Han er skeptisk til min situasjon

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 3 og både jeg og hun har god kontakt med faren. Jeg har nå møtt en mann på 30. Han er veldig "skeptisk" til min situasjon med barn, men ønsker seg barn selv. Han vil ikke gjøre noe bevisst forskjellsbehandling, men er redd han vil være mer glad i sine egne. Men er ike dette naturlig? Så lenge han ikke behandler snuppa på en annen måte som å ikke gi henne gaver, ikke ta henne med på ting osv. For det har han sagt han aldri vil gjøre. Vi har vært sammen i 4 mndr nå og han har enda ikke møtt henne.

 

Jeg er kommet der nå at jeg føler jeg må velge. Han er en fantastisk mann, men bare litt redd.... Noen tips?

[Anonym bruker]

ikke ta sorgene på forskudd, det er mitt tips til deg og til mannen din.

[Anonym bruker]

Høres ut som en høyst oppegående mann !! ))

 

Husk at MANGE gravide damer med ETT barn, ofte også er redde for at de ikke skal være like glade i det ventede barnet som i det de har... Så det skulle jo bare mangle at han ikke tenker slik... Dette ordner seg jo alltid, ikke sant..

 

Slapp av, nyt forelskelsen og bruk litt mer tid. Så introduserer du ham til barnet ditt litt etter litt. Tipper det går kjempebra for både jenta og mannen !! )

 

Lykke til !!

[Anonym bruker]

Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Er han som tenker mye på dette. Og jeg sier at han må velge hva han vil, innstille seg på et liv med oss, eller uten begge. Og at man blir litt mer glad i sine egne barn er naturlig for meg. Man blir glad i stebarn også, men ikke på samme måte som egne. Og hun har også en pappa som er glad i henne. Så lenge han kan kan ta anvar for henne også på lik linje, så ser ikke jeg hva som er så vanskelig. HI

[Anonym bruker]

Ja, er det jeg tenker. Vet ikke om jeg kunne blitt like glad i et barn til, men det skjer nok helt sikkert HI

[Anonym bruker]

synes det er positivt at han uttrykker seg om det iallefall.

 

og tror nok han kommer til å finne seg til rette som ekstrapappa med litt tid, om dere ender opp sammen. som du sier har jo datteren din allerde en far, så det vil jo være annerledes for den nye kjæresten din. og om det kommer flere barn vil dere nok finne en dynamikk som fungerer.

 

ta dere god tid, bli kjent, og så introduserer du ham til barnet ditt.

[Anonym bruker]

Er ikke "Halve problemet" løst da? Om han er KLAR over at han mest sannsynlig vil bli mer glad i sitt "blodsbarn" enn sitt eget, så kan han i detmisnte tenke bevisst på og IKKE forskjellsbehandle )

 

Men selvsagt, mange kvier seg for forhold om partner har barn, og jeg skjønner det så godt. Hadde selv hatt problem med og godta det,-eller tørre det for å si det på en annen måte..

[Anonym bruker]

Godt å høre at dere ser det fra min side. Jeg er helt enig med dere. Er han som bekymrer seg. Jeg tenker også at så lenge han er bevisst så vil det ikke skje. Og jeg forstår at det er en vanskelig situasjon for han at jeg har barn. Han vil gjerne ha barn snart, men jeg har sagt han må vente til han har møtt datteren min noen ganger, at vi har flyttet sammen og ting skjer i riktig rekkefølge. jeg prøver å berolige han med at jeg ser hans bekymringer, men at han må slutte å tenke på det negative, prøve å gå inn i dette når han er så bevisst. HI