Hva krever du, som biomor, av stemor?

[Anonym bruker]

Ren nysgjerrighet.

[Anonym bruker]

At ungen min opplever sin fars hjem som sitt eget hjem, at ungen ikke blir plaget ertet herset med eller behandlet som mindre verd enn andre, at hun ikke forsøker å ta over som mor...holder vel det, egentlig..

[Anonym bruker]

At hun er snill med barnet mitt når hun er hos dem, og får henne til å føle seg som velkomen og hjemme.

Resten får pappan ta seg av, det er tross alt han som er faren

[Anonym bruker]

Jeg krever ingenting jeg. Men jeg blir veldig glad om stemor er ærlig, det tror jeg at jeg setter høyest. Hun trenger ikke være glad i barnet mitt engang, men er hun glad i pappan følger det som regel med. Nei, jeg ender opp med ærlig, men å kreve et annet menneske for noe det ville jeg aldri gjort.

[Anonym bruker]

Sønnen min har vært borti to stemødre. Den første var dritsjalu på meg hele tiden, helt uten grunn. Jeg er rimelig sikker på at eksen min var like ferdig med meg som jeg med han.

 

Det gjorde at det ble litt vanskelig å forholde seg til så jeg ringte henne opp. Og sa at hun ikke burde være sjalu, og at jeg heller så at hun ble med inn ved levering og henting enn sto utenfor. Og siden hun faktisk var kjempeflink med sønnen min så skrøt jeg av henne, det er jo tross alt det viktigeste.

 

Samtalen gikk greit men hun fortsatte å være så sjalu at forholdet gikk i vasken.

 

Stemor nr to var en skikkelig heks, mot alt og alle. Hun hylte og skrek på sin egen sønn, og kallet mitt barn for bortskjemt drittunge fordi han ikke ville spise kjøttsausen hennes. Og han liker ikke kjøttdeig, har aldrig gjort det. Ofte ringte sønnen min når han var alene med henne og fortalte at hun hylte og skrek på sønnen hennes, og jeg hørte altfor mye over telefonen.Det ble heldigvis slutt der, men de fikk to felles barn som sønnen min aldrig møter, og det er veldig trist:-(Han ble også veldig gla i sønnen hennes og de har ikke sett hverandre på to år nå.

Hun drev å poengterte at sønnen min ikke var ekte bror med halvsøskene sine, og sånt tull. La barne få kalle hverandre hva de vil.

 

Jeg holdt meg i skinnet lenge tils jeg sa ifra. Da ble det 3 verdenskrig. Hun hatet meg, hun hatet eksen min og svigermor etc. Totalt loco!

 

Jeg er egentlig ganske åpen for stemor til sønnen min, og jeg håper eksen min finner en ny dame snart men selvfølgelig ska hun vise barnet mitt respekt og omvendt.

 

Jeg tror ikke jeg er en vanskelig biomor, det mener ikke eksen min heller men jeg tror at det er hardt for en ny person å takle at jeg har god tone med eksen og at moren hans fortsatt behandler meg som datteren hennes. Vi drar på ferier sammen, og hun kaller seg bestemor for mitt barn med ny samboer. Men som bestemor sa til hun første dama. Selv om jeg alltid kommer være gla i ******, og har henne nære så betyr det ikke at jeg ikke har plass til deg også. Men det hjalp ikke:-(