Legger vi bort forfengeligheten når vi blir mødre?

[Anonym bruker]

http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/wwwlammelretbloggno/default.aspx

 

Dreier livet seg bare om barn når de settes til verden eller er det plass til pyntedokken i oss enda?

 

~ Lammelåret ~

[Gjest Kira06]

Hehe, nå må jeg innrømme at jeg følte meg litt truffet:)

 

Selvsagt pynter jeg meg når jeg skal bort, og har en jobb som krever respektabel påkledning. Men har tatt meg selv å ha tenke for mye på ungen når vi skal ut, at jeg plutselig kommer på at jeg har glemt å gre mitt eget hår. Så er vel hva man kan kalle pyntedokke når jeg husker på det*s*

[Anonym bruker]

Heldig vis blir vi kvitt mange av pyntedukkene når de blir mødre. Teksten det henvises til er helt bak mål. Man glemmer ikke hvordan man pynter seg eller legger makeupp, man innser bare at det ikke er så viktig lengre.

[Anonym bruker]

Jepps.. Guilty:)

 

Har ikke tid nå.. eller gidder ikke å prioritere det:)

Har et fyrverkeri av en unge, så må holde øynene på henne hele døgnet:)

[Anonym bruker]

Ja, for en stund ihvertfall. Hvis jeg har tid og energi så gjør jeg en innsats for utseende, ellers syns jeg det er mer enn nok å holde styr på barna. Noen ganger har jeg så lite energi at bare tanken på å kle på meg selv om morgenen er slitsom. Da fokuserer jeg kun på at barna skal få alt de trenger. Jeg setter absolutt meg selv tilside.

Men jeg har aldri vært en pyntedukke. Har aldri brukt mye sminke i det daglige, og alltid likt å gå i komfortable klær, særlig siden jeg pleide å trene en del. Men er heldig med at jeg har fin hud og skarpe farger, så jeg ser ikke så forferdelig blass ut uten sminke.

Tiden for å dolle med seg selv vil komme igjen. Men skal jeg på fest eller cafetur med venninne, så pynter jeg meg selvsagt. Det er bare det at det skjer ikke så ofte nå lenger. Nå har jeg små barn da, som fortsatt krever mye omsorg. De er også tett i alder. Jeg har faktisk ikke hatt mye sjans til å prioritere å pynte meg. Men jeg gleder meg til den tiden kommer igjen.

Synes heller ikke noe om å shoppe fine klær når jeg ikke føler meg vel i dem. Dessuten vil jeg ikke bruke fine klær når jeg nedsmurt av barnemat og leker ute.

 

[Anonym bruker]

jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det

[LinnisR83]

Har ikke lest linken, men JA! Jeg har kastet forfengeligheten i en boks som ligger i skapet. Den tar jeg frem de 2 gangene i halvåret jeg skal i selskap eller annet, men frem til ungene er litt større, skal jeg kose meg i joggebuksa, og bergansgenserene mine

[Anonym bruker]

I et og et halvt år etter fødselen gikk jeg fortsatt rundt med gravide og ammeklær... men nå har jeg shoppet meg opp en fin garderobe igjen (i.o.m. at alle kjolene mine er for trange... puppene har gått opp 2 str...) og gjør meg lekker igjen for min mann :-)

 

Har egentlig aldri vært så forfengelig jeg da, men vil jo at mannen min skal være stolt av meg når vi er ute :-)

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke gjort. Men jeg har aldri vært en slik pyntedukke med flere lag med sminke heller. Men jeg har alltid på maskara og øyeskygge, om jeg er hjemme eller borte. Om jeg har på meg "slække" klær hjemme, skal det se greit ut. Har ikke på meg klær som ser helt for jævlig ut eller er hullete for å si det sånn. Viser meg svært sjelden med joggebukse utenfor huset, hvis ikke jeg skal på trening da Har to barn på 3 og 4 1/2 år, er 27 år

[Anonym bruker]

Nei, jeg har faktisk blitt mer forfengelig.

