Jeg blir så trist og lei.......

[Ellemelledegfortelle:)]

Hvorfor er menn programmert til å bare ville ha to barn.....??? Jeg kjenner faktisk ingen i vår vennekrets som har ytret ønske om flere enn to barn!!

Sånn er det også her i heimen!! Jeg har altså et veldig sterkt ønske om et tredje barn, jeg har alltid hatt det, og jeg kjenner at jeg er ikke ferdig enda, jeg har liksom en slags indre uro fordi jeg aner at dette ikke kommer til å skje!!

Fordi jeg har da en mann som er som alle andre menn, og synes at to er mer enn nok! For han er det helt uaktuellt å få flere barn, hvis jeg skal ha flere barn, må jeg få de med en annen!! Hva er det for noe da??

 

Nå er vi på `ente diskusjonsrunden, men dere hjelp meg; Hvordan skal man bli enige om hvem som vinner?? jeg synes det er så trist og leit, og nå bruker jeg all energien min på og tenke på hvordan jeg skal klare og snakke meg til en seier!! For jeg har ikke tenkt å lure han på noe som helst mulig måte, vi har vært heldige, og har blitt gravide bare ved å snuse på hverandre tidligere, så det hadde ikke vært noe problem for meg å gjøre det, men der går grensen!! Samtidig som blir jeg så innmari trist og lei for han kan bare sitte der med armene i kors og si at det er helt uaktuelt for meg, og sånn er det bare! Jeg har ikke den samme makten hvis jeg sitter med ermene i kors og sier det er helt uaktuellt for meg å ikke få flere barn!! det gir ikke samme susen det altså

 

HJELP!! jeg orker ikke å gå rundt sånn lenge, det tærer på alt, på energien, på forholdet, på jobben på alt jeg gjør - jeg orker ikk tenke på det mere - men hvordan bestemmer man vinner????

 

Takk for alle gode råd:)

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Jeg vet AKKURAT hvordan du har det, for jeg har det på samme måte selv..... Sitter her og prøver å jobbe med eksamen, men klarer ikke å holde fokus eller finne motivasjon om dagen...Er så irriterende og så typisk at dette skjer midt oppi værste eksamensstria, men jeg går liksom hele dagen og bare tenker på det tredje barnet jeg ønsker meg, og får ikke gjort så mye annet konstruktivt..... Trultene våre er 5 og 2,5 år, og jeg har de siste par månedene begynt å bli veldig klar for å komplettere familien med et siste medlem. Er som deg, -føler ikke jeg er ferdig med å gå gravid, og føler veldig sterkt at ikke familien er komplett før vi har et barn til. Så da er det veldig frustrerende og vondt og trist at ikke mannen tenker det samme. Vi har hatt flere samtaler og diskusjoner om dette, men mannen min er liksom så fast bestemt på det han mener. To barn er masse jobb og er nok i massevis, og får man tre blir det bare altfor mye! -sier han... Og jeg er enig i at vi har masse med de to vi har, men samtidig tror jeg ikke det blir så vanvittig mye mer med én til. Mannen min driver hele tiden og sammenligner med noen andre vi kjenner som har 5 barn, men jeg må da hele tiden si at: Nei! Jeg tenker IKKE at vi skal ha 5 barn, du kan ikke drive og sammenligne med det, 3 barn er ikke det samme som 5 barn, det er faktisk to barn mindre!! Sist uke snakket vi om det, og da var nok jeg litt preget av hormoner, så jeg begynte å gråte. Da ble han jo lei seg han og, og vi fikk endelig snakket litt mer ordentlig om temaet, og han forsto enda bedre hvor mye jeg faktisk ønsker et barn til.

