Hvordan finne motivasjonen for en omgang til?!

[Anonym bruker]

Gutten min er halvannet år. Vi har lyst på et barn til, men jeg må innrømme at jeg grøsser på ryggen av tanken på å gå gravid, av å føde, og av de første babymånedene. Jeg syntes det var hardt og slitsomt første gang, og med et barn fra før blir vel alt dette bare enda verre?! Hvordan var det for dere? Var det sånn at dere bare måtte hoppe i det, eller kom motivasjonen og lysten til å gå gjennom det en gang til snikende med tiden? Kanskje det bare ikke er lenge nok siden enda:-)

[Anonym bruker]

Klart du vil ha et barn til, men hvorfor slikt hastverk? Er du ikke klar - så er du ikke klar.

 

Jeg har to år mellom mine. Og da vi valgte å satse på nr2 var jeg klar som et egg. Den første tiden med to barn var for meg ganske hard og travel. Jeg husker svært lite av de første 6mnd med to barn. Jeg hadde da en svært uvanlig energifull 2-åring. Veldig travelt!

Men for en glede:) Vi bodde på gulvet det første året. Dvs jeg og babyen og 2-åringen var sammen. Vi lekte sammen, gav mat sammen osv. Jeg ville ikke bruke tid på bare med og babyen, og så skulle 2-åringen få alenetid med meg når babyen sov. Slik blir det søskensjalusi av.

Nå er guttene mine 3år og5år. Og de har stor glede av hverandre. Først nå føler jeg at jeg kan senke skuldrene og få litt mer enn bare litt alenetid. Det er så travelt å ha to barn at jeg ikke klarer å forklare det en gang, men når man har motivasjonen der er det ikke så ille. Er jo dobbel glede med to barn da:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette gjelder selvsagt ikke alle, men alt (unntatt graviditeten) var lettere andre gang. Du er roligere, du vet hva du går til og er ikke like "hysterisk" som med førstemann. Vi ville egentlig ha 4-5 års aldersforskjell på barna for at nr en skulle være mer selvstendig når nr 2 kom, men da to venninner ble gravide kasta vi oss på bølgen for å få jevnaldrende barn + ha permisjonstid samtidig :-) Så det var egentlig ikke det at motivasjonen og lysten var på topp, men det passet så himla bra :-)

 

Min venninne har 20 mndr mellom sine barn, og hun sliter nok mye mer enn jeg gjør. Jeg ville ventet et halvt års tid med å begynne prøvingen hvis jeg var deg (hvilket jeg jo ikke er, så det er ikke ment som et "dette burde du gjøre", bare snakker av erfaring).

[Anonym bruker]

Det blir 2år og 5mnd mellom våre. Hadde et tøft svangerskap sist, en ok lett fødsel og en grei barseltid. Men jeg bannet meg på gang på gang når jeg gikk gravid at "dette blir et enebarn!"

 

- Men man glemmer :-) Nå har jeg 8uker igjen til termin. Dette svangerskapet har vært MYE lettere. Kvalmen/spyinga som var så slitsom sist, er glimret med sitt fravær, og bekkenløsninga kom mye seinere. Først nå jeg husker hvorfor jeg tenkte at han skulle bli ene barn... Men da er det bare å se på gutten så veit jeg det er verd det!

[Anonym bruker]

Synes det er blitt så mange som får barn veldig tett, hvorfor stresse så veldig med det med mindre klokka tikker mye da?

 

Det beste er vel om du føler deg klar og gleder deg til å få en til. Jeg hadde det litt som deg, hadde en ganske slitsom start med førstemann, som var en såkalt "high-need" baby, var derfor ikke klar med det første.

 

Vi har tre år mellom, og synes det er veldig fint. Ser andre som f.eks. har fire år, og det går da også bra. To år mellom er sikkert også flott det, men tror ikke man skal gå for det med mindre man føler seg klar!

 

Mye kan forandre seg hvis du gir det noen måneder til. Ikke tenk på andre rundt dere, det er deres liv og dere selv som må føle når det er riktig å få barn.

[Anonym bruker]

Lysten kommer av seg selv når du er klar jeg har tre det er 4,5 år mellom nummer 1 og 2 og 2 år mellom 2 og 3, nå er minste straks 4,5 og nå vil jeg ha en til snart kjenner jeg Men da er det stopp

[Anonym bruker]

Jeg går med nr 2 nå Gleder oss veldig:) Syns det var en vanskelig tid fra 0-6 mnd med første pga lite støtte fra bf, men nå har han forandret seg helt og gleder seg myye mer denne gang osv:) Men kjenner at det tar på å være supersliten å utrolig kvalm, når jeg har ei lita jeg må stå opp med. (1,5 år)

 

Har på følelsen at dette blir lettere denen gang pga mer erfaring=)