Anonym bruker Skrevet 16. november 2010 #1 Skrevet 16. november 2010 Har en mann som har fått en jobb hvor han reiser bort med overnatting hver uke, på kurs møter og sosialt. Er andre unge damer med på disse turene, og han single kollegaer. De drar ut og spiser middag og som regel en tur ut etterpå. På ene siden så tenker jeg at slik må det bare være, det er bare jobb, og han kan ikke noe for at de må reise så ofte. Men.. Jeg er så sjalu.. Jeg er i barselpermisjon, og er hjemme med datteren vår. Vi jar nettopp flytta så kjenner ikke mange her. Har dårlig råd og aldri barnevakt, så vi er bare hjemme når vi er sammen. Mine tanker svirrer rundt at jobben er det nye sjekkestedet, jobben krever hele mennesket, ikke bare kunnskapen, men også sosialisering og fritid. Her får man tilbakemelding fra kollegaer på det man kan, og får se de beste sidene til kollegaene. Man møter de samme damene hver dag, evt på hver tur og man får utvikle et forhold basert på positive opplevelser. Det er på jobben man utvikler seg faglig, og på de sosiale turene, er man på topp, og viser seg fra sin beste side, alle parter. Derfor sitter man igjen med et godt inntrykk av kollegaene, får ikke se deres slitne side når de er ferdig med arbeidsdagen. Når man kommer hjem fra jobb på ettermiddagen er vi slitne begge to, og virker mindre attaktiv. Man sier jo at å reise bort sammen, er medisin for parforholdet, man får se en friskere side hos den andre, og det er viktig for kjærligheten og gnisten, å gjøre ting sammen. Men vi gjør ikke det. Han reiser derimot vekk sammen med kvinnelige kollegaer hver uke, og har disse opplevelsene med dem. Gode middager, nye opplevelser, dra på bar på kvelden, tur i badebassenget. Slike ting som tidligere har vært typisk kjæresteting, gjør han nå sammen med andre. Den eneste arenaen vi har, er hjemme i stua, ingen nye impulser, bare hverdager Alle ekstraordinære positive opplevelser får han med andre. Hva faen er logikken i at jeg er vil fortsette å være den han finner mest attraktiv og interessant? All fornuft tilsier jo at det bare er et spm om tid før han møter på ”den rette”. Det "eneste" som holder han hos meg er kjærligheten. Men i den situasjonen han er i så kan det lett blusse opp forelskelser.... Jeg stoler virkelig i bunn og grunn på han, han er ikke den utro typen, men man skal jammen meg være sterk og kald, hvis man ikke skal falle for en av alle de freshe kvinnelige kollegaene, når man reiser bort sammen hver uke, på sosiale tilstelninger Hater å tenke på denne måten, men klarer ikke helt å styre meg. Det eneste jeg kan gjøre er å stole blindt på han, og det gjør meg sårbar. Dette ble langt men, jeg prøver å sortere tankene samtidig som jeg skriver, håper noen forstår.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2010 #2 Skrevet 16. november 2010 Å dette hørtes ikke kjekt ut for deg i det hele tatt. Har full forståelse for at du ikke føler deg komfortabel med denne situasjonen. Hvordan er forholdet deres ellers når han er hjemme? Har dere en god kommunikasjon eller blir det lett til at du fremdeles er fornærmet og lar være å prate om ting. Hvis jeg var deg ville jeg benyttet første og beste anledning til en PRAT. Snakk rolig og ikke anklag han for noe, men forklar deg rolig. Si at du er inneforstått med at han har den jobben han har og at det medfører reisedøgn med opplevelser men at du føler at dere skulle vært flink til å ta dere noen turer selv og. Si at du savner å bare være dere to og være kjærester. Si at du elsker han veldig høyt og vil så gjerne at dette forholdet skal vare og at dere skal være lykkelige men at du savner å ha opplevelser sammen. Opplevelser trenger jo ikke koste en formue. Mange er helt gratis. Hva med å gå en tur i det fine høstværet. Bake eller lage en god middag sammen (middag koster jo selvfølgelig- men mat må man jo ha) Finnes det ikke et badeland eller en svømmehall i nærheten dere kan gå sammen. Få barnevakt en kveld eller helg og ta en tur på kino og/eller ut å spis en bedre middag. Pynt deg for mannen din og din egen velvære hver dag. Prøv å være mest mulig positiv og hver gang du kjenner de negative tankene komme bestemmer du deg for å tenke på en ting som du husker som spesielt positiv. F.eks den gangen dere møttes eller at dere har sex. Ønsker deg masse lykke til;-)
Anonym bruker Skrevet 16. november 2010 #3 Skrevet 16. november 2010 Takk for fint svar. Vi har egentlig et trygt og godt forhold, jeg har jo ingen grunn til å mistenke han for noe som helst. Men når han kommer hjem fra jobb så er han sliten, og det blir ofte til at vi bare sitter foran tv'n resten av kvelden (riktignok i armkroken da, men..) så det blir ikke alltid de dype samtalene.. Han vet at jeg er sjalu, og blir frustrert over det, og synes ikke han fortjener at jeg tenker slik om han. Og han har jo i grunn rett i det. For en liten stund siden snakket vi ut om dette her, og kom et hakk nærmere hverandre. Og han viste forståelse for det jeg føler. Så jeg kan jo liksom ikke be om noe mer heller, han oppfører seg jo eksemplarisk, det er i mitt hode at alt det gale skjer! Men allikevel klarer jeg ikke gi slipp på tanken om at han kan bli forelsket i en annen, at noe kan skje på de turene på andre siden av landet - med folk jeg aldri har møtt, og kanskje aldri vil møte. Tanken på at dersom noe skjer så vil jeg aldri finne ut av det, jeg må bare stole på hans ord. Og jeg synes det er skummelt! Du har helt rett i at det er mye vi kan finne på som ikke koster, vi bør bli flinkere til det. Vi bor jo faktisk i Oslo, så burde klare å komme oss ut på noe!
Himmel og hav Skrevet 16. november 2010 #4 Skrevet 16. november 2010 Jeg har hatt en jobb hvor jeg reiste bort mye og overnattet på hotell. Tro meg, det kan overhode ikke sammenlignes med å reise bort en helg med kjæresten. Det er slitsomt, kjedelig og sånt som å gå ut og spise, gå i bassenget osv blir man fort lei. Alle jeg kjenner som reiser mye sier det samme. Det er ikke en "erotisk" arena i det hele tatt. Det er jobb. Ville du falt for fristelsen om det var du som reiste mye? Om ikke, hvorfor tror du dårligere om mannen din enn om deg selv? Han har funnet den "rette", det er deg. Og det er ingen ting som er så godt etter strevsom reising som å komme hjem, slappe av, kunne være seg selv og slippe å holde på den profesjonelle fasaden. Nydelig å sove i sin egen seng og kunne krabbe inntil den man er glad i. Du tenker for dårlig om deg selv. Om han reiser og farter mye, så synes han antagelig at det er toppen å komme hjem til deg. Gjør noe på den arenaen isteden. Lag god mat til han kommer hjem, gjør det koselig hjemme, vis at du er glad for å ha han der. Det er antageligvis langt mer attraktivt for han å kunne slenge seg i sofaen med kone og barn etter en bedre fiskebollemiddag, enn å ligge på enerom på nok et hotell, spise på nok en restaurant og stadig pakke kofferten. Ja, du må stole på han. Det eneste andre alternativet er å ikke gjøre det, og da er forholdet ikke noe å samle på lenger. Er det det du vil?
Anonym bruker Skrevet 16. november 2010 #5 Skrevet 16. november 2010 Jeg ser jo at det du skriver virker som det mest sannsynlige, og jeg tipper han føler det på samme måte om reisingen som du gjorde. Alt dramaet foregår oppi mitt hode. Jeg stoler virkelig på han, jeg bare føler meg så sårbar når jeg ikke har noen "kontroll" på hva han driver med og hvem han tilbringer kveldene med. (kontroll er kanskje feil ord, men jeg bare hater uvissheten, hvis du skjønner??) Bare synes det er kjipt når jobben tar hele han, profesjonellt, sosialt, og fritiden. Æsj, jeg vet jeg må skjerpe meg, det bare er så vanskelig å omstille tankene helt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå