her, hvis ikke har de ingen private leker å leke med! Noen enige/uenige?

[kokosyklus]

Tja, ikke lett det der. Hva ønsker barna da? Vil da ha med lekene hjem eller la de stå`? Er de gamle nok til å ytre et ønske?

 

Våre foreldre er skilte på alle kanter. Jeg har alltid fått med meg gaver etc hjem. Gavene vi fikk til jul og bursdag ble med dit vi bodde, siden vi jo var der oftest. Jeg synes det var en grei ordning. Var det noe jeg ville ha med, var det aldri noe problem å ta det med hverken den ene eller den andre veien.

Det var deilig å slippe et så "delt" liv, og at jeg selv kunne bestemme over mine egne saker.

Jeg tror egentlig at det er lurt å la ungene få med seg de gavene hjem, det er tross alt deres ting og om dere ønsker at det er noe de skal få ha hos dere kan dere kjøpe det utenom? Barnas gaver er jo barnas gaver.

 

Ser problemet og at det absolutt ikke er lett, men som skilsmissebarn kjenner jeg at jeg er glad for at vi aldri hadde det problemet hos oss. Har egentlig aldri tenkt over det før jeg leste dette inlegget ditt. Kanskje flere har andre synspunkter, men jeg tror man bør la vær å bestemme over barnas ting. Det er tross alt så mye annet "uønsket" i deres liv ved å dele mamma og pappa med en annen familie.

Ikek krangle om dette mens de hører det;)

 

Jeg er ærlig her nå da, håper du tåler det:)

 

 

[afrodite86]

Veldig enig der..

[mamseeeen]

Jeg skjønner problemstillinga, vi har det har det samme her hjemme!

 

Vi har 2 felles barn, mens han har 1 fra før. Mine familie kjøper alltid gaver til hans datter og gjør ikke forskjell på noen av barna.

Problemet vårt er også at jeg mener at noen av gavene skal være her i huset. F.eks klær, de beholder vi her. Vet at hun ønsker og ta de med hjem til mor, men da kommer de aldri tilbake. Det mor sender med i helgene er som regel skitne og gjerne for små klær. Og skulle hun ha på seg noen finere/nye klær krever mor at dette blir sendt med hjem igjen etter helgene. Altså vi sitter igjen med ingen ting. Så derfor blir det her i huset. Leker, ds-spill osv vurderer vi litt. Noe får hun ta med, men noen ting må stå igjen. Hun får cd-spiller av min mamma i år, den skal stå her på rommet hennes. Mangler hun det hjemme hos mor må hun ut og kjøpe det selv.

 

Jeg tror det er viktig at man ser an situasjonen litt og på hva ungene får. Noe skal stå igjen og kanskje noe bare må sendes med så lenge ungene ønsker det, men det spørs selvsagt på hva.

 

Jeg er også skilsmisse barn, og det verste jeg viste var og flytte med en bag annen hver helg. Så jeg tror det er lurt at noe er fast hos mor og noe er fast hos far.

 

[Trollmor til 2]

Jeg tror det beste man kan gjøre i slike situasjoner er å involvere barna i saken. For noen barn vil det fungere best å ha sakene sine litt her og litt der. Andre barn vil helst ha alt der de er mest - hjemme. Hvordan kan vi som foreldre bestemme dette for barna våre? Jeg er også skilsmissebarn. Jeg har vært utrolig heldig med foreldrene mine gjennom årene som skilsmissebarn. De har alltid satt oss barna i fokus. Latt oss få ta del i avgjørelser og de har latt oss få si meningene våre, uten at vi har fått høre at vi har såret noen. Jeg har for eksempel alltid hatt frihet til å velge hvor jeg vil være - i helger, hverdager, ferier og helligdager.

Snakk med barna og finn ut hva som passer best for hvem. Og den samtalen bør vel kanskje alle involverte foreldreparter være med på?

[Mrs Gloomy er fødeklar!]

Bare en liten kommentar til innlegget ditt Trollmor;

 

Det er ikke selvsagt at det å involvere barna i alt er løsningen. Jeg er ikke skilsmissebarn selv, og har faktisk ingen særkullsbarn i den familien jeg er i heller, men mannen min har to fra før, og det er der jeg henter litt erfaringer fra.

Den eldste av de to guttene han hadde fra før, fikk være med på å bestemme mye selv. Hva han ville ha hvor, hvor han ville være i jula, hvor ofte han ville besøke mor(mannen min hadde hovedomsorgen) osv osv. Mannen min og guttens mor hadde en god tone, og lot det meste være opp til gutten, fordi de trodde det ville være det beste for han.

Det som derimot kom fram mange år senere, var at gutten gikk med konstant dårlig samvittighet for alle valg han tok. Han hadde et stort ønske om å gjøre dem begge "til lags", til tross for at mor og far var venner, og begge ekstremt bevisste på at han aldri skulle ha dårlig samvittighet for hva han valgte. Det hjalp ikke, sa gutten da han var blitt ganske voksen; Samme hvor han valgte å være, følte han at han sviktet og valgte bort den andre. Han sa selv at han mente det burde være regler som hadde styrt det, og ikke han selv. Da var det reglene som hadde "ansvaret" og ikke han. Han var like glad i begge foreldrene, og syntest det var tungt å hele tiden bli spurt og måtte ta avgjørelser.

 

Så for noen er det sikkert positivt å få være med å bestemme, men det er ikke det for alle.

 

Til HI: Enig med deg. Jeg mener noe må være igjen hos dere. Jeg har mange gutter i huset, og ser at mye - både leker og klær- går i arv. Ikke minst av denne grunn, synest jeg at i hvert fall det DIN familie bidrar med, bør forbli i ditt hjem.

Jaja..Den der ser jeg at jeg kommer til å få kommentarer på, men det er nå en gang min mening.

[Lammeskanken]

Takker for alle svar Godt det er forskjellige meninger her ute Det skal også sies at moren til min samboers barn har en tendens til å rydde bort lekene og legge de i boden og gi de videre til sine 2 mindre barn (som ikke tilhører min samboer) før barna har "vokst" fra lekene.

Jeg syns det da blir litt "urettferdig" at vi kjøper fine ting som bare blir litt lekt med før de går videre i arv til hennes andre barn. Da kunne heller de lekene kommet hjem til oss, sånn at barna hans kan leke med de her. Vi får se hvordan det blir i jula nå da, men jeg velger fortsatt at de gavene som kommer fra min side av familien forblir her hos oss, for hadde ikke jeg vært samboer med han, så hadde ikke barna hans fått de gavene.