:( Når forholdet brister og man har barn..

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg orker mere, men er redd for å være singel, samt at jeg kommer til å savne han og angre..

Elsker virkelig mannen min, men hver gang vi krangler (begynner å bli ca annenhver dag...) får han meg alltid til å føle meg mindreverdig. dum, masete og alltid som "the bad guy"

 

I dag har vi hatt en ganske tung krangel, som endte i en diskusjon om at jeg ikke tolererer å bli behandlet som dritt selv om vi er i en diskusjon/krangel.

 

Det endte med at han bare gikk og var forbanna, mens jeg fortsatt hadde asse usagt.

1 min etterpå kommer han og ber meg om å se på babyen, hvordan han ligger og sover. Jeg var fortsatt sur, og ikke i humør til å gå inn til babyen for å le over sovestillingen, ba han rett og slett om å dra til helvete.

Da tok han tak i en kartong med vaniljesaus og kastet den hardt på meg..

Vet ikke hva som skjedde, har aldri reagert slik før, men jeg ble så sint at jeg røyste meg og kastet han i veggen og ropte at han "faen ikke får kaste ting på meg"

Kan i samme slengen fortelle at min or var sammen med en voldelig mann da jeg var lita, og aldri viste motstand, tror det er derfor jeg ble så sint og oppjaget.

Han brukte da ungen mot meg, at hvilken or er det som ikke vil se på barnet sitt osv (jeg var jo forbanna, vil ikke gå inn til ungen sammen med ham og le, når han er slik..)

 

Uansett.. Dette kan ikke fortsette. Det går ikke! Hverken jeg eller ham har noen sinne kastet ting på hverandre/skyvet noen i vegg, samt opptrådt så ekstremt BARNSLIG som jeg ser både ham og jeg gjør..

 

Føler at alt er min feil, hele tida.. Han sier ofte at jeg skjemmer han ut ute blandt folk (godsnakket for høyt med babyen i ei tom gate, samt tok opp ei sølvskje jeg hadde fått den dagen hos min far for å vise ham på en restaurant, osv), at jeg ikke må spise godteri i ukedagene når jeg har begynt på treningsstudio, alt jeg gjør er feil, alt jeg sier er feil..

 

Gidder ikke dette lengre.

 

Men er så glad i ham når vi IKKE krangler! Da behandler han meg med respekt, er snill og god, vi har det artig sammen.. Og vi har jo en sønn sammen..

 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva fgjorde dere? Slutt/holdt sammen? Hva funket? Er helt rådvill her jeg sitter.. Vil ikke bo sammen med ham hvis det blir så ille at vi må ty til det som skjedde i dag..

[Anonym bruker]

Jeg tror du må gi denne mannen et valg: enten så må han bli med på parterapi, eller så makter du ikke samlivet med ham. Han høres ut som mannen jeg levde med før, og det forholdet tok nesten knekken på meg til slutt.