Hvorfor

[Anonym bruker]

er jeg konstant anspent i sosiale situasjoner, greier aldri å være meg selv, gi av meg selv, kun på tomannshånd. Bør jeg lære å akseptere meg selv eller er det rom for forbedring?

Flere som syns det er svært anstrengende med relasjoner og egentlig har det fin-fint alene?

[Anonym bruker]

Slapper du av og godtar at du er som du er blir det lettere å åpne seg. Trygghet er alt.

 

~ Lammelåret ~

 

http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/wwwlammelretbloggno/default.aspx

 

[Anonym bruker]

det kommer an på settingen.feks når jeg er sammen med andre foreldre fra barnehagen(som jeg ikke kjenner godt) blir jeg veldig taus og har ikke peiling på hva jeg skal si/snakke om. Men om jeg er sammen med mine kollegaer på et eller annet er jeg trygg på meg selv fordi de kjennner meg og vet hvem jeg er og hva som er "forventet" av meg (da snakker jeg mye skit og er artig)

 

men kjenner jeg ingen/nesten ingen blir jeg taus,rar og veldig veldig usikker.

 

Men man må vel akseptere seg selv og være stolt av hvem man er. det er alltid rom for forbedringer, vi blir jo slik vi er pga miljøet rundt oss ,også derfor er det mulig å forandre seg.men bare om det er i tråd med det man føler seg vel med.

 

er jeg i situasjoner der jeg føler meg i kontroll så går det også mye bedre.

 

men ja,synes det kan være veldig vanskelig til tider.