Tror jeg blir gaaaaal?

[Anonym bruker]

Mannen har fått nye jobboppgaver i jobben, noe som tilsvarer mer reising i jobben. Vi har en bil, og den er det jeg som har hatt det siste halve året (siden han byttet til ny jobb og tok bussen til jobb).

Han får velge mellom å ta bil til jobb eller toget (jobben refunderer utlegg til begge). Jeg får ha bilen en dag i uka da ungene har mye aktiviteter den dagen og jeg trenger bil.

Når han først fikk disse nye oppgavene i jobben så sa han at han kom til å bytte på mellom bil og tog, det var ikke noe problem. I tilfelle jeg trengte bilen en dag.

 

I dag spurte jeg om jeg kunne ha bilen fredag d.u. da jeg får foreldre på besøk og de kommer langveisfra. Nei sa han, den trengte han. Ikke noe mer. Jeg sa at han kunne jo se om det var mulig å ta toget den fredagen for vi skulle ha gjester hele helgen og jeg kunne trengt å ha bilen for å handle.

 

Nå kommer det mest irriterende: Han sier "du kan bare gå i butikken, både du og foreldrene dine har godt av den trimmen (vi er alle tre slanke mennesker, men jeg selv er ikke noe særlig sportslig av meg)". Da han hadde sagt dette utviklet deg seg litt av en diskusjon og etter 5 min sa jeg at jeg ikke gadd å diskutere dette. Da svarer han at det var jo jeg som hadde framprovosert denne diskusjonen ved å si at han godt kunne gå - han trengte den trimmen.

 

What??? Det var jo han som hadde sagt det til meg, ikke omvendt! Jeg gjorde han oppmerksom på bommerten hans i argumentasjonen....da han endelig skjønte hva han hadde sagt (men ikke innrømmet) så sa han videre " det var jo ikke jeg som sa det. Det var du. Kan du bevise at jeg sa det, du har jo ikkenoe bevis".

 

Jeg trodde jeg skulle dåne (igjen, for dette er ikke første gang, jeg blir bare mer og mer oppmerksom på det). Er det virkelig mulig?

 

Og det verste er at han gjorde/sa dette i fullt alvor. Nettopp sagt noe, for så å legge skylden på meg.

 

Hva er galt? Hjelp meg!

[Anonym bruker]

Det første som er galt er at du spør om å få ha bilen på fredag. Hadde det vært meghadde jeg sagt fra at jeg skulle ha bilen.

[Anonym bruker]

Voksen type:)

[Anonym bruker]

Ikke noe bevis, sier han?

Spør neste gang om hvordan han vil ha diskusjonen deres dokumentert, siden du ikke var klar over at det var et krav

[Anonym bruker]

HI

ja men det er sånn at han sier han må reise hit og dit og trenger bilen på det nye stedet, ikke bare for å reise til og fra men også i løpet av dagen. Og da skjønner jeg jo at det er greiere å ha en bil i stedet for å rote med buss. Men jeg mistenker han for at han faktisk bare bruker bilen fram og tilbake til jobben, men det kan jeg jo ikke bevise!

 

Uansett, jeg føler at han bare vrir og vender på hver eneste diskusjon vi har og får meg til å føle som om det er jeg som er vanskelig, utakknemlig og vrien.

 

Voksen? Ja....38 år. Mentalt...veldig, veldig lur!

[Anonym bruker]

Hi

Klart jeg spør om dette. Jeg tar han i en nesten "løgn", han går over på noe annet. Jeg tilbake til "løgnen", han blåser det vekk og sier at det ikke er det som er temaet i diskusjonen.

 

Jeg blir gal av å diskutere noe som helst med han, det blir jo fort til at jeg unngår all mulig diskusjon hvor han må stå til ansvar for det han sier. Men jeg føler jo fort da at jeg underlegger meg han, for å slippe dette. Og det er vel ikke bra i et forhold??

[Anonym bruker]

Hi

Drar fram denne tråden igjen jeg...

Dette er småting men siden det gjentar seg gang på gang i diskusjoner føler jeg at det sliter ut forholdet. Jeg føler at jeg egentlig ikke kan si noe til eller på han om det skulle være noe, fordi han bare vrir seg ut av diskusjonene på denne måten.

 

Er det "normalt" at jeg aksepterer denne situasjonen? Det jeg mener er om jeg faktisk er dum om jeg gjør det. Jeg føler meg faktisk "lurt" i hver diskusjon fordi han kommer seg ut av det hver gang. Jeg blir sittende litt igjen med svarteper.

 

Vi har gått i terapi for dette bl.a. og han ble mye bedre. Men han sier at fordi jeg er usikker i forholdet så gidder han ikke lenger å gjøre en innsats for at det skal bli bedre. Jeg ser det jo ikke likevel (???). Men man kan vel oppføre seg selv om forholdet skranter...?

 

 

[Anonym bruker]

Han bør ta seg sammen, du bør tenke over forholdet og hvordan du vil at det skal være. Tar han seg ikke sammen bør du sette et ultimatum kanskje, forstår han ikke da så forstår han vel aldri.

Du skriver at du sitter igjen med svarteper; ta kontroll over kortstokken og gi svarteperkortet til han på en eller annen måte. Det er jo slik spillet fungerer.

 

Virker som om han er god på å vri seg unna ansvar...????