folk som har tatt abort:

[Anonym bruker]

om ca en uke har jeg fått aborttime :/

det jeg lurer på. hva er det som skjer etter man har kommet og registrert seg inn?

[Anonym bruker]

btw, er utskrapning jeg skal ha. ikke abortpillene.

[Anonym bruker]

gikk litt fort igjen. men jeg skal ha sånn kirurgisk abort. oooog går man rett inn på et rom og tar av seg klær og setter på seg sykehusklær eeeeeeeeller får man samtale først? evt hvor lang er den? hva skjer om man plutselig ikke vil, at man vil trekke seg?

[Anonym bruker]

Jeg har tatt kirurgisk abort.

 

Kom inn på Ullevål og måtte vente litt på gangen. Da det ble min tur fikk jeg seng, måtte kle av meg og fikk en sånn sykehusskjorte. Ble trillet inn og fikk full narkose.

Husker ingenting av selve inngrepet. Blødde noe etterpå og fikk mat og saft på sykehuset. Var der i ca.2 timer og så kunne jeg dra hjem. Fikk tilbud om sykemelding i 3 dager, men dro på jobb dagen etter. Ikke fordi jeg er kynisk og kald, men fordi det var greit å komme tilbake til normalen og fordi jeg hadde ikke fysiske plager som tilsa at jeg burde holde meg hjemme.

 

De var veldig greie og professjonelle på sykehuset. Ingen spørsmål eller fordømmende blikk. Det gjorde godt.

 

Det er mange år siden dette og jeg tenker egentlig svært lite over det. Baby var syk og ville dødd enten i magen eller ved fødsel så det var den beste løsningen å avslutte.

 

Håper det går bra og lykke til.

[Anonym bruker]

ps. er det første time du skal ha? første timen er gu, samtale og oppsett til den fysiske aborten

 

11:59

[Anonym bruker]

Husker best at man satt på venterom sammen med flere som skulle gjøre det samme. Så ei på 16-17 år som hadde med sin mor og ei på rundt 45 som hadde med mannen sin. Er en ekkel stemning, ingen prater naturlig nok.

Så inn til utskrapning der de gir narkose, samtidig som kirurgen undersøker underlivet.

Våkner litt etter i en seng på et rom med flere i en annen etasje. Opp og ut av sykehuset innen en time etter oppvåkning. Litt ubehagelig i magen lik menssmerter, men fikk tablett før jeg dro.

(dette var hvordan det ble gjort på et lite lokalsykehus.)

[Anonym bruker]

takk for svar.

var hos fastlege i dga. hun bestilte time på ullevål for meg. tok ikke noe gu eller noe. så vet jo ikke helt hvor langt på vei jeg er, men tipper sånn 7/8 uker. :/ hun sa jeg skulle få snakket med sosionom der på sykehuset.

[Anonym bruker]

Da er det første samtalen du skal til. Det som skjer er at du snakker med en lege og tar gu. Du får vite litt om alternativene du har og du kan få snakke med en sosionom om du er usikker på ditt valg.

 

Selve aborten blir ikke utført nå, men du vil få time til den. Jeg fikk rundt en uke etter samtalen.

 

11:59

[Anonym bruker]

Vær oppmerksom på at du kan begynne å blø klumper etter noen dager, og at dette er normalt. Det fortalte de ikke meg på sykehuset - fikk vite av en kollega. Hadde nok blitt redd og trodd det var rester av fosteret om jeg ikke visste det på forhånd...

[Anonym bruker]

takk. jeg vil ikke ta abort. tenker på det hele tiden og har mareritt hver natt. men alle rundt meg presser meg. dette er det verste jeg noen gang kommer til å gjøre.

[Anonym bruker]

Tenk deg nøye om. Skal de rundt deg bestemme hva du skal gjøre? Selv om du er enten ung eller i en vanskelig situasjon skal du bestemme SELV. Ditt liv. Du får hjelp av det offentlige hvis du velger å ikke ta abort.

 

Har selv tatt abort og fikk ikke den samtalen hos sosionom. Rett fra fastlege til operasjon.

Synes det ble for enkelt å ta det valget, når ingen påpekte begge sider i en sak. Men andre synes nok det er enklest uten spørsmål da...

[Anonym bruker]

12:23 Er du HI?

 

Hvorfor lar du deg presse hvis du egentlig ikke vil? Dette må du tenke godt over.. Hva er argumentene deres for abort? Husk at dette er bare ditt valg, det er du som må leve med det. Ikke gjør noe du ikke vil, i Norge er det fri abort for kvinnen og det gjelder begge veier!!

INGEN har rett til å bestemme over deg. Føler du deg presset, trekk deg unna dem og ta en prat med f.eks Amathea.

[Anonym bruker]

Om du ikke vil ta abort så bør du tenke deg nøye om før du gjør du du egentlig ikke vil.

 

Det er DIN kropp og ingen kan tvinge deg til noe du ikke vil. Selv om andre presser på så er det DITT valg, din kropp og ditt "barn" (skriver det slik siden du ikke helt har bestemt deg).

Skjønner at det er fryktelig vanskelig å bli utsatt for press og at man ikke har den støtten man burde hatt i en slik situasjon, men her må du være sterk og velge det DU ønsker.

 

Snakk med sosionomen og ta kontakt med Amathea. Det fins hjelp, støtte og muligheter.

 

Om du skal komme deg igjennom dette med sinn og vett i behold så må du være sikker på ditt valg og det må være DITT valg.

 

11:59

[Anonym bruker]

Når jeg tok abort.

 

Jeg tok medisinks abort (det kan du få om du ikke er lenger enn 8 uker på vei).

 

Mandag kom jeg på sykehuset, snakket med ei sykepleier og fikk to tabletter... snakket i ca 30 min... så dro jeg hjem.... onsdag var det sykehus time igjen, jeg fikk noen tabletter i skjeden, måtte ligge flatt i en time... så kunne jeg dra hjem, så blødde jeg...

thats it..

[Anonym bruker]

ok :s hvis jeg må ta abort samme dag som jeg komme dør jeg innvendig. det vil jeg aldri klare. men jeg må

[Anonym bruker]

Selvsagt skal du ikke ta abort. Hvorfor presser de rundt deg deg til å gjøre det?

[Anonym bruker]

fordi jeg allerede er alene med en gutt på 2 år

jeg er student

barnefaren kutter all kontakt om jeg beholder barnet (samme far til begge 2).

barnefar er arbeidsledig, får ikke penger fra nav og har angs for å jobbe så 0 kr i mnd på han.

 

så er rett og slett uansvarlig å beholde.

 

dessverre

 

[Anonym bruker]

jeg var inne å skulle ta abort da jeg var 18år. kom inn på avdelinga og jeg fikk helt hetta. DA gikk det virkelig opp for meg hva som skulle skje, jeg la på sprang ut av avdelinga å så meg aldri tilbake... sitter her med to velskapte barn....

[Anonym bruker]

Gå inn på www.abort.no, da blir valget enkelt.

[Anonym bruker]

Så hvorfor i all verden valgte du å bli gravid?

[Anonym bruker]

19.32:

For et vanvittig tåpelig spørsmål! Totalt upassende.

Ikke alle svangerskap er planlagte!! Tenk deg om før du farer med slike dumheter....

 

Til HI: INGEN får presse deg til noe. Dersom du er usikker; IKKE ta abort! Du kan angre på det resten av livet...

Lykke til..

[Anonym bruker]

hadde jeg valgt hadde jeg ikke blitt gravid.

[Anonym bruker]

takk

[Anonym bruker]

Jeg har tatt en kirurgisk abort fordi fostret dessverre ikke var levedyktig.

Møtte fastende på sykehuset. Tok på meg sykehusskjorte. Det kom en sykepleier og puttet et par modningstabletter inn i skjeden min, og det ble satt en kanyle på hånden min hvor jeg fikk intravenøst. Tablettene gjorde ta det murret litt i magen og det er visstnok vanlig med småblødninger, jeg opplevde det ikke. Ble etterhvert kjørt inn på kirurgisk og fikk narkose. Våknet opp på et oppvåkningsrom og ble etterhvert kjørt tilbake til rommet mitt. Fikk etterhvert en middag siden jeg ikke hadde spist hele dagen og så kom mannen min og hentet meg.

 

Jeg tipper din opplevelse blir mer samlebåndsaktig, men jeg vet at på feks Ullevål er de veldig profesjonelle. Ville ikke bekymret meg et dugg.

 

Alle var veldig snille og greie, til og med de inne på kirurgien. Blødde nesten ikke i det hele tatt etterpå. Hadde kjøpt "elefantbind", men fikk ikke behov for det. Kun milde mensmurringer et par dager, så var det ferdig.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

En stund siden nå. Men kom inn til et rom hvor det lå en rekke med kvinner bortover (poliklinikk). Forheng imellom alle sengene. Jeg hadde fastet i forveien.

Jeg husker vel ikke i detalj, men det startet vel med at jeg ventet bittelitt i senga. Så kom anestesilege og gav med noe som gjorde meg avslappet og likegyldig. Nesten som jeg hadde drukket noen drinker. Jeg begynte å prate litt uhemmet. Like etterpå fikk jeg vel narkosen, og da var jeg vel borte på et blunk. Husker det som om jeg forsvant i et vakum. Alle stemmer og mennesker ble bare lenger og lenger borte, tilslutt var jeg i min egen verden. Våknet opp omtrent 10 minutt etterpå tror jeg. Da var det gjort.

 

Skulle vel vanligvis få dra hjem et par timer etterpå, men jeg slet voldsomt med etterrier, og det var ikke pauser imellom. Jeg var kvalm pågrunn av narkosen og måtte kaste opp. Jeg lå bare å vred meg i smerte, altså er ikke like vondt som de riene man har på slutten av en vanlig fødsel, men de var ganske ubehagelig kan man si. Ingen smertestillende hjalp. Helt til jeg fikk en ibux, det hjalp tydeligvis. Før det hadde de injesert smertestillende rett i blodårene mine.

 

Ble fort oppegående og ble sendt hjem samme dag. 4-5 timer etter at man vanligvis reiser hjem. Ingen plager i ettertid, verken på det fysiske eller mentale plan.