Lei meg etter foreldresamtale på skolen :-(

[Anonym bruker]

Læreren sa ikke noe positivt om barnet mitt, tok bare opp problemer og hva han måtte jobbe mer med, og når jeg etter at gutten min var sendt ut forsøkte å forklare problemene med lekseplanen hadde hun ingen forståelse for at den kunne virke uklar. Da jeg sa at jeg håpet det ikke bare var slit å ha ham i klassen så svarte hun at neida, han var jo ivrig og morsom, men.. også masse negativt. Har vært på masse foreldresamtaler før både i barnehage og på skole, men dette er første gang med denne læreren (gutten min byttet skole i sommer), og aldri opplevd noe lignende før. Normalt sier de jo mye positivt, og så snakker en så klart om evt problemer også. Hadde faktisk både klump i halsen og tårer i øynene når jeg gikk, og slik er det fortsatt. På den forrige skolen sa de nesten bare positive ting om ham, hvor dyktig han var blitt til å lese, flink til å regne, god fantasi osv. Vet at det er mne andre foreldre som ikke liker denne læreren, men har forsøkt å ha en positiv dialog så langt som mulig for å få et fint samarbeid. Nå vet jeg ikke altså... fikk inntrykk av at hun rett og slett ikke liker gutten min, gutter generelt fordi de kan bråke litt, men er det noe å gjøre da? Selv når gutten min var med fokuserte hun kun på det han måtte jobbe med og tok opp ting hun virkelig kun burde tatt med meg. Beklager for neagtivt innlegg her, men er bare så lei meg. Skal jo ta til meg det som må jobbes med, vet at han kan være litt ufkusert og klovnete til tider, men likevel, må da være mulig å si noe fint også vel?

[Anonym bruker]

Kanskje hun er av typen som er flink til å rise, men mindre flink til å rose? Det kan være at hun liker gutten din og at hun legger merke til det gode han gjør, men at hun ikke ser poenget i å nevne det for deg. Noe som er helt feil, selvsagt, men noen mennesker er bare slik, dessverre...

 

Ikke ta deg nær av det og gi gutten din ros selv for det gode han gjør. Tenkt på det positive han har og det dere har sammen:D

 

 

[Anonym bruker]

Lite pedagogisk av læreren. Høres ut som en dårlig lærer, sikkert derfor hun har så mye å klage på også.

[Anonym bruker]

Får håpe det er noe slikt. Vi roser gutten mye, men er så mye styr med denne læreren at det er vanskelig å holde positivt fokus synes jeg. F.eks så har det skjedd flere ganger at han ikke har hatt med riktig bok hjem (læreren har glemt å sjekke, og han er liten nok til at læreren må passe litt på), da har han jo ikke fått gjort den leksen. Vi har fått ham til å gjøre noe tilsvarende i stede, men nei, han må gjøre den opprinnelige leksen likevel i tillegg til alt annet fordi det er så viktig at alle gjør akkurat det samme. Eller har glemt å fortelle meg at ene leksen er meningen at de skal gjøre litt og litt hver dag. Så når det stod tre lekser på torsdag, så betydde det ikke at alle skulle gjøres den dagen, men litt og litt. Det har aldri stått på planene, jeg har sett gjennom alle nå, men det påstår hun at hun har skrevet. Så gutten vår har jo sittet i opp til 1-1,5 time hver torsdag med lekser fordi vi ikke visste dette, så så fått "kjeft" fordi han ikke har skrevet nok fordi han da naturlig nok har vært sliten på slutten av leksetiden. Vi har ikke fått ham til å gjøre leksen før i uken heller fordi han er nøye på å gjøre akkurat som det står på planen, men nå må vi jo få en endring på det. Er mye mer også, men ja, begynner å bli frustrert.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det samme da jeg var på foreldremøte med 6-åringen vår, kun negative sider ved skolehverdagen hans. Dersom de ikke klarer å bringe fram noe positivt neste gang lar jeg gutten være igjen hjemme. Så kan jeg heller ta opp eventuelle problemer med han på egen hånd.

[Anonym bruker]

Huff..

 

Jeg ville kanskje snakket med noen av de andre foreldrene ogsaa og spurt hvordan de synes foreldresamtalene deres gikk (uten at du nödvendigvis klager, bare lytter).

 

Ville selv ikke funnet meg i at det ble "rakket ned" paa barnet mitt foran ham. Det er ikke godt for gutten din aa maatte sitte aa höre paa ris og ikke faa noe ros! Dette ville jeg helt klart ha tatt tak i. Foreldresamtaler er jo der for at dere skal ha en god dialog og det skal väre mulig aa legge til rette for at gutten deres skal faa de beste forutsetninger for läring.

 

Ville nok ha skrevet et brev til läreren med punkter (uten aa väre krass) med önsker om hvordan dere vil ha det neste mötet. Si at du er redd for at gutten din blir fokusert for negativt paa etc. "Det er klart vi skal ta tak i ting hjemme..." etc, "men... foran ham maa det ogsaa väre et stort positivt fokus" og timeplanene maa väre klare for at vi skal kunne fölge opp.

 

Faar dere ikke et ordentlig svar paa brevet ville jeg sendt det igjen med kopi til rektor...

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke bra ut nei. Bare det med lekseplanen - hvor vanskelig er det å lage en plan for hver ukedag? Det blir da mye mer oversiktlig både for lærere, elever og foreldre?

 

Jeg ville bedt om et møte til med lærer, hvor jeg tar opp disse sakene, skriv det gjerne ned i punktform så du ikke glemmer noe når du sitter der. Kommer man med ris, skal man også komme med ros, og absolutt dersom gutten din satt der og hørte på (?). Ellers virker jo det kun demotiverende, og det er vel ikke det de vil ha på skolen?

[Anonym bruker]

-hvor DU tar opp disse sakene selvfølgelig, hehe...ble litt for engasjert her 19.39

[Anonym bruker]

Når mannen kom hjem og jeg gav referat ble han rasende og ville avgårde og snakke til henne, men fikk dempet ham. Tror jeg følger rådet med å snakke litt med noen andre foreldre først, for å høre hva de opplever, og så heller forsøke å snakke med henne på nytt slik dere foreslår. Gutten min hørte på ja, f.eks viste hun meg en lesetest der hun sa ting som "ja, jeg kan jo ikke skrive bra her, for han klarer jo det bare litt" og når jeg lurte på hva nivåene egentlig betydde så sa hun at de fleste lå jo kanskje litt over, så han måtte jo øve mer på høyfrekvente ord. Da følte jeg nesten for å legge hendene mine over ørene hans altså, han skal da bli spart for den type formuleringer synes jeg. Etterpå spurte jeg gutten min hva han synes om samtalen og han sa bare litt betuttet at han skulle prøve å bli bedre, fikk jo bare enda mer vondt inni meg da. Forsøkte å rette opp med å gi masse ros, men spørs hvor mye det hjelper. Barn i den alderen forguder jo ofte lærerne sine, og da trenger de ros derfra også. Han er 8 år forresten.

 

HI