Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #1 Skrevet 20. november 2010 Det er snart 3 år siden jeg fødte min lille skatt. Ammingen fungerte ikke av diverse grunner, og jeg er fortsatt så utrolig trist på grunn av det. Jeg har alltid slitt med lav selvtillit, og når jeg i tillegg ikke fikk til det alle kvinner er skapt for, å amme ett barn, har selvtilliten gått ennå mer ned. Ikke får jeg en ny sjanse til å prøve heller, siden samboer har barn fra før og vil ikke ha flere. Jeg er veldig opptatt av hvordan det går med ammingen til bekjente som får barn, og ALLE får det jo til.... Jeg tenker så mye på dette at jeg holder på å bli gal. Jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt som fikk mme, h*n er jo helt fantastisk, og fikk mye mer kos med flaske enn å hylgråte hver gang puppen kom frem, en roligere barseltid og en mamma som ikke gråt hver gang lille ikke fikk til å suge. Det værste synes jeg er at jeg ikke skal få oppleve å amme ett barn. Jeg fikk en sjanse og den gikk skeis. Jeg er kvinne, har fått to bryster, og skal bli gammel og dø uten å ha ammet ett barn. Tanken gjør meg til tider deprimert. Sånn, måtte bare få ut litt at det jeg bruker alt for mye tid til å tenke på!
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #2 Skrevet 20. november 2010 Ikke tenk på det i det hele tatt! Det har ingenting å si for hvordan du er som kvinne, og barnet ditt klarer seg like fint på mme. Så ikke stress med det. Kjenner selv flere som ikke har fått det til, så du er nok ikke alene der. Og tenk på hva du slipper; pupper som lekker hele natten sånn at det er kliss vått i sengen når du våkner, utrolig melkespreng som gjør at du våkner den ene natten barnet faktisk sover og ikke minst de såre brystvortene som blør bare du har på deg BH. Neida, så amming er ikke bare glamorøst det heller;)
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #3 Skrevet 20. november 2010 Takk for støtte :-) Jeg synes det var veldig greit mens det pågikk, hadde masse overskudd, ungen sov bra, var alltid blid, aldri vondt i magen, jeg kunne spise hva jeg ville og andre kunne hjelpe til med mating. Det er i ettertid disse tankene har kommet. Slitsomt. Og jeg så jo hva andre strev med, de tingene du sier. Jeg var veldig forberedt på såre brystvorter, men var liksom ikke klar over at ammingen ikke kom til å fungere i det hele tatt, ennå SÅ mye jeg hadde lest under graviditeten. Tror ikke det sto nevnt noe sted. Men ble gravid på første forsøk, barnet var / er ønsket 200 %, graviditeten var helt fantastisk, og fødselen var også fantastisk... ungen var (og er fortsatt) verdens snilleste, så noe måtte jo gå galt.. - ammingen.
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #4 Skrevet 20. november 2010 Vet du, mennesker har nok i uminnelige tider ammet hverandres barn. Slett ikke alle kvinner har kunnet amme. Ikke tenk noe på det, såååå innmari stas er ikke amminga Du har jo dessuten forsøkt, ikke verst bare det. Mange kvinner vil ikke prøve en gang! Trøsteklemmer her ifra!
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #5 Skrevet 20. november 2010 Takk. Vi prøvde i 7 uker, men lille hadde allerede bestemt seg for at flaske var best allerede dag 3 når h*n fikk flaske på sykehuset....
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #6 Skrevet 20. november 2010 Flaske på sykehuset? Da kan du virkelig trøste deg med at det slett ikke var din feil at ammingen ikke fungerte. Sykehuset skulle lært deg å koppmate, siden du gjerne ville amme, og ikke begynt med flaske. Klemmer igjen, ikke tenk mer på det, du gjorde en fantastisk innsats!
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #7 Skrevet 20. november 2010 Jo jeg har også i ettertid tenkt at det var rart de ga flaske på sykehuset. Der og da visste jeg ikke bedre. Fikk i tillegg ikke melk før dag 3 og lille slo tunga opp i ganen og fikk ikke til å suge, så hadde mye mot meg tydeligvis. Jeg vet jo at det nok er grunnen til at ammingen gikk skeis, men det er bare så typisk at det skjer meg :-) Takk for trøstende ord:-)
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #8 Skrevet 20. november 2010 Det kunne skjedd meg også. Tilfeldigvis var det en ung, nyutdannet barnepleier som hjalp meg og hun var ivrig på koppmating og at man skulle ta mor-barn-vennlighet på alvor. Ikke tenk at det er typisk sånt som skjer deg. Det er mange i helsevesenet som kan alt for lite om amming til å hjelpe dem som trenger hjelp. Det høres jo ut som om du hadde det veldig greit bortsett fra ammingen. Jeg var deppa hele svangerskapet og halve barselperioden. Det er ikke spesielt kult.
Anonym bruker Skrevet 20. november 2010 #9 Skrevet 20. november 2010 Jeg hadde det helt fantastisk både i svangerskapet og i barselperioden, så skal ikke klage... Stakkars deg som var deprimert, det må være grusomt. Vi har alle vårt å stri med tydeligvis..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå