Dette er vel ikke bra for meg vel?

[Anonym bruker]

Bor med en fyr.. Vil ikke engang kalle han kjæresten min engang da vi egentlig valgte å gjøre det slutt i sommer. Har et felles barn, og han grinte og hylte seg til å flytte inn med meg igjen. Ga han en ny sjanse for å se hvordan det gikk.. Nå er det gått 6 mnd ca, og jeg er daglig irritert på han for noe. ( Har kun meg selv å takke.. Vet det) Han rydder ikke opp etter seg eller etter barnet vårt som roter MASSE når h'n også er hjemme fra bhg. Han sier det er MITT rot, og de siste par mnd har vi begge jobbet men jeg har betalt husleie og mat selv om jeg såvidt har en krone på kontoen. Drar vi på butikken sammen har han "tilfeldig" glemt kortmappa og jeg må betale maten selv om jeg har brukt ca 15 000 på regninger denne mnd og han nesten ikke har brukt en dritt av den halve lønna han fikk utbetalt. Han synes såklart det er helt greit å spørre/mase etter sex, men jeg har ikke lyst lengre.. Har en sånn slags sperre, og det føles ikke riktig å gjøre det mere.. Har prøvd å forklare han at det er best han drar, men han vil ikke høre! Han forteller meg hvor mye jeg kommer til å mislykkes uten han, og jeg trekker selvfølgelig lett disse ordene til meg og tror på han. Han har vært kontrollerende og manipulerende alle disse årene, og alt han sier tror jeg på Er så ufattelig drittlei av hele situasjonen, men er samtidig redd for hvordan jeg fikser hverdagen alene med et lite barn. Huff, hjelp? Jeg er sint, men mest sint på meg selv fordi jeg ikke greier å sette foten 100% ned.

[Anonym bruker]

Han vet din svakhet og utnytter deg.

Lever på dine penger , har deg til å rydde etter seg.

Hva får du ut av dette forholdet som er posetivt.

 

Nei sett foten ned, forlang den respekten du fortjener og ikke la han oppføre seg slik.

 

Hardt mot hardt, enten får han betale halvparten av utgifter (eller %del i forhold til hvordan dere tjener om han tjener mye mindre en deg) ta sin del av husarbeidet og slutte å snakke til deg på den måten, eller så får han flytte. Pakk sakene hans en dag han ikke er det og sett de utafor døra, samt få byttet lås så han ikke kommer seg inn. Om han ikke går frivillig.

Eller du kan få politiet til å kaste han ut for deg om hans navn ikke står på noen kontrakt.

[Anonym bruker]

Kjære deg HI, nei, han fyren er ikke bra for deg. Det som er bra er at du ser dette selv. At du ikke har det bra går ut over barnet ditt, og du KLARER å være alene med barnet deres! Du kan kontakte namsmannen for å få hjelp med å kaste han ut, evt. så får du bare bytte lås og pakke tingene hans. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takker for svar... Må bare få skyte inn: Han er en kjempeflink pappa, det er vel kanskje det som hindrer meg litt? Toåringen er knyttet til han.. Han leker med a, skifter bleier når det trengs og er ute med henne på ettermiddagene mens jeg er på jobb. Vil liksom ikke være den store stygge ulven og splitte dem, han sier han er redd for å miste henne og ikke få se henne hver dag ( og det skjønner jeg jo). Vi har det helt Ok på gode dager innimellom, men så kommer disse dagene der jeg er så sint og irritert at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre mer. Når jeg er sint på han og vi har kranglet begynner han å ro seg bort og lede meg inn på andre tema slik at jeg skal glemme at jeg er sint og ikke vil sparke han ut allikevel, om dere skjønner? Vi hadde fks en krangel idag, og nå sender han meg masse mld ( han jobber) om han skal stå opp med henne i morgen osv sånn at jeg får sove.