Jeg har hele tiden sagt at vi ikke trenger å bli gravide akkurat NÅ, for jeg skal gjøre meg ferdig med siste innsatsen på skolen, og vi leter etter hus, så nå iløpet av de neste månedene skjer det sannsynligvis mye -jeg gjør meg ferdig med eksamener, får meg forhåpentligvis jobb over nyttår, og vi finner forhåpentligvis drømmehuset, og setter i gang med flytting -og sikkert litt oppussing. Så jeg har vært klar på at jeg ikke ønsker å bli gravid akkurat nå, men at det f.eks kunne passet litt utpå våren, slik at termin kanskje kunne blitt i starten av 2012. Da blir det fire år imellom minstetrulta og en evt baby, og som jeg har uttrykket ganske sterk, så ønsker jeg ingen atpåklatt, og det ønsker ikke han heller. Så skal det bli et barn til, så må det nesten skje noe iløpet av våren... Etter siste samtale ble han faktisk litt mindre sta på det å overhodet ikke skulle ha fler, og sa vi kunne se litt etterhvert. Han synes det er vanskelig å planlegge noe såpass stort, når vi står midt oppi masse annet. -og det skjønner jeg! Jeg bare synes det er greit å snakke sammen om ting, og om vi f.eks hadde blitt enige om å kanskje prøve til våren, så ser vi det jo selvfølgelig an, og ser vi da at vi kanskje bør utsette prøvingen pittelitt, så gjør vi selvfølgelig det! Men greit å vite litt hva vi hat å forholde oss til som et utgangspunkt! Så jeg tenkte vi måtte ta en prat til igjen snart om det, bare for å se om han fortsatt er på gli, eller om han har gått tilbake på det han så sterkt har uttrykket de siste månedene.

Og jeg tror ikke han vil angre, dersom vi først får et barn til. Jeg tror det er større sjanse for at han kan angre senere, når vi er "gamle", og han gjerne kunne ønsket seg en til.

Jeg prøver også å si at når vi evt får nr.3, så er jo ikke de to andre trultene like små (dette tror jeg han har vanskelig for å klare å se for seg, hehe). Og hun som nå er 5 vil da være 6,5 og garantert mye mer selvstendig og kan hjelpe litt mer til også. Og minstetrulta vil være nesten 4 år, og da begynner jo hun å bli stor og, så det blir jo ikke akkurat som at vi kommer til å ha 3 babyer! ;P Når jeg sa dette, sa han: "Bare vi ikke får tvillinger neste gang da..." -og så var DEN tanken dominerende i hodet hans... Hehe..huff!!! Skal visst ikke være greit detta her... Men jeg håååååper at bare jeg blir ferdig med skolen og kommer i jobb, og vi ikke har fullt så mange baller i lufta lenger, at vi da er enige om å få en liten til. Håååååper.... ))

 

Hmmm...detta ble gruli rotete skrevet, men merket jeg hadde litt å få luftet ut her

 

Vet ikke om jeg har så mange råd, men greit å vite at man ikke er alene om sånn frustrasjon, i det minste Det som iaf er helt sikkert, er at man ikke skal lure mannen, da er løpet kjørt. Og det ser jeg at du også mener, så det er jo bra

 

Leste en annen her inne som skrev noe om at noen menn som ikke ønsker fler sier at dama er egoistisk som prøver å "true" seg til et barn til. Men er hun noe mer egoistisk enn han da? Hmmm...

 

Håper virkelig det ordner seg for både dere og oss, og at både koner og menn skal bli fornøyde og tilfredse med det som skjer

 

Lykke til!!

 

 

[Ellemelledegfortelle:)]

Tusen takk for svar! Godt å høre om andre også Jeg pleier også veldig ofte å begynne å grine, når vi diskuterer eller uenige om noe, det er dumt, men jeg kan ikke noe for det, det er slik jeg er satt sammen!! Men jeg har bestemt for å virkelig gjøre en innsats nå, ikke noe grining, denne gangen, så ikke det blir sånn, åh nå begynner hun og grine igjen, jeg orker ikke!!har klart det nesten;) har styrtunna nesten, utenom et par hikst sist gang;) vi får se hvordan det går- kan jo ikke spise folat i all evighet heller....

hvor lenge lar du det gå mellom hver diskusjon?? Kan jo ikke ta det opp for ofte?!

[**Lykke**]

Jeg har også en mann som ikke skal ha mer en to barn. Mens jeg kunne tenke meg tre.

 

Jeg diskuterer det ikke, for jeg vil ikke vinne.. Jeg vil ikke sette et barn til verden som faren ikke ønsker seg. Uansett om jeg skulle "vinne" så forandrer det ikke det faktum at han ikke egentlig ønsker seg dette barnet, han har bare gitt etter for press. Selv om han garantert hadde elsket barnet hadde jeg ikke følt meg noe serlig med og presse ham til og få enda et barn,

 

Håper dere i så fall argumenterer så godt at dere får mennene deres til og ønske seg dette tredje barnet, ikke bare la dere vinne.