Hvor henvender jeg meg med min deprisjon for hjelp?

[Millamor* FØDEKLAR*]

Trenger sårt hjelp til hvordan jeg skal gå fram med dette.

Synes det er skikkelig flaut å bryte i hop forran "fremmede" personer...

 

Jeg begynte for en stund siden å utvikle en deprisjon i svangerskapet som nå bare har tatt helt av! Å jeg er sååå sliten nå..

Jeg har ingen interesse for aktiviteter som normalt er forbundet med glede, jeg gleder meg ikke lengre til å bli mamma, jeg er trett og sliten hele dagen av å grine og føle oppgitthet.

Jeg føler livet mitt er ødelagt og tenker ofte på å bare ende alt når babyen er ute.

Magen er langt over målene og fødselskrekken spiller sikkert en rolle her, er livredd for overtid. Sliter veldig med hvordan kroppen ser ut, jeg er opprevnet av strekkmerker på det hele og hverst av alt på magen..

 

Jeg vil glede meg!!! jeg vil føle meg glad, føler meg veldig mislykket akkurat nå å tenker at dette er ikke koselig å tenke tilbake på om noen år... Ringer jeg føden får jeg beskjed om å ta ting gjennom legen min men legen min har sluttet så det er bare nyutdannede utenlanske leger som fyller inn for henne å de har ikke vært til stor hjelp

 

 

Har noen hvert i samme situasjon? Hvordan gikk du fram, fikk du hjelp, gikk det bra etter fødselen med deg?

[Heanne]

Hva med Jordmor?

 

TRor du må gå gjennom lege for å komme til psyk pol, men en god plass er å begynne hos jordmor. Eller få sambo eller en annen person som står deg nær til å ta kontakt for å få hjelp.

 

Hvor langt er du på vei?

 

Lykke til

[Millamor* FØDEKLAR*]

Min sambo kontaktet jordmor siden har var så bekymret men fikk bare beskjed om at hun kunne ikke gjøre no fra der hun sitter men at det må tas med sykehuset. Skjønner ikke helt hvor vi skal ta kontakt nå...

 

Er så frykelig redd for at dette skal ødelegge barselstiden! Føler jeg sliter så mye at dette har blitt et alvorlig problem nå.

 

Jeg er 39+5 i dag så har termin på søndag. Min mens termin er 1.des som vil si at jeg er mye kortere på vei og det gjør ikke ting bedre.

Har ikke kjent eller følt noe antydning til verken modningsrier eller andre tegn

[Traveltobarnsmor!]

Hei kjære deg!

 

Jeg hadde det vanskelig etter fødsel med førstemann og var da begynt å gå til helsesøster. Problemene mine begynte da jeg var gravid. Hun fikset time til meg hos psykolog på helsestasjonen.( Betalte ingenting)

Her jeg går til jordmor har de alt på samme hus. Kan du spørre jordmor eller den helsestasjonen du skal gå til med babyen?

 

Ønsker deg lykke til.

[knekkebrød]

Selvfølgelig er dette en oppgave for jordmor! Du må ringe selv, eller gå dit med en gang. Skjønner godt dette med fastlegen for det er bare tull. Sykehuset har ikke ansvar for deg ennå så du skal til jordmor. Jeg synes det er svært trist at ingen har sett dette før. Som jordmor... har du ikke sagt noe? Og vært god skuespiller? Hm. Jeg kjenner godt til hva du snakker om og du skal ha noen gode å snakke med nå med en gang. Du skal gjennom en tid som er utrolig fin men også veldig slitsom og helt ny.

 

Hvor i landet bor du?

[Millamor* FØDEKLAR*]

Huff skal mot meg opp å ringe jordmor i dag.. Jeg har prøvd å sakt fra flere ganger men får så klump i halsen at jeg får ikke ut det jeg vil.

Får ikke ut mine inneste mørkeste tanker å da blir det fort feid av veien med "dette er helt normalt å føle"

 

Det føles ut som en mørk sky som legger seg over meg og alt blir bare trist og forferdelig. Jeg føler ingenting for tiden om noe som er litt ekkelt egentlig. Helt apatisk til alt. Tenk så dårlig samvittighet jeg vil slite med etter at jeg får bort med dette problemet Vil ikke bli en dårlig og svak mor..

[Millamor* FØDEKLAR*]

Nov2010*fødeklar* hjalp det deg å gå til psykolog å få snakket ut? Akkurat nå virker alt så nyttesløst.. er redd det skal føles slikt resten av livet!

[knekkebrød]

Du blir ikke en dårlig mor pga dette. Men du blir en sliten mor. Og det er ingen tjent med. Ja psykolog hjelper masse!! Det er helt normalt å føle slik du gjør men du skal ikke ha det slik resten av livet. Derfor må du gjøre noe med det nå. Og det er enkelt å gjøre noe med det. Vel, tar tid men ikke noe hokus pokus. Hundre tusener sliter med det samme og har gjort i alle tider. Derfor skal du ta kontakt med henne nå! Og om hun ikke hører så huttetu. Da er det ern dårlig dame. Helsesøster vil ta opp tråden når babyen er ute. Men nå skal du snakke med jordmor.

[Traveltobarnsmor!]

Hei igjen.

Vil absolutt anbefale deg å ta kontakt, for slike tanker er tunge å bære aleine. De pleier å ta det seriøst om noen utvikler depresjon i svangerskapet og du er langt fra den første. Føler du deg avvist av jordmor ville eg prøvd å snakke med en helsesøster.

 

Mitt problem var i hovedsak samlivet og økonomi og det hjalp ikke med så mye ekstra hormoner. Vi klarte ikke samarbeide og kranglet om alt. Hadde heller ikke lyst å bli mamma på slutten for eg såg jo ikke hvordan det skulle funke.

Det var godt for meg å snakke med en utenforstående. Disse jobber jo med småbarnsforeldre hele tiden, så de vet jo hva de skal si og hvordan de skal håntere det. Det er ikke unormale følelser du sitter med...men det sliter deg ut. Det er ikke flaut å si det til jordmor.

 

Du kan jo spørre på jormorforumet her inne om de har en oversikt over steder du kan ta kontakt dersom du ikke når fram til din egen jordmor.

 

God varm klem til deg! For oss gikk det bra, nå venter vi vår andre etter 4 år

[Millamor* FØDEKLAR*]

Tusen takk for gode svar! Snakket med jordmor og hun skulle undersøke hvem jeg kan få snakket med fortest mulig så hun skulle ringe meg i morgen. Det føles godt å ha tatt det første steget.

 

Setter utrolig stor pris på hjelpen og de støttende ordene fra dere!

[mamma til 2 vakre stjerner]

Hei!

 

Det er en gang slik at det er først når en blir syk at en burde vært frisk for å få hjelp. Mitt råd er å ta kontakt med akutt psykriatrisk i din kommune. Det finnes alltid en akutt team som kan gi deg hjelp og hjelpe deg få det du trenger for å klare deg. De vil gi deg akutt hjelp slik at du har et sikkerhetsnett akkurat nå slik at du klarer deg frem til du blir henvisst videre. Husk å si akkurat som det er slik at de forstår hvor tungt du har det!

 

Lykke til!!!

[Lykkeliten *På overtid*]

Uff, føler virkelig med deg!

Jeg har det samme selv og jeg hadde det også slik sist svangerskap. Nå fikk jeg det ganske tidlig da så jeg fikk begynne på antidepressiva som ikke er farlig for babyen. Det eneste var at jeg måtte slutte med de noen få uker før fødselen. Og det gikk kjempe fint! Jeg fikk psykolog med en gang siden jeg var gravid og trengte hjelp NÅ! Jordmor tok også tak i dette og fikk også satt meg i samtale med ho som skulle være min helsesøster etter fødsel. Alle tok dette veldig fint og jeg fikk lagt opp plan i tilfelle ditt og i tilfelle datt. Jeg kunne ringe når jeg ville til både jordmor, psykologen og helsesøster. Det å vite at jeg hadde hjelp gjorde at jeg ble bedre med en gang! Jeg gikk til psykologen gjevnlig og jeg følte meg såpass trygg og godt tatt vare på at jeg ikke trengte og ringe verken jordmor eller helsesøster. Etter fødselen var alt av depresjon forsvunnet dom dugg for solen.

I dette svangerskapet var jeg veldig obs på at det kunne skje igjen og jeg fikk derforpsykolog med en gang i tilfelle. Jeg hadde heldigvis den samme jordmora. Som jeg trudde begynte det igjen men nå visste jeg hvor god hjelp jeg hadde og jeg hadde allerede gardert meg med psykolog så dette gikk over ganske raskt!

 

Jeg vil bare si at jeg annefaller deg og være åpen og ærlig om dine følelser, for bare da kan du få den hjelpen du trenger. Gjør du det skal du se det ordner seg mye raskere enn du hadde trudd.

 

Forresten kan du ikke be om en samtale på sykehuset angående fødselsangsten? Det er jo dens område, og du føler deg mye tryggere på fødselen etter en slik samtale.

[Millamor* FØDEKLAR*]

Jeg tok til motet å ringte jordmor og fikk forklart situasjonen med gråten i halsen men fikk ut alt som jeg ønsket å si.

Hun var veldig forståelsesfull noe som føltes utrolig bra, i dag ringte hun tilbake med en time til meg sammens noen jeg kan snakke med om dette og i tillegg kontaktet sykhuset for fødselsangsten min. Så jeg skal dit på mandag for å få snakket om det.

 

Føler meg litt lettere i hele kroppen i dag faktisk. Det å ha vært åpen og ærlig om mine følelser å nå skal jeg få hjelp er en helt fantastisk følelse. Jeg føler ikke skammen over dette som jeg trodde jeg ville og det har nok mye å si. Jeg er ikke den føste og ikke den siste som gjennom går dette.

 

Tusen takk igjen jenter! Dere tanker, erfaringer og hjelp hjalp meg utrolig mye!