Få nære folk..

[Anonym bruker]

Noe som sikkert er min feil..

 

Men slik er det ihvertfall:

 

Når jeg var 16 år kuttet jeg all kontakt med faren min (og dermed hele familien hans). Jeg anmeldte han for overgrep han hadde gjort meg i min barndom.

 

Min far og mor var ikke sammen da og ikke nå heller.

 

I tillegg var jeg så uheldig å bli sammen med en mann som jevnlig mishandlet meg, så da jeg oppdaget at jeg var gravid hadde jeg først troa på at det skulle fungere. Mot slutten av svangerskapet innså jeg at det ikke kom til å gå bra, jeg ville jo ikke barnet mitt skulle måtte oppleve noe ala jeg gjorde i min barndom, så jeg gikk fra han og har aldri sett tilbake. Han har heller ikke bedt om å skive under farskapet, noe jeg ikke kommer til å ta opp med han (redd for at han får omsorgen for min datter).

 

Er fra en liten plass, så jeg flyttet derifra når barnet ble født, til den byen min mor bor i. Problemet er bare at jeg ikke har noen nære folk i nærheten! Egentlig heller ikke i den plassen jeg bodde i før, til tross for at nesten hele familien bor der. Få av mine tanter (har mange) og onkler viser noen som helst interesse for oss. Man skulle tro at de folka man har nær seg bryr seg mer i form av at de ringer og hører hvordan det går av og til, men det skjer ikke. Jeg har ringt de flere ganger, men de virker aldri noe interessert i å snakke og høre om barnet mitt.

 

Jeg savner noen som bryr seg om mitt barn, noen som viser interesse. Er redd for at hun må vokse opp og føle seg alene. En virkelig suppe, men jeg har troa på at det blir bra! Kanskje naivt, men håpet er på plass. Håp om å bli kjent med nye folk som kanskje bryr seg om oss! Folk som ikke ser på det som slitsomt og kjedelig å ta kontakt med meg! Jeg anser meg ikke som spesielt rar eller merkelig, tror jeg er som folk flest.