[Anonym bruker]

Jeg tar vare på meg selv mye bedre nå enn før..Make-up, hår ogklær er fortsatt dagligdags og tenke på, men ikke viktigere enn barna..Jeg ønsker og ta meg bra ut fortsatt, men hovedmålet for trening og kosthold er ikke lenger "Modelldrøm" men ønske om god helse,-i mange, mange år.....

 

Dette har hatt som bivirkning en bedre kropp som 30+ enn som 20 åring. Både helsemessig, utseendemessig og i forhold til fysisk prestajsonsnivå.

 

SÅ jeg bruker mindre tid på og legge make-up, og fokuserer på en frisyre som kan gå leeeeenge uten klipp og likevel være lett og ordne, og make-upen er enkel og basic. Klær holdes på et Basic nivå, og prøver at alt skal matche samme hva jeg drar ut av klesskapet..Slik kan man bruke minimalt med tid OG penger på klær, hår og make-up, men samtidig se ok ut..MEn selvsagt, man har et større forbedringspotensiale fra hverdags til fest nå enn før...Da var det liksom "fest hver dag"..Om man skjøner hva jeg mener..Man legger bort forfengligheten på den måte at man har andre ting og bry seg om. Men man slutter ikke og bry seg om utseende..Selv om man har mange eksempel på det også..Noen komemr aldri ut av "barselmodus":..på en måte...Forfengelighet er for meg noe egoistisk og ikke fullt og helt kompatibelt med å sette barna først. Noe som er et must som forelder.

 

Men det går fint an å ta vare på seg selv og sitt utseende og helse, uten at man"glemmer" barn.Men ungene kommer før sminke, hår, egen klær og trening..Men stort sett slipper jeg og velge:o) Men MÅ jeg velge, så velger jeg barna go ders ønsker/behov før alle disse tingene som er "for meg selv":.

[Anonym bruker]

Til en viss grad så har jeg nok lagt bort forfengeligheten, ja..

 

Før jeg fikk barn viste jeg meg ALDRI utenfor døra i joggebukse og usminket. Hadde alltid rene, pene klær og sminket meg mye daglig. Etter at jeg ble mor har jeg fått et mye mer avslappet forhold til dette. Det skyldes nok både at jeg ikke har tid til å stå foran speilet i timevis hver morgen og at jeg ønsker å priorotere barnet mitt fremfor utseende.

 

Når det er sagt så har jeg en jobb der jeg må kle meg pent og sminke meg, så jeg flyr ikke rundt usminket i joggebukser i det daglige når jeg er i jobb. Er gravid i 7. måned med nummer to nå, og delvis sykemeldt. De dagene jeg er hjemme slenger jeg gjerne bare på meg en joggebukse, og bruker ikke tid på å sminke meg selv om jeg skal på butikken eller i barnehagen.

 

Men jeg har på ingen måte glemt hvordan jeg sminker meg eller pynter meg. Dersom vi skal på besøk, ut å spise eller lignende så pynter jeg meg alltid Men har som sagt fått et mer avslappet forhold til det i det daglige.

[Anonym bruker]

Nope, akkurat like forfengelig som jeg alltid har vært. Dvs ikke av de verste pyntedukkene akkurat (egentlig langt i fra), men helt klart litt opptatt av hvordan jeg kler meg og ser ut med tanke på hår og sminke. 4 barn har ikke endret på det, hvorfor skulle det det? Jeg kommer nok aldri til å daffe rundt i joggebukse ute, og med mindre det er snakk om fjelltur i øs-pøs regn, så foretrekker jeg å legge lett make-up hver dag også, selv om jeg ikke skal noe spesielt.

[Anonym bruker]

Mannen min påpeker at det er utrolig mange damer som slutter å bry seg om eget utseende etter de får barn. Hadde jeg gjort det hadde han følt seg lurt rett og slett, og det forstår jeg godt. Kan ikke la meg selv forfalle selv om jeg har barn. Nå ventes nr 3 og jeg er like opptatt av å sminke meg, se bra ut og holde kroppen i form. Det forventer jeg av min mann også!

 

Har flere venninner som har gått fra å være snasne sneller til bleke usminkede og kraftigere husmødre, ser at mennenne ikke liker det...

Det er nå min mening. Ikke rart mange menn er utro da!!!