Hva skal jeg gjøre!? :(

[Anonym bruker]

Jeg må bare få det ut en plass. Klarer ikke gå med alt inni meg lenger.

 

for 2mnd siden fikk jeg nokk å gikk fra samboern min som også er far til vesle jenta mi på 3mnd.

Etter å ha gitt han gudene veit hvor mnage sjangser iløpet av 1år, har han bare blitt en enda større drittsekk... Bryr seg ikke om noe ennet enn seg selv og pc`n sin.. Sitter i stolen sin 24/7 og spiller Wow og klager over hvor vondt han har i hode, ryggen, beina osv osv. Han hadde/har heller ingen jobb og hadde heller ingen planer om å skaffe seg en før drømme jobben datt ned i hode på han! Endte da opp med at vi måtte leve på det lille jeg fikk..

noen uker før jeg gikk fra han hadde jeg også en skikkelig fight med mor hans, da jeg kastet henne på hode og ræva ut av leiligheta mi. Helt siden den dagen hun fant ut at vi ventet en liten har hun mast på meg 24/7 og sakt ting som gjør meg usikker på om det er jeg som skulle ha barn eller om det var henne. ( såklart støtter jo den lille mammadalten mamma`n sin, så alt ble jo bare 10 ganger verre mellom oss da.. )

 

Men nå har han ikke sett dattern sin siden dåpen og det er over 1mnd siden, og han har ikke spurt etter henne og heller ikke spurt om å få se henne igjen snart! Jeg sa til han dagen det ble slutt at han får sende på en melding så skal vi få ordnet med at han få se henne igjen, men det blir uten hans mor tilstede og sammen med en persjon som jeg stoler på! Vi går ikke asmmen i det heletatt, så jeg tør ikke være inærheten av han mer.. han nekter å bytte bleier, klarer ikke kle på henne og skjønner ikke hvordan man lager mat til henne, enda jeg har vist han flere ganger og spurt flere ganger om han ikke kan være så snill og prøve. Øvelse gjør jo mester! Men neida, Viser ingen interesse! Han sier også at han orker ikke være med henne når hun skriker, for hun blir aldri stille. Da vil får han bare lyst til å legge henne fra seg og gå ut for og røyke!

 

Nå den siste tiden har hans mor begynt å terrorisere meg og min mamma med meldinger om at han har prøvd å sende meg melding om å få se jenta si igjen, men jeg har ikke fått en eneste melding som sier noe sånt. De meldingene jeg har står det bare at han skal ta livet av seg osv! og det er også meldinger jeg fikk den dagen jeg flyttet ut. etter det har jeg ikke fått no meldinger av han.

I meldingene fra hans mor står det ting som " Fy søren så slem du er! Det er ikke bare din datter, jeg og pappa`n hennes savner henne vi også, du og familien din er pokker meg ikke til å stole på! Vi kommer til å gå til sak mot dere om **** ikke får se dattern sin igjen! "

Men sålenge den kjerringa er psykisk syk og går på antidepresive daglig, så tør je gikke la henne ha lille jenta mi! **** skal få se henne når han vil, men med en tilsynespersjon tilstede! og hans mor langt unna, jeg er liv redd mor hans..

 

Hva skal jeg gjøre? synes dere jeg er "slem" han spør jo ikke etter å få se henne, det er mor hans som maser, og det tor jeg er fordi han ikke bryr seg nok til å spørre om å få se henn igjen, han bryr seg mer om andre ting! Jeg kjenner han såppas godt så jeg veit hva som står i hode på han og det er ikke å være en pappa! Jeg synes det er synd, for jeg vil at jentungen skal få ha muligheten til å bli kjent med pappa`n sin..

 

Ble visst langt og rotete det her.. er bare så fortvile så trenger å få ut litt av det.. Det er tungt å være alene mamma, men jeg liker det. Prinsessa mi er hele livet mitt, jeg har gitt opp alt av hobbyer og andre interesser pga henne og det er jeg glad for <3

[Anonym bruker]

Her er det du skal gjøre: Senk skuldrene og slapp av! Mest sannsynlig så lyver han til moren sin for å slippe at hun maser på han. Så neste gang hun sender melding og sier at du ikke svarer han så kan du jo be henne sjekke hans mobil for å få vite hvilken melding du ikke har svart på.

 

Og ikke stress med samvær, som du sier så er hun ikke mer enn 3 mnd og det går enda ett år så vil ikke det ha mye å si om datteren din vil kunne kjenne sin far eller ikke. Dersom han er fullstendig fraværende nå så greit nok, ikke stress med det, husk også at du og han har nok helt forskjellige bånd til barnet uansett det første året, jeg tror nok ikke farsfølelsen kommer helt på samme måte som morsfølelsen.

 

Så som sagt, senk skuldrene, slapp av og nyt tiden sammen med jenta di. Det med truslene om rettsak trenger du nok heller ikke å tenke på det er nok bare et fortvilet forsøk på å få oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Prøver men er ikke så lett, jeg veit hva hun er istand til å gjøre, har sett henne ødelegge for andre :/ Men ja, mest sannsynlig så lyver han for å slippe maset.

Har tenkt på det at jeg skal svare det, men føler det er lurere av meg og svare henne i det heletatt, jo mer dritt hun skriver til meg jo mer ødelegger hun får både seg selv og sønnen sin..

 

Sant det. Huff, får bare prøve å slappe av og ta det som det kommer..

Takker så mye for svar : )

[Anonym bruker]

ta det med ro,og nyt tiden med babyen din.barnefar er ike interrisert,så skal du ikke pushe på(og viser han plutselig interresse så bør han skaffe seg en jobb,og vise at han klarer seg alene uten en dominerende mamma rundt seg,og terroriserer de deg igjen så lever en anmeldelse til politi for terrorisering,el kontakt advokat.

lovverket for samvær er strammet inn,så man har ikke rett for samvær for enhverpris lenger...og je¨g tviler på at han får samvær m barnet uten at det er tilsyn fra barnevernstjenesten.