Når du møtte mannen din

[Anonym bruker]

kjæresten eller samboer. Var du noen gang i tvil? Tenkte du noengang "Oi, er du sånn? Kan jeg leve med det?"

 

Jeg aner faktisk ikke om jeg er bare fryktelig kritisk eller om jeg ikke er så interessert?

[Anonym bruker]

Nei jeg ble faktisk mest skremt fordi jeg IKKE tenkte sånn. Jeg pleier stort sett alltid å finne noe å sette fingeren på, noe som jeg virkelig kan gå og gnage på for å overbevise meg selv om at dette ikke vil funke (selvdestruktiv mekanisme, jeg vet). Men denne gangen skjedde det ikke, merkelig nok

[Anonym bruker]

Har på et eller annet punkt tenkt det om mine ekser, men med min nåværende samboer "visste" jeg samme dag at han der kommer jeg til å gifte meg med

 

[Anonym bruker]

Var ikke et øyeblikk i tvil de første årene. Lurer av og til nå i ettertid.

[Anonym bruker]

Ja, helt i begynnelsen var jeg ikke interessert... men, så ble jeg glad i ham. Vært sammen i 11 år nå.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg gjorde ikke det, men i etterpåklokskapens navn burde jeg nok kanskje det

[Anonym bruker]

Da jeg møtte han jeg er sammen med nå tenkte jeg -dette er mannen jeg har drømt om. Mannen jeg drømte at min daværende samboer skulle være sånn. Det tok to år før jeg møtte drømmemannen igjen, var da blitt alene. Så nei, det har jeg ikke tenkt i det hele tatt! <3

 

[Anonym bruker]

Jeg "visste" det bare at det skulle bli oss. Prøvde å finne feil, men eneste feilen jeg fant var at jeg kom rett ut av et annet forhold. I ettertid ser jeg på der som en fordel. Jeg var veldig direkte på hva jeg ville ha og ikke ha og vi var dønn ærlige og åpne fra første stund.