en teori vedr kort fødsel......

[Anonym bruker]

jeg fødte for 2,5 år siden og hadde en laaaaang fødsel

Fikk akupunktur, lå avslappet og lå mye i badekar. Men til slutt måtte jeg på drypp for det skjedde lite fremgang.

Fikk epidural også og småen ble tatt med vakumkopp.

 

Jeg leste litt om lamaz metoden, men øvde lite.

 

http://www.lamazemetoden.no/teknikker.html

 

Jeg kan se på meg selv som en stresset og anspent person.

Og tror det har mye å si på at jeg hadde lang fødsel.

 

Dere som hadde kort fødsel, ser du på deg selv som en avslappet person? Evt noen som har brukt lamaz metoden? eller noe annet?

 

 

[Tante Blås Squaw]

Siste fødsel tok tre og en halv time - og jeg er en vandrende stressknute...

[Anonym bruker]

Hadde kort fødsel uten smertestillende og ja, jeg er en avslappet person. Jeg stresser lite, tar ting som det kommer og bekymrer meg lite. Fikk også en baby som er veldig enkel å ha med å gjøre. Sov hele natta fra 2mnd. og sover gjerne til kl.10, spiser godt, skriker lite og er fornøyd.

Det kan være helt tilfeldig, men det kan være at min oppførsel og lynne smitter over på babyen?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kort fødsel. 5 timer fra første antydning til ungen var ute. Jeg er antagelig verdens mest stressede person, alt jeg gjør gjør jeg fort og "alle" irriterer seg over hvor stresset jeg pleier å virke. Slapper omtrent aldri av og var utrolig anspent under hele fødselen. Veldig intens fødsel, masse rietid og nesten ikke pause mellom riene..

[Anonym bruker]

Må vel si meg litt enig med deg der. Jeg er rolig og relativt avbalansert. Grudde meg ikke til fødsel, og var ikke noe stresset underveis. Brukte vel ikke akkurat Lamaze, men pustet mye. God og riktig pusteteknikk(jordmødrene var imponerte).

Hadde en veldig grei fødsel, 9 timer fra første ri.

 

Tror nok pustingen gjorde at jeg opplevde fødselen så lite smertefull som jeg gjorde. Jeg hadde full fokus på pusten under riene, og jobbet dermed MED riene, jobbet ikke MOT en eneste en.

[Anonym bruker]

Jeg er nok både en stresset og avslappet person. Jeg hadde skikkelig fødselsangst, og vurderte sterkt å søke om keisersnitt.

Fødselen min var rask og enkel.

[Anonym bruker]

Jeg er uenig. Jeg er ikke en stresset eller anspent person. I tillegg gledet jeg meg til fødselen og var veldig positiv til opplevelse. Likevel hadde jeg en lang og skikkelig hard fødsel. Enkelte ting kan man bare ikke påvirke så mye.

[Anonym bruker]

Jeg er etter min og andres mening en avslappet person og var ikke det minste stresset under noen av mine fødsler, likeel tok den første fødselen over 48 timer. Den andre tok knapt 3 timer fra første ri.

[Anonym bruker]

hmmmmm, ja det virker ikke så overbevisende med teorien min nei...

Jeg er HI.

 

Jeg var også som en annen skrev ikke bekymret før fødsel. Tok det som det kom og gledet meg. tenkte og at jeg skulle klare meg fint uten smertestillende. Men ble et nederlag for meg når jeg innså at jeg måtte få drypp og epidural for å få det overstått.

 

Vel vel, jeg skal iallefall prøve å slappe mer av frem til fødsel øve på pusting og avsapnignsteknikker og håpe på at jeg får en kortere og raskere fødsel :-)

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det så mye man kan gjøre for å få en raskere fødsel egentlig. Tror det handler om mer enn det vi kan styre selv. Bekken, typen rier, måten babyen ligger på, gener osv.

Moren min hadde kjemperaske fødsler, og hun er en stresset og anspent person.

[Anonym bruker]

Jeg er vel kanskje en avslappet person på noen områder, men en skikkelig stressball på andre.

 

Jeg brukte vel under 2 timer fra første rie til han var ute. Kan ikke si at jeg var mye avslappet under fødselen eller brukte lamaze...

 

Synes de to timene var en evig rie hvor kroppen var i konstant spenn. Selv 3 år etterpå kan jeg levende huske en pause mellom riene som varte i halvtannet minutt. Det føltes som en evighet. Så det gikk i alle fall ikke fort hos meg fordi jeg var så avslappet. Jeg jobbet heller mot riene enn med de.

 

Er spent på hvordan det skal gå denne gangen. Sist gruet jeg meg ikke til fødselen, det gjør jeg nå!!

[Anonym bruker]

Sist fødsel tok 1 time og 50 min, og jeg er ingen avslappet person...

[Anonym bruker]

Har brukt 10 og en halv time på 3 fødsler tilsammen Er også avslappet, bekymrer meg lite, barna har spist og sovet og vært selvstyrt fra de spratt ut Min mor hadde også raske fødsler , dvs både jeg og broren kom til på rundt 1 time, bror i taxi på tur til sykehuset og jeg i heisen på tur opp til føden

[Anonym bruker]

Jeg hadde hverken eller.. Men vil ikke kalle det en lang fødsel.. Det var helt overkommelig.. varte ca. 7t. Fikk også drypp fordi pressriene dabbet av, men det gikk greit uten epidural for hadde ikke like vondt under pressriene.

 

Men for å gi litt info til statistikken din, så er jeg en meget stresset person, så trodde jeg skulle "klikke" under fødsel, og at det skulle vare en evighet, men det gikk heldigvis rolig og greit for seg, en fin opplevelse

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det handler om en person er stresset eller ikke, men heller gener, leie til baby, tilfeldigheter etc.

 

Det jeg tror spiller inn, er hvordan bekkenmuskelaturen fungerer. Jeg har veldig stramt bekken, og strammer mye av kjernemuskelaturen i det daglige (dette mener i allefall fysioterapauter og kiropraktorer jeg har besøkt). Jeg klarer å slappe av, men ikke i disse musklene.

 

I begge fødslene stoppet jeg opp ved 5 cm. Første endte med haste ks etter 80 timer med rier, andre fødsel fikk jeg epidural etter å ha blitt satt i gang. Da sank babyen ned (mest sannsynlig fordi bekkenet mitt slappet av), og jeg hadde ungene i armene etter 1,5 timer.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde lange fødsler. Brukte mange timer fra 9 cm til full åpning. Førstemann ville ikke ut før jeg fikk drypp, samme med nr 2. Nr 3 gikk radig etter de tok vannet. Jeg går nok under kategorien stresset person.

 

Leste en artikkel etter første fødsel at kvinner som har blitt misbrukt som barn kan ha en tendens til ikke å få ut barnet/langvarig fødsel og må ha drypp. Men jeg tror ikke jeg har blitt misbrukt da. Da må jeg ha fortrengt det. Men lurer på om det var noe med det også - at kvinner som har fortrengt misbruk sliter mer med å få de ut. Så jeg begynte virkelig å lure på om jeg hadde blitt det, men kan enda etter 4 år ikke huske at jeg har biltt det da.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en lang og en kort fødsel (i den rekkefølgen)... tror ikke jeg ble sååå forandret iløpet av de årene mellom, nei... ;-)

 

Brukte ikke andre teknikker eller metoder andre gang enn første - tok det som det kom og jobba meg best mulig gjennom det :-)

[Anonym bruker]

jeg er ekstremt avslappet av meg. jeg bekymrer meg lite og gidder aldri stresse med noe som helst. det betyr ikke at jeg sitter på rumpa hele dagen og aldri gjør noe, det betyr heller at alt jeg gjør blir gjort i et målrettet og ustressende tempo, effektivt men rolig.

 

jeg er også veldig avslappet når det kommer til barn generelt. jeg blir aldri hysterisk overfor noe. jeg bare gjør det jeg må gjøre. t.o.m når det har skjedd en ulykke.

 

i tillegg har jeg aldri bekymret meg for fødsel. jeg har gledet meg til å få føde allerede fra jeg var 15-16år og da jeg endelig fikk føde så gikk alt som en drøm. jeg har født to barn som har brukt ca 4timer hver på å komme ut. kjappe, lette fødsler. kunne ha født igjen halvtimen etterpå. har vært veldig lite preget av fødsel etterpå.

 

barna mine er veldig rolige barn. rampete og fulle av f til tider men rolige og harmoniske barn. de har gode sovehjerter, spiser godt med mat, er veldig sjelden syke og sover hele natten. jeg har aldri trengt å presse på med rutiner til mat og soving. det har de fikset selv.

 

så joda, her stemmer det. jeg er et avslappet menneske, fødselen var kjapp og enkel.

[Anonym bruker]

Veeeeldig avslappet person... kort fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg er en avslappet person, hadde en kort fødsel. Ca 2 timer fra 4 cm til ungen var ute. Null rifter og var helt oppegående etterpå. Ungen har godt sovehjerte, spiser bar og et godt lynne..

 

Jeg bl misbrukt som barn helt til 12 års alderen.. men dette har jeg fått bearbeidet og flyttet langt fra overgriperen. Samt at jeg fikk behandling av kun kvinner under hele sykehusoppholdet..

