Hvordan ser dere på dette med barn og pc/tv-spilling?

[Anonym bruker]

hadde en diskusjon med mannen i går angående dette, dajulegaveshopping til ungene kom opp. Før vi flyttet sammen for et halvt år siden, spilte han relativt mye pc og tv-spill med jenta si. Men vi har vært inne på temaet før og han vet at jeg ikke er så begeistret for for mye av sånt. Så nå som vi har blitt en familie, har spillingen gått veldig ned.

Det han sa i går da var det at man følte at han savnet å ha det gøy med jenta si -dvs spille pc/tv-spill. At det var noe som hadde knyttet dem sammen og de hadde hatt det sååå kult når de spilte.

Kanskje jeg er litt nærtagende, men var jo litt sårt å høre. Følte at han indirekte sa at de to hadde det bedre før vi flyttet sammen.

 

Jeg er ikke imot spilling altså. Synes bare man kan begrense det mye mer enn han syns. Jenta hans er 6,5 år, og spontant tenker jeg at ett par timer i uka burde være mer enn nok. Han derimot mener man ikke skal ha regler på sånt, han vil "avdramatisere" det.

Jeg vil også at min datter på 3 godt kan få vente så lenge som mulig før hun blir interessert i dette. Ser liksom ikke hvorfor hun må begynne med dette. hun liker jo å leke med dukker, tog, lego, lekekjøkkenet osv. Vil vente med sånt så lenge som mulig.

 

Når vi har diskutert dette før, har han vært veldig på meg med "hva er det som er så farlig med det?" Nei, jeg vet ikke... Kan vel ikke komme med noen gode grunner, bare synes at det er noe ban fint kan klare seg uten. det han har argumentert med er at ungene lærer masse av dette, og at det finnes masse fine spill for barn, hvor de får løse oppgaver og tenke selv og greier og greier.

Men nå da, det spillet han vil kjøpe til jenta si er 2ern til et helt meningsløst spill om stygge kaniner som løper rundt med en handlekurv og målet er å plukke så mye søppel at det når opp til månen eller noe sånt... Løper rundt og hopper og spretter og kjører ned folk. Tviler på at det var dette spillet han snakket om tidligere!

finnes ingenting lærerikt ved dette.

 

uasett, har dere noen felles regler på slikt hjemme?

Hva slag spill synes dere er greit og hvor mye?

Trenger litt innspill her.

[Anonym bruker]

jeg selv er ikke fan av denne spillingen selv. har en mann som spiller litt.

 

vi har en sønn på to år som alt nå spiller litt wii..

han skjønner ingenting av det, mens syns det er morro å gjøre det som pappa gjør.

 

tror det er dumt å hindre dem i å spille. men går ann å begrense det.

f.eks 1 time hver dag.

 

viktig at faren får gjøre noe med sin datter som de begge trives med.

 

du burde la dem spille litt. men si at du ikke ønsker at de holder på for lenge..

 

jeg lar min mann spille det han ønsker, men er etter unga har lagt seg. og han får ikke kalge på at han er trøtt dagen etter vis han har spilt lenge..

han må få spille syns jeg. ville aldri hindret det. men lar han ikke spille skyte spill foran ungene.

 

sørg for barnevenlig spill. du kan la dem spille etter at din unge har lagt seg. regner med dem ikke legger seg likt..

 

[Anonym bruker]

Jo faktisk har de veldig ofte lagt seg likt... Men det har vært fordi hans datter leveres veldig tidlig på sfo, og ermed må stå opp tidlig. Min datter er ikke i barnehagen før 9 og kan dermed sove så lenge hun vil. Men vi har pratet om det. Syns jo at det godt kan være litt forskjell, om det så bare er symbolsk. Men har bare ikke blitt sånn, og virker ikke som at ungene har tenkt over det i det hele tatt.

 

Jeg syns nå at en time om dagen faktisk er ganske mye jeg da.

Er jo omtrent bare 3-4 timer de er våkne etter skolen, før det er sengetid.

Og da skal man jo lage og spise middag og jeg syns også det er viktig at de får kjede seg litt. Leke sammen syns jeg også de skal litt.

Heldigvis er det ikke noe stort problem. Jenta hans maser ikke så mye om det, og vi er vel begge enige om at det er bra og at det er sånn vi vil holde det. At hun ikke vil spille og maser om det hele tiden.

Må bare finne ut av regler vi kan være enige om.

[Anonym bruker]

Du høres enormt kontrollerende ut. Ikke har dere bodd sammen lenge og du virker ha føringen for det meste.

 

Hvorfor skal dere finne regler å være enige i, om dere er enige om at det er sånn dere vil ha det?

 

Pass deg så du ikke ender alene igjen.

 

Her spiller 4 åringen når han ønsker. Dvs kanskje 2 ganger i mnd. Hadde samboeren ønsket spille hadde han fått gjort det, på samme måte som jeg regner med han ikke sier noe når jeg ser seriene mine;)

[Anonym bruker]

jeg ser for meg at dette er samboeren din sin måte å si at han syns du legger deg opp i for mye. Virker som dere hele tiden skal være sammen. Jenta burde få ha faren sin alene avogtil, og om den tiden skal brukes til data har du INGENTING med.

 

 

[Anonym bruker]

"Leke litt sammen syns jeg også de SKAL"

 

Ikke slått deg at jenta hans vil være litt med faren? T.o.m faren sier det til deg men du avfeier det. Du har da ingenting med hvordan DE tilbringer sin tid.

[Anonym bruker]

For det første er det ikke jeg som har sagt nei når hun har spurt stort sett. Spillingen har visst begrenset seg, men det er ikke fordi jeg har gjort meg vrang eller nektet.

 

For det andre er det klart jeg har noe med det å gjøre, om det skjer ofte.

Vi synes ungene skal ha oss litt for seg selv i blandt, men det har faktisk bare ikke blitt så mye sånn tid ennå. Men det var jeg som foreslo det til min samboer jo, at jeg syntes godt at de kunne gjøre det de to dagene vi bare har henne. Og evt litt i helgen, når min datter sover.

Eller vi kan gjøre det alle tre, selv om jeg ikke er så interessert i det.

Men selvfølgelig må vi finne regler vi kan enes om! Om det er hans datter eller min, spiller ingen rolle. Vi er en familie, venter også en liten snart sammen, så vi må ha like regler for alle nå. Enkelte ting syns jeg man bør prøve å bli enige om som foreldre.

 

Og når han "forsvarer" spillingen med at det er kjempebra for barna og at det finns masse spill for barn med lærerike oppgaver og sånt, hvorfor ikke kjøpe ett sånt spill da? Hvorfor sånne meningsløse som den han har lyst å kjøpe? og hun har jo allerede 1ern...

[Anonym bruker]

Alentid med sin foreldre var det jeg skulle fram til her i andre avsnitt...

[Anonym bruker]

En annen sak er også at jenta hans ser altfor mye film hos mamman sin. De synes han også, og har på eget intiativ tatt det opp med henne.

Mamman og stefaren sku ha henne i høstferien. De har nettopp fått en liten en. Da min samboer kom å leverte henne, så han 4 nye barnefilmer på kjøkkenbenken! "Jo hun måtte jo ha noe å gjøre..." hadde mamman sagt. Så det er også en av grunnene til at jeg godt syns vi kan prøve å holde det på det nivået det er på nå. Mulig bittelitt mer.

Vi ikke at barna våre (ja våre -hans, min og snart vårt) skal se for mye på pc og tv. Jeg tror det er sunnere og bedre å leke med andre (fysiske) leker, spille kortspill ol.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at barna må ha regler når det gjelder spilling, MEN du er på bærtur. I alder er det stor forskjell på din og hans datter, og de fleste på 6-7 år bruker pc allerede på skolen og en del hjemme. Hva du mener er irrelevant. Å holde et barn borte fra dette er ikke å gjøre barnet en tjeneste.

 

At hun skal spille kun når din datter sover, eller når hun er hos faren sin er helt på trynet. Det du praktiserer kan føre til aversjon mot din datter fra hans datter sin side. HVA jenta velger å spille har du heller ikke noe med, så lenge hun spiller spill til hennes aldersgruppe.

 

Forøvrig bør du være forsiktig når det gjelder det som nærmest minner om tvangsleking mellom barna. Regner med hans datter får ha egne venner på besøk uten at din datter skal være med hele tiden? Og motsatt?

Du virker veldig opphengt i at din datter ikke skal oppleve å bli forskjellsbehandlet av stefaren, men husk nå på at din datter har en egen pappa som hun er hos oss. Hans datter må få lov å beholde faren sin, og de må få lov¨å fortsette utvikle forholdet seg, også uten innblanding av deg.

 

Er sjokkert over at du mener DU skal styre deres egentid.Den nye informasjonen du kommer med når du skriver noe viser at du prøver formidle at det ikke er noe problem lenger, og det henger ikke sammen med det du først beskriver. Hadde vært flott om du letet opp denne tråden etter et år og skrev noe. Er sikker på dere er gått fra hverandre da.

[Sweet Amber]

Hvorfor skal du absolutt legge begrensninger på hva han kan gjøre med dattera si? Særlig når du ikke engang har noen argumenter for det... Ja, nå hørtes jeg ut som ei skikkelig hurpe mot deg og det var egentlig ikke slik ment, men jeg synes du burde tenke litt over spørsmålet.

Unger kan jo klare seg uten veldig mye rart og jeg synes ikke det er noe holdbart argument for å nekte dem å spille, men jeg synes argumentet med at det er noe de gjør sammen som begge liker var et godt argument for å fortsette å spille sammen.

 

 

Slik er reglene med spilling hjemme hos oss:

-Spill som har med vold å gjøre er forbudt så lenge jeg har noe å si på det (ungene er vel tenåringer innen jeg slutter å ha noe å si...håper jeg:)) om spillet ikke er lærerikt eller virker interessant for meg har ingenting å si så lenge det ikke er voldelig.

-Alle bør komme seg ut av huset et par timer hver dag og spillingen skal ikke komme i veien for det.

- Dersom de begynner å slå spillet/pcen/tven eller blir i dårlig humør over å ikke få til noe i spillet skal spillet legges vekk for resten av dagen.

 

Slik var det med spilling hjemme da jeg var yngre, har tre brødre som elsker å spille og mamma måtte titt og ofte inndra spillene:) Ingen ble avhengige av å spille og ingen ble einstøinger, voldelige eller skadet av å spille.

[Anonym bruker]

Stakkars mann og barn.

[Anonym bruker]

Jaja, du får bare tro at det blir slutt. Det er det ingen av oss som faktisk vet. Og om det blir slutt, vet iallefall ikke du hvorfor!

 

Vi har pratet litt om det i kveld også. Vi er visst ikke så uenige.

Jeg har sagt at jeg vil at han skal ha alenetid med jenta si, og at mye av grunnen til at jeg foreslo spilling de to dagene vi bare har henne, var nettopp for å få gjøre noen av det de gjorde før sammen. Få den nærheten og ha det morsomt sammen.

Dere tolker nå jammen villt...

Han synes også det er greit med visse regler iforhold til hvor mye, og jeg sa til han (som en her skrev) at bare det ikke er voldelig.

Og han foreslo at hvis hans datter av og til fikk spille mens min datter var der, kunne en av oss finne på noe med henne, så ikke hun føler seg tilsidesatt.

Han synes ikke jeg er urimelig.

Det jeg egentlig ville var å høre åssen dere andre gjør dette hjemme?

Er det virkelig ingen som har begrensniger på slikt?

[Anonym bruker]

Du motsier deg selv veldig mye syns jeg. I første innlegg oser det frustrasjon mens etterhvert som folk sier noe er dere vist enige i alt.

 

Først av alt; hvorfor skal din datter føle deg tilsidesatt om hans datter spiller data? Høres helt fjernt ut. Merker du ikke det selv? De er 3 og 7 år. Såklart har de ikke samme interesser. Ser en nevner her at datteren hans bruker vel ha besøk av sine venner uten at din datter MÅ være med?

Du sier jo det er viktig de lærer å kjede seg. Så om din datter er SÅ opphengt i hans datter er vel den tiden hun spiller data en ypperlig mulighet til å kjede seg? Det høres rett og slett sykelig ut at du skal kontrollere så mye.

 

Vi har regler jo. Har barn på samme alder som deres, og største spiller litt Wii, ds og data. Minste spiller litt av det samme, dvs prøver seg frem. Begge har mye besøk så sjelden minste prøver seg på spilling. Kanskje mest i helgene. Eldste legger seg senere enn minste, men jeg syns ikke om spilling så sent så derfor spilles det etter middag de dagene hun spiller.

Mine leker en del sammen, dvs at eldste leker med minsta. Avogtil syns hun det er gy, andre ganger vil hun ikke vite av henne. Og sånn er det. Om dere ikke har kommet til det punktet enda kan det være at hans datter ikke tør utrykke dette, for det er helt normalt i et hus med barn i den aldersgruppen.

 

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig får min datter kjede seg og. Det gjør hun ofte.

Og joda, senest her om dagen hadde eldste besøk, og da passet jeg på at min datter var ute av veien -hun fikk blandt annet sitte å se på at de spilte kort en liten stund. Ellers sov hun, og var med meg reste av tiden.

Men leste du ikke hva jeg skrev? Jeg foreslo at far og datter kan spille mens min datter ikke r her, for at de kan få litt alenetid og gjøre ting de brukte å gjøre. Tenkte kanskje de ville sette pris på det og.

Jeg vil også skjerme min datter (altså små barn -samme hvem sin) for spilling en stund til. Er ikke det lov eller??

Det med at min datter (eller hvem som helst!) kan føle seg utenfor om resten av familien er benket foran tven der søstra spller og heier og hjelper henne, er vel ikke nødvendig? Da kan vel heller en av oss gjøre noe med henne, OM det blir sutring fra hennes siden.

Jo hun kan kjede seg, men hvorfor ikke finne på noe med begge ungene samtidig, les en med eldste og en med yngste?

 

Uttrykte nok mer frustrasjon i første innlegget ja.

Roet meg litt og tenkt over saken. Samt at jeg har pratet mer med samboer om dette (som jeg skrev i forrige innlegg).

Men jeg synes fortsatt at vi kan kjøpe ett annet spill jeg da.

Men det er kanskje ikke lov å ha lyst til det heller?

Man er vel en kontrollerende bitch om man mener enkelte ting ikke er så bra for små barn? Eller om man bare i det hele tatt er uenig med mannen sin -og særlig om jeg ikke er mor til jenta hans? Eller hva?

 

Jeg kan sikkert virke kontrollerende, men vet dere, det tar tid å finne ut hvorfn ting fungerer i en nyfamilie. Hverken jeg eller samboeren min er vant til mer enn ett barn. Vi er ikke som dere som har flere barn med samme mann og hvor søskene har vokst opp sammen og er vant til hverandre. Vi er kastet inn i en ny situasjon og man kan da trenge råd om ting og tang i hverdagen. Som dette med spilling f.eks.

Kan dere ikke heller komme med råd (noen har jeg fått, takk) i stede for å kjefte på meg og kalle meg kontrollerende?

[Anonym bruker]

"Jeg foreslo at far og datter kan spille mens min datter ikke r her, for at de kan få litt alenetid og gjøre ting de brukte å gjøre. Tenkte kanskje de ville sette pris på det og"

 

Dette er noe de vil finne ut av uten at du trenger sette opp timeplaner på det. Du har fått flere råd men tar ingen ting deg. Etter siste innlegg nå høres du bitter og sint ut.

 

HVA jenta spiller, sålenge det ikke er voldelig eller utenfor aldersgruppen kan jeg ikke skjønne at du skal bry deg med?

Som mor ville jeg aldri kjøpt et annet spill til min 8 år gamle sønn(er ikke anonym lenger opp altså) fordi jeg ikke likte ønsket hans. Barna må få litt frihet til å finne ut av ting selv.

 

Skjønner godt du har blitt kalt kontrollerende. Høres nesten litt sykelig ut rett og slett. Hva så om spillet handler om å sanke bananer(?)? Husk på at det ikke er bare dere voksne som er kastet inn i dette. Barna, og spesielt hans datter har hatt en stor omveltning, og det blir ikke bedre av at du styrer på denne måten. Kjære vene- kjenn din besøkelsestid!

 

Til slutt: du sier du og din samboer atter en gang har pratet. Håper virkleig dere ikke støter på virkelige problem for om dere trenger en uke for å krangle om HVA hans datter skal ønske seg i julegave, ja da er dere ikke god noen av dere. Han må være en tøffel som ikke har kastet deg på dør eller bedt deg holde kjeft. Makan til menneske!

 

[Anonym bruker]

Henger din datter fast i hans datter?

Må dere heie på hans datter?

Foreslår dere kjøper nintendo ds til jenta hans så kan hun spille på rommet sitt f.eks etter middag, eller ellers når hun ønsker. At de har forskjellige intr er jo helt normalt.

Du kan ikke stoppe spilling på den ene ungen fordi den minste er for små. Helt feil. Leker ikke jenta di med sine leker alene? Har hun ikke andre venner? Leker ikke bare du og hun?

 

Husk at hans datter ikke er noen barnevakt!!

[Anonym bruker]

Nintendo DS syns jeg også var et godt råd.

[Anonym bruker]

Nei min datter har ingen egene venner ennå dessverre.

Nei, de leker ikke sammen hele tiden.

Og nei, jeg bestemmer ikke hva jenta skal ønske seg til jul.

Derimot bestemmer han og jeg sammen hva vi synes er ok å gi.

Gir dere barna deres det de vil ha uansett, bare fordi de ønsker seg det?

Her er vi egentlig ganske opptatt av å gi barna saker som de må bruke hjernen litt på -spill, puslespill, byggesaker ol.

 

Men hallo, er det virkelig galt å foreslå at de bruker tiden de er alene til dette, når samboer sier dette er noe de gjorde endel sammen før, og han savner? Har ikke sagt at hun absolutt ikke år spille mens min datter er tilstede, men at det kanskje er både lurt og HYGGELIG å bruke disse anledningene til spilling.

Hvorfor er jeg kontrollerende fordi jeg ikke er fan av slik spilling?

Hadde jeg vært like "kontrollfreak" om jeg f.eks ikke ville at barna skulle spise for mye ferdigmat? At jeg ikke ville gi dem visse ting til lørdagsgodt? Er man bare "normal" og grei mor om man lar barna sine velge alt hele tiden?

Hvorfor skal ikke jeg får ha et ord med i laget om hva VI gir i julegave og hvor mye spilling som er greit?

Hadde dere svart det samme om jeg var moren hennes? Eller har jeg ingenting jeg skulle sagt fordi jeg bare er stemor?

Foreldre må faktisk bli enige om saker, hvilke regler som skal være gjeldende. Til dels enige ihvertfall.

 

Jeg skjønner ingenting her...

Når jeg nå har fått tenkt meg om og prata med samboer, sier jeg at hun ikke bare får spille når vi ikke har datteren min. Litt ellers også. Men så er DET OGSÅ galt... Galt at en av oss finner på noe med min datter mens hun spiller? Kan jeg egentlig gjøre noe som helst riktig?

Og hvorfor skulle min samboer kaste meg ut???

Fordi vi er uenige?

Heldigvis er min samboer så moden at han ikke gjør sånne barnslige saker, bare fordi hans datter ikke får bestemme alt selv.

Og noen tøffel er han ikke! Vi har sterke meninger begge to, derfor det iblandt blir noen krangler og diskusjoner.

[Anonym bruker]

Du er ikke moren hennes så derfor svarer jeg utfra at du er stemoren. Din samboer har utrykt et ønske om å spille igjen med sin datter. Hører du hvor feil det blir? Dette skulle jo ikke være noe han trenger å spørre om? Ærlig talt!

 

Nei, jeg gir ikke barna absolutt alt de vil ha. MEN ønsker de seg et spill til jul,og jeg har tenkt oppfylle ønsket kjøper jeg spillet de ønsker seg og ikke et som jeg syns ser bedre ut.

 

Bruke hjernen? har du prøvd pc- spill? Selv spillet du nevner har utfordringer og siden hun liker det så godt og ønsker seg oppfølgeren er det nok tilpasset hennes alder.

 

Du har bodd sammen med mannen i et halvt år og legger føringer allerede som få foreldre gjør. Sterke meninger kan du gjerne kalle det, men det må jaggu bunne i ondskap.

 

At ikke din datter på 3 år har noen venner er vel heller noe du bær jobbe med enn at hans datter spiller litt data. Et barn som ikke får brukt slike verktøy idag faller utenfor. Selv førsteklassinger har noe nettbasert undervisning her vi bor.

 

Og hvordan kan du påstå at dere er opptatt av å gi ting som spill, puslespill osv når det helt klart er dine ønsker og ikke din manns. og ihvertfall ikke din stedatters ønsker.Hadde dette vært noe din mann var opptatt av å gi hadde du jo ikke trengt skrevet dette innlegget. Kan hende din stedatter syns puslespill er pyton!

 

og hva med nintendo ds? Dette er noe de fleste på den alderen har, men du har kanskje funnet ut at det skal aldri din stedatter få?

 

[Anonym bruker]

Er det stedatteren din som må underholde datteren din mens du sitter på nett?

Litt dobbeltmoral å nekte jenta å spille når datteren din er tilstede, mens du selv tilbringer mye tid på datan.

[Anonym bruker]

Er du seriøs HI?

Må være et tulleinnlegg dette!

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI. Det er vanskelig å oppdra noen når et annet barn i huset får ha forskjellige regler enn det du har satt til ditt barn..

 

Men slik er det (desverre) å være stemor, du må nesten bare gi pappan den muligheten til å styre tiden sin selv med dette barnet. Men å ha spilling hele tiden i huset mens dere her etlite barn på tre som GARANTERT blir sittende sammen med dem, det høres helt idiotisk ut.

 

La de spille litt, mens du leker med datteren deres. Så får de gjort sitt, mens den lille slipper å bli spillegal helt enda

[Anonym bruker]

Hva er det som er så sykt i dette innlegget?

"legger føringer som få foreldre gjør..." Ehhh, ganske vanlig at foreldre har forskjellig syn på hva de synes er ok, og hvor mye.

Jeg har heller aldri nektet! Hvorfor leser dere alt jeg skariver så negativt?

 

Jo det er minst like mye min samboer som er opptatt av å kjøpe ting de kan bryne seg litt på. Det er han som har tatt opp dette med puslespill og har også sett på dette som gave til begge barna.

I og med at hans datter er eldst, er det han som har kjøpt flest gaver. Jeg ser jo hva han har kjøpt -puslespill, byggegreier, kortspill, og selvfølgelig andre leker og da.

 

Hvorfor får jeg pes for at jeg synes 2-3 timers spilling i uka er nok?

Sier jo ikke at jeg ikke vil hun skal spille i det hele tatt.

De spiller jo uansett på skolen. Derfor mener jeg at man ikke skal NEKTE (dumt, for da henger de ikke med) men også derfor kan man begrense spillingen hjemme så det ikke blir for mye.

I og med at jenta allerede har noen wii-spill, pluss spill på pcen, synes jeg vi kan kjøpe noe annet. Er jo masse andre ting hun vil bli gla for.

Tror dere jeg står å dikterer for samboeren min? At jeg nekter han alt jeg ikke liker? Grunnen til at jeg skrev dette innlegget var for å få synspunkter, så jeg vi kan DISKUTERE ting og finne fram til løsninger sammen. Er jo ikke riktig at han bare skal fortsette som før, uavhengig av hva jeg syns om det. Ei heller jeg. Vi må diskutere og bli enige om regler som gjelder fra nå.

 

Nettopp FORDI samboeren min sa at han noenganger tenker tilbake og savner å spille litt med jenta si, så FÅRESLO jeg at de kunne gjøre det nåe de er alene. Det var ment som noe HYGGELIG. Da slipper de "innblanding" og kan virkelig kose seg sammen.

Men dere leser jo alt jeg skriver negativt...

Er du og deres samboer alltid enig om hva som er bra/mindre bra for ungene? Har dere ikke behøvd å bli enig om regler i hjemmet?