Skal man alltid bli hos tryggheten (mann, samboer)?

[Anonym bruker]

Jeg leste med interesse et annet innlegg og føler meg delvis i samme situasjon.

 

Jeg har vært sammen med samboeren i 7 år, bodd sammen i 6 år. Da vi ble sammen hadde jeg en nyfødt jente som samboeren min hele tiden har vært den tilstedeværene pappaen til. Jeg ble nok mest sammen med han fordi jeg var redd for å være alene. Jeg følte at jeg trengte en trygghet. Det tok ganske lang tid før jeg fikk ordentlige følelser for han, og de har gått i berg- og dalbane siden vi ble sammen. Vi fikk raskt et felles barn også.

 

Vi har hatt noen tøffe år sammen, begge har nok følt at det har vært turbulent. Mye av det skyldes at mitt barn har en utviklingsforstyrrelse, noe av det skyldes at vi er velig ulike som personer. Veldig ulike. Han elsker kosing, jeg er ikke så glad i fysisk nærhet (kun på mine premisser).

 

Den siste tiden har jeg begynt å føle at dette bare er en stor bløff. At vi ikke burde vært sammen i det hele tatt, selvom vi kan ha det fint også. Vi er snille mot hverandre, krangler ganske sjelden, begge bidrar i hjemmet og med barna. Men vi ler sjelden sammen, prater aldri om interessante saker etc. Vi er mer samarbeidspartnere enn kjærlighetspartnere.

 

Så har jeg kommet i det store dilemmaet... Bli eller gå? Jeg vil virkelig ikke såre han, men jeg vet at jeg gjør det allerede ved å nesten aldri ville ha sex feks og helst ville ligge i fred på min side av sengen. Når jeg er ute på fest (sjelden) elsker jeg oppmerksomhet fra andre gutter og tar meg selv i å ønske at jeg var fri.

 

Vi har i halvparten av årene sammen bodd veldig isolert, så jeg har nesten kun truffet samboeren og barna, så nå som vi har flyttet og jeg får smake på "friheten" så merke jeg at jeg elsker den...

[Anonym bruker]

Man kan faktisk få begge deler. Både frihet og ha et fint samliv - samtidig.

Høres mer ut for meg som om du bør jobbe litt med forholdet du er i. Om dere ler sjelden sammen, ikke har sex og prater lite sammen betyr ikke at forholdet er dømt nord og ned. Det betyr at man må gjøre noe hyggelig sammen, være litt spontan og se litt mer positivt på hverandre.

Om du er en sosial person så gå mer ut med venner....det betyr ikke at du bør kvitte deg med mannen.

Høre mer ut som om du har mer et kjedelig liv, enn et samlivsproblem.

Kanskje mannen din også savner noe mer spennende å oppleve sammen med deg.

[Anonym bruker]

Finn på ting sammen bare dere to, og våg å leke! Det er mitt beste tips til å få latter, kos, og lidenskap i hverdagen ;-)

[Anonym bruker]

At vi ikke ler sammen, sjelden har sex og ikke gjør noe sammen er ting som alltid har vært slik. Jeg har ikke helt brydd meg om det, samboeren har oftere tatt opp det at vi ikke har det noe gøy sammen etc. Nå er det lenge siden han har sagt noe om det, men nå begynner jeg å føle på det.

Vi har ikke så mye rom i livet til å være spontane eller gjøre hyggelige ting sammen. Hvertfall ikke sammen utenfor husets vegger.