Noen her som har hatt hjerneslag?

[Tante Blås Squaw]

16. september i år var det nemlig min tur - ut av det blå kom et hjerneslag som satte meg ut av spill i ca tre timer. Jeg hadde ingen kontakt med høyre side av kroppen og klarte ikke snakke.

 

Jeg er blant de heldige som ble nesten helt som før etter slaget ) Jeg sliter med hukommelsen, skriver mye feil, glemmer ord iblant (må si det engelske fordi jeg ikke kommer på det norske), har endel hodepine og har vanskelig for å konsentrere meg. Men er frisk og rørig ellers )

 

Jeg lurer på om det er noen andre her som har opplevd det samme? For jeg har gått på en klassisk "å-faen-jeg-kunne-dødd"-smell...

[lille sprelle]

jeg har ikke opplevd det selv, men kjenner noen som har.

 

Har du fått opptrening?

Jeg ville bedt om å få komme til et sted hvor man trener opp slikt (rehabilitering). Snakk med legen din om det.

 

Et opphold på 4 uker vil være en kickstart både for det kognitive (snakking) og for det fysiske.

 

Lykke til!

[Tante Blås Squaw]

Jeg er ikke blant de som er så hardt rammet at jeg ikke kan fungere greit til daglig - og takk for det )

 

Jeg skriver mye hver dag, pusler puslespill, gjør IQ-oppgaver og løser kryssord...det høres kanskje teit ut, men sånne småting er med på å trene opp konsentrasjonen og hukommelsen.

 

Det er mest det at jeg ble skremt - hva skjer neste gang?

[Tante Blås Squaw]

Vil gjerne (pund intended!) ha flere innspill )

[lille sprelle]

rehab-opphold er ikke bare for de som ble skjeive i trynet, havnet i rullestol og glemte språket.

 

Jeg mener at alle som har vært gjennom noe så dramatisk, kan ha behov for et slikt opphold. I tillegg til hjelp med det jeg sa, så vil også dette her å takle både følelsene i forbindelse med hva som skjedde og ev tap av helse være viktige temaer. Det er lettere å snakke åpent om slike ting med mennesker som selv er i samme situasjon.

[Tante Blås Squaw]

Jeg har allerede en psykolog, hun er en flott støtte )

 

Og uansett ville ikke et sånt opphold vært et alternativ for meg - vi har tre barn i alderen 3 mnd til 12 år.

 

(Jeg har vært med i grupper for kreftrammede, nettopp for å snakke med noen andre i samme situasjon, og det var drepen. Ble bare negativt. Jeg vil gjerne snakke med folk som har erfaringer, men ikke bygge personligheten min på at jeg dessverre ble rammet av sykdom.)