blir såret jeg...

[Anonym bruker]

flere som har folk rundt seg som skal fortelle hvordan man skal gjøre ting med barna, tenker på alt fra mat man skal gi, hvor mye mat, hvilken bleier, man skal heller gjøre ditt og datt enn det man har gjort tidligere...osv...?

 

jeg vet det er i beste mening, men jeg er så lei!

Jeg er kanskje litt hårsår på dette, men jeg føler jeg er flink med barnet vårt, og samme med pappaen, han er kjempeflink(og har barn fra før også)....

[Anonym bruker]

Hele familien min er slik. Noen råd tar jeg til meg, men mest så lukker jeg bare ørene og svarer "jada" og "jaha"

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn enda, men har bitt meg merke i noen venninner som er slikt med andre venninner av oss, som har fått barn etter dem.

De vet best, og skal liksom lære dem om deres egen baby, også forstår de ikke hvorfor de blir såret eller sinna. Men til og med jeg forstår det, som ikke engang har barn enda. Og det er noe jeg gruer meg litt til, og forbereder meg på allerede nå.

 

Jeg tror de fleste bare mener det vel, men det bør være lov å gi beskjed at "Hei, dette er mitt barn, og mitt barn er ikke likt ditt barn. Jeg ønsker å finne ut av dette selv. Du har hatt din periode hvor du måtte finne ut av dette, nå vil jeg ha min uten at det forventes at jeg skal gjøre helt likt som deg"

[Anonym bruker]

okei, og nen er "flinke" til å repetere ting tusen ganger...jeg sier aldri til de hvordan DE skal gjøre ting (selv om jeg gjerne vil!)...får meg til å føle meg som en dårlig mor jo:S

[Anonym bruker]

noen* skullle det stå...

[Anonym bruker]

Jada.... du er ikke alene. Selv etter 6 år blander særlig min mor seg inn i diverse. Noen råd tar jeg med meg, andre overhører jeg eller forteller at jeg/vi velger å gjøre det slik eller slik..... Noen ganger skulle jeg ønske jeg hørte på rådet, andre ganger er jeg glad for at jeg tok et annet valg.

 

Slik er livet....

[Anonym bruker]

Rist det av deg så godt du kan. Det gjør jeg og jeg har lært meg til å rett og slett drite i det.

Noen råd er selvfølgelig gode så jeg forkaster ikke alt, men jeg siler og lukker ørene. Til og begynne med så ble jeg lei meg og såret, men nå gidder jeg rett og slett ikke mer. Og noen ganger så tyr jeg til hvite løgner og sier at "joda, jeg gjør det slik" bare for å slippe mas, hihi:D

 

20:31