Hvordan takle dette på best mulig måte?

[Anonym bruker]

Samboern jobber fra 07.00 til 8-9 på kvelden hver dag. Også annenhver helg.. dette begynner jeg å bli svært lei av, ettersom det er bare datteren min og meg på morgenen, dagen og kvelden. Jeg trenger han jeg også, og ikke minst at datteren vår skal bli kjent med pappaen sin.

 

så hvordan takle dette da, på best mulig vis? Han vil ikke slutte i jobben.

Men jeg trenger også samboern min og kjærlighet, og dattern vår trenger pappaen sin.

[Anonym bruker]

Han trenger vel ikke bytte jobb, men kanskje det er en ide å redusere stillingen sin?

Han må jo jobber overtid hver dag med de timene der, og det vil vel begrense seg etterhvert? Er vel regler for hvor mye overtid en kan ha på ett år?

[Anonym bruker]

Han har 100 % stilling og er daglig leder. Han kjører lastebil, så dette er en normal arbeidsdag for de.

 

Aner ikke, men det er det helt garantert. Burdde ikke være lov å jobbe så mye såfall..

 

HI

[Anonym bruker]

Mener at 150 timer overtid på ett år er max, uten at jeg er helt sikker.

Google vet nok

 

Kanskje det er en ide for ham å ansette en person eller to til, så han slipper å jobbe så mye. Er jo langt mer enn 100% det han jobber.

Men nå har jeg vært daglig leder selv, dog i butikk, og vet at det fort blir mer enn 100%, selv om en gjerne ikke får mer i lønn av den grunn om man går på fast lønn. Har han timebetalt eller fast lønn?

Det forventes gjerne også av øverste ledelse at daglig leder jobber mer enn stillingen tilsier, for å spare penger (dvs. lønnsutgifter) om man går på fast lønn.

Hele greia er jo umenneskelig, og jeg taklet det ikke. Men nå er det jo forskjell på kvinner og menn.

 

Ta en alvorlig prat med ham, og se om dere ikke kan bli enige om en løsning. Han ønsker gjerne ikke å ende opp som en fremmed i sin egen familie han heller, samme hvor mye han trives i jobben sin.

 

[Anonym bruker]

Han har fast lønn. 1700 kr hver dag. Dårlig betalt, faktisk. Med tanke på att en dag jobber han "bare" 10 timer og neste dag kanskje 14 timer.

 

Har bedt han om å snakke med sjefen og ordne ett møte. For dette fungerer ikke. Å tilslutt blir han utslitt. Å når helgen kommer, så er han jo en vandrende zoombie.

 

Han må snart innse att om han ikke gjør om jobbe, tiden og lønnen. Så mister han meg og datteren. For jeg gidder ikke å jobbe med en som prioriterer jobb fremfor familie. Selv om jeg egentlig vet att han ikke gjør det.

 

HI