 

Merkelig at du tror du kan ha blitt misbrukt, men ikke husker noen ting.. Jeg trodde at jeg hadde et normalt liv, til jeg fikk flashback av en drøss av minner (når jeg var 12) dette ble trigget av trond viggo torgersen sitt program om incest som gikk på tv`n.

 

hadde hatt ALLE de typiske tegnene i flere år. Men ingen som forstod det.. Og i alle fall ikke jeg..

 

Dette var underbevisstheten min som gav meg disse symptomene.. Som vondt i magen ofte.. Hadde virkelig smerter i magen.. Bare ingen forklaring på smertene..

 

Var avhengig av en mannskikkelse i livet mitt til enhver tid og frøs fast og klarte ikke si nei til menn av frykt..

Det var først når jeg ble 22 at jeg for siste gang gikk inn i en dyp depresjon at jeg fikk faghjelp. Klarte å si nei til en mann for første gang Klarte å bli skikkelig selvstendig. (uten en kjæreste..)

 

Nå har jeg det flott! Har en mann, jobb, barn og veldig god selvtillitt. idag vet jeg at det som hendte meg ikke var min skyld. Ingen verdens ting jeg hadde kledd meg i, oppført meg som eller sagt kunne forandret det som skjedde med meg.

 

Jeg var et barn som ble så altfor elsket av sin far... En far som har en sykdom. Desverre skjer sånt som har skjedd med meg hele tiden. Sies at det i snitt er 2 i hver skoleklasse..

Og man kan ikke bevise noe som helst uten fysisk skade og/eller vitner..

Han ble anmeldt, men henlagt pga bevisets tilstand (vitner som mangler..)

 

Det som jeg synes er værst med en slik ting som du sier. At du kan ha blitt mishandlet.. Det er mange som legger mye mer i det enn det du muligens gjør. Folk tar det som et rop om hjelp. Er du usikker, ta deg en tur til psykriater og snakk ut. Kanskje du har opplevd noe som må komme frem og få bukt med?

 

Er det lukter og lyder som gjør deg redd uten at du vet hvorfor? Jeg blir vettaskremt hver gang jeg hører metall mot metall lyd mens jeg sover eller noen som roter i en peis, eller en sigarett som lyser i mørket, eller lukten av parfymen min far brukte+++

[Anonym bruker]

Jeg er veldig rolig av meg. Driver min familie (mine foreldre + søsken) til vannvidd fordi vi aldri planlegger noe, aldri stresser med noe etc. Vi er slik både jeg og mannen min.

 

Jeg var så rolig når jeg kom på føden (hadde vasket klær, hus og betalt regninger før vi dro inn!) at jordmødrene var helt sikker på at jeg ikke var i fødsel. Var rolig og avslappet gjennom hele fødselen (la stort sett i badekar og pustet rolig gjennom riene), men etter 10 timer på sykehuset ble lillegutt tatt med vakuum. -Men det skal sies at jeg synes ikke fødselen (utover den vakuum biten) var spesielt smertefull!

 

Så teorien stemmer ikke her.

[Anonym bruker]

Første fødsel varte i 14 timer, og jeg var engstelig og ekstremt anspent og redd fra første ri.

Andre fødsel varte i 3 timer, og denne gangen var jeg hverken redd, anspent eller noe. Syntes ikke engang at riene var så veldig plagsomme (bortsett fra de siste åpningsriene, haha:-D)

[Anonym bruker]

Jeg brukte ingen spesielle metoder. Pustet ikke engang "rikitg". Er vel en sånn passe avslappet person.

 

Jeg var veldig avslappet i forhold til fødselen. Jeg visste jo ikke hvordan det ville bli, og hadde vel egentlig fortrengt hele fødselen.

 

Jeg bestemte meg ganske tidlig i svangerskapet for å ikke grue meg, det var ikke noe vits, for vondt ville det bli uansett. Tror det hjalp en del faktisk.

 

Her tok fødselen 8timer, ikke såå fort, men fort nok for en førstegangs.

[Anonym bruker]

Mine to fødsler har tatt fire og to timer fra første rie. Jeg er nok en over gjennomsnittet stresset person. Perfeksjonist og smånegativ som jeg er. Men jeg har et avslappet forhold til graviditet og fødsel,og kommer fra en familie som føder raskt og enkelt:-)

[Anonym bruker]

Jeg fødte i 22 timer, fikk alt av hjelpemidler dvs drypp osv. Han ble til slutt prøvd tatt ut med vakuum , men den slapp, så han ble dratt ut med tang.

 

Jeg er en person med litt angst, og er ofte nervøs.