Er barn på 1,5 år gamle nok...

[Anonym bruker]

til å vite og manipulere voksne rundt seg?

F.eks bruke skriking og sutring til å få det de vil ha? Hvordan skal man i så fall reagere på dette? Synes jo det er feil å gi etter når de står og gærskriker etter saft, selv om de har vann på flasken rett ved siden av seg, eller kake, når de står med en kjeks i hånda.

 

Har ikke barn selv enda, men har observert andres reaksjoner på dette, og er nysgjerrig på hvordan man skal takle det. Føler selv at hvis man gir etter til slutt så bygger man oppunder det at barnet forstår at "skriking fører til at jeg får det jeg vil ha", men er det riv ruskende gal tankegang?

[Anonym bruker]

Det er ikke manipulasjon for det krever en bevisst tanke rundt det. MEN det er læring etter erfaring og/eller at de prøver seg nok en gang med det samme. (noen gir seg ikke før etter utallige Nei)

[Anonym bruker]

 

 

Denne læringen og erfaringen starter fra barnet er nyfødt. Det er vi voksne som "former" ungen til å bli sutrete. Jeg har selv ingen tro på "trassalder". Anbefaler Jesper Juul sine pedagogiske bøker om barneoppdragelse. det gjelder å ikke være for streng heller, da kan det gå riktig ille også.

[Anonym bruker]

De gjør jo dette fra de kommer ut av magen! Bare tenk hvor mange unger som er ekstra sutrete rundt mor!

 

 

[Anonym bruker]

Barnet gjør jo naturligvis det, for i den alderen har de ikke lært å spørre "kan jeg få et kakestykke". Derfor sutrer barnet.

 

Hva du vil oppnå i situasjonen er opp til deg. Du kan rolig si "bare vann" og avslutte "diskusjonen". Eller du kan bruke anledningen til å oppmuntre barnet til å snakke i stedet og belønne for at h*n bruker ord for å be om ting i stedet for sutring.