Sjalu mormor..

[Anonym bruker]

Jeg og min mamma har ikke verdens beste forhold. Vi er totalt forskjellige og personlighetene våre kræsjer. Vi kranglet en god del når jeg var mindre, er blitt bedre når jeg flyttet ut, men jeg kan fortsatt bli ganske oppgitt og lei.. Hun bor i nærheten.

 

Samboeren min bor 8timer unna sin familie, som betyr at vi ser dem sjeldent. Iår har jeg perm og samboer en del ferie, så vi har dratt ofte til dem med babyen for at de skal bli kjent. Er godt å komme seg vekk og. Mamma takler ikke dette i det hele tatt. Maser, surver, kjefter for at vi drar dit.. Er såå urettferdig at de skal være med babyen (første barnebarn på begge sider) en hel helg osv. Hun blir faktisk ganske sinna. :s Vi var alle sammen på hytte i høst, mamma lot ikke svigers leke, eller ha babyen i det hele tatt. Jeg måtte faktisk be henne om å roe seg, for babyen skyld og dem. Svigerfar er en morgenfugl, og har derfor ofte babyen litt alene om morgnen, de koser seg sammen mens jeg får tatt en etterlengtet lang dusj osv.. (Blir litt bortskjemt av å være der. ) Dette taklet mamma dårlig og hadde faktisk på vekkerklokke for å stå opp samtidig som jeg og baby. Samboeren min blir litt lei seg over at hun styrer og tar over når vi endelig er med hans familie, og jeg blir oppgitt pga alt styret. Merker jo at babyen og blir litt lei.

 

Er jeg på barseltreff og slike ting i byen så blir hun sinna om jeg ikke tar med henne, for hun har jo selvsagt mer rett på å være med babyen enn fremmede folk med babyer.. Blir så sliten og lei av dette.. :s Har prøvd å snakke med henne, men det hjelper ikke. Jeg aner ikke lengre hva jeg skal gjøre.

 

Vi skal til svigers i julen. Og mamma vil bli med, for hun MÅ jo feire første julen til babyen. Prøver å fortelle henne at vi skal være der ganske lenge(3uker) og at babyen ikke engang kommer til å være oppe på julaften. Det hjelper ikke. Jeg orker ikke 3uker med mas og stress.. :s Aner ikke hvordan jeg skal takle dette.. Prøver å snakke med henne, men det hjelper ikke. Er jo litt synd på svigers og, som nesten ikke får vært med barnebarnet sitt pga min mamma. Hun lar dem jo ikke holde babyen engang.

[Anonym bruker]

Hadde sagt klart i fra til din mor om at hun ikke skal være med. Sånn er det bare. Mer spennende med neste jul også i forhold til første jul, for da er jo babyen litt større.

[Anonym bruker]

Du må ta dette opp med henne før hun ødelegger mellom seg og samboer, og deg og svigers. Det er ikke din mors enmannsshow dette og det må du fortelle henne før det går for langt.

[Anonym bruker]

Du må ta styring og si klart fra at hun skal IKKE være med dere.

Gi også klar beskjed at du er mamman og du og barnets far bestemmer hun ahr ingenting hun skal ha sagt.

[Anonym bruker]

tips ang julaften er joå planlegge f.eks anhver jul med hver. slik får de kvalitets jul med barnet hver for seg.

 

slik har vi det. jul med anhver familie. dette for at vi ikke skal bli for mange og for at alle skal få være med barna våre..

 

skjønner det er slitsomt å ha en slik mor. jeg tror jeg hadde tatt mine egne valg og latt ho bli med når det passer deg.

ho må tåle at andre er med ungen deres. og det er viktig at dere som foreldre lar dette skje.

 

har selv en mor som skulle være med på alt med første ungen vår og som ble sjalu når familien til min mann så ungen vår.. jeg har hatt med mamma på ulike aktiviteter med eldste ungen. men har også med svigers på ting. dette hver for seg.

noe får mamma være med på først og noe får svigers være med på først. prøver å bytte på litt.

 

jeg syns ikke moren din skal være med dere til dine svigerforeldre på besøk for å være med ungen. moren din kan ha tid med ungen alene andre ganger. svigers må få muligheten dem og.

 

la moren din bli sur. bare ignorer henne. dette er deres barn og dere bestemmer hvem som får holde ungen ikke din mor..

 

jeg håper det ordner seg for dere.

 

lykke til..

[Anonym bruker]

Annenhvert år er jo ett alternativ, men jeg syns jo litt synd på samboer som aldri får vært med sin familie, men vi må nesten gjøre det sånn. Heller reise før\etter jul til dem.

 

Ja, vi tar jo egne valg, men det er litt vanskelig og, for jeg sliter med dårlig samvittighet. Men vet at vi må faktisk sette ned foten.

 

Vi har prøvd å snakke med henne, men skjønner at vi må bli litt mer tøffe..