Anonym bruker Skrevet 22. november 2010 #1 Skrevet 22. november 2010 Det er 3 år siden vi gikk fra hverandre,så det er egentlig bare teit av meg å føle det slik,men jeg kan ikke hjelpe for det... Men egentlig så tror jeg det er mest kjipt fordi han er kommet "lengre" enn meg:-/ Han starter ny familie,og datteren vår får en "hel" familie,men her har hun bare meg... Kjempeteit,jeg vet det,og jeg prøver virkelig å ikke føle det slik:)
Anonym bruker Skrevet 22. november 2010 #2 Skrevet 22. november 2010 Akkurat sånn tenker jeg også. Her er det 2 år siden jeg gikk, fortsatt kjempe krangel mellom oss. Snakker ikke... men akkurat det du sier om ny familie og "hel" familie på bf sin side til barnet... ja det er litt sårt. Her er det ikke noe på gang hos noen enda, men sårt å tenke på. Men da prøver jeg å tenke at hos meg får hn hele oppmerksomheten hele tiden....kanskje det kan vere et pluss. Lykke til;-)
Anonym bruker Skrevet 23. november 2010 #3 Skrevet 23. november 2010 Nå har ikke bf funnet ny dame enda, men kan se hva du mener! Vil nok føle det litt likt hvis jeg ender opp i samme situasjon. Jeg og bf har ikke vert sammen, men er fortsatt forelska i fyren. Nå holler han litt på med en venninne av meg og jeg må si jeg er en smule deppa.. Ungen er ikke 1 år en gang!
Anonym bruker Skrevet 23. november 2010 #4 Skrevet 23. november 2010 Skjønner hvordan du føler det Her flyttet barnefar ut når babyen var 3 uker. Til fordel for en annen jente. De flyttet sammen etter 5 mnd og ble kjærester med en gang hadde flyttet fra oss. Var helt grusomt å måtte levere babyen fra meg til de. Følte meg så sveket. Da barnet mitt var ca 1 år ble hun dama gravid.... det er nå snart 4 år siden og de er fortsatt sammen. Jeg har også ny samboer nå og er jo lykkelig med han. Men fy søren og mange vonde stunder og kneiker jeg måtte gjennomgå pga den dusten. Han gjorde alt for at jeg skulle bli lei meg(sa at dama hans var en bedre mor enn meg osv), og han sa masse løgner til henne om at jeg prøvde å ødelegge for de. Enda jeg aldri sa ett eneste ord til han om "oss" etter at han flyttet fra meg. Nei huff. blir helt kvalm av å tenke på de siste årene. Hadde jeg visst at det kom til å bli slik så hadde jeg kanskje tatt andre valg.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2010 #5 Skrevet 23. november 2010 Føler med dere her inne Her gikk BF fra meg etter 1 uke etter at vi fant ut jeg var gravid.Vi var ilag i nesten et halvt år, før jeg ble gravid. ble ilag med en han hadde vert ilag med i 3år før vi traff hverandre. Litt etter dem ble ilag, ble dama hans gravid (planlagt fra hennes side), men hun spontan aborterte, så ble hun gravid igjenn.. Fikk barnet sitt nå for 2mnd siden..! Før dem fikk barnet, tenkte jeg "jaja, la gå.. Han er vel en superspermer" Så da jeg fikk vite at barnet deres var kommet til verden, knakk jeg sammen! Følte meg skikkelig sviktet på vegne av min datter og meg. Han har vist null interesse for sin datter. besøkt henne 4 ganger på 5 mnd.. Nå er hun 8mnd.. Han vil ikke bli kjent med henne, før han får ha henne hver 2uke... Dette har han sakt rett ut..Å det er det siste jeg hørte fra han!
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 24. november 2010 #6 Skrevet 24. november 2010 Huff,stakkars deg,og barnet ditt!Fikk virkelig vondt av deg:-( Han faren var jo ingen mann,det er helt utrolig at mennesker kan være på den måten.. Sender deg en stor klem HI
Anonym bruker Skrevet 24. november 2010 #7 Skrevet 24. november 2010 Takk for en klem! Er ingen i min krets som har opplevd noe lignende.. Alle så hva som kom til å skje, bortsett fra meg.. men livet består av oppturer og nedturer
Anonym bruker Skrevet 24. november 2010 #8 Skrevet 24. november 2010 Da hører du kanskje ikke fra han mer for han får vel ikke ha ungen annen hver uke uansett.
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 24. november 2010 #9 Skrevet 24. november 2010 ? Hva mener du anno 19:58? Faren har henne ganske mye(ca 40/60),men det har vel egentlig ingenting med mine følelser her å gjøre?...
Anonym bruker Skrevet 27. november 2010 #10 Skrevet 27. november 2010 Rekner med den var til meg..! TRO MEG, den dagen han har besøkt henne regelmessig nok, og hun er klar for å være 50,50.. så skal jeg love deg at han skal få ha henne..!! BEKLAGER, men det tar på å være hjemmeværende mamma, ALEINE!! En blir litt lei når det er umulig å få barnevakt..! å alle dagene består av de samme rutinene, hele året
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå