Vil jeg kalle dette et forhold?

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det slutt med ex min som jeg ikke har barn med i sommer. Det var på grunn av jeg trengte å samle meg litt og få følelesene på plass.Jeg har var desverre ikke emosjonellt ferdig med følelsene til far til barna mine. Derfor klarte jeg i løpet av de 2 årene vi bodde sammen være utro flere ganger med far til mine barn. Jeg angret meg veldig , og var ærlig mot ex samboer om alt. Jeg levde rett og slett i et kaos av følelser mellom to menn, samtidig som jeg klarte å såre begge to på en gang. Jeg valgte å leve videre med min samboer og han tilga meg alle gangen. Grunnen til det er at vi har det så fint sammen på alle mulige måter. MEn tillitten ble vanskelig , og han fikk problemer med å stole på meg igjen. KAnskje ikke så rart...

tilslutt ende hele visa på at jeg orke tikke mer, gjorde det slutt og flyttet for meg selv. JEg ville vekk fra situsajonen og få ro , kjenne på mine følelser på hva jeg virkelig ville .

 

OG her sitter jeg alene, jeg har siden det bel slutt mellom oss for 5 mnd siden angret meg veldig for at jeg forlot han. Hvorofor ble jeg ikke der jeg var, savner alle de hyggelige stundnen man har som samboerer.nærværet og felles samvær. Trist..

 

Alikevel.. er det så rart. Min ex samboer bor rett nedi gat her, vi har vært på langtur sammen i oktober. møtes annenhver dag, eller ringes, spiser middager sammen , drar på utflukter, cafe, peppes, med barna etc. Alikevel bor vi ikke sammen..., men vi har sex og jeg kjenner at jeg gjør ALT for at han skal kunne få tro go håp at jeg virkelig VIL VÆRE TROFAST MED HAN::

men han har mistet tillitten, men alikevel vil han finne på tinge med meg, spise middager, men han holder litt igjen på føflesene sine. HAn gir ikke på samme måte som før, blitt litt kalderer. Det er vel på grunn av at han vil beskytte seg selv .

 

MEn har vi et forhold? det er mitt spørsmål. JEg vil nesten kalle det et forhold uten at vi har snakket så mye om det. Det er så merkleig, men selv om det er slutt mellom oss, så føles det som det ikke er slutt på en måte.

 

AKkurat som det bare er meningen at det er meg og han....

[Anonym bruker]

Sånn som du forklarer det virker du sterk, lite egoistisk og ikke selvsentrert. Du gjorde rett i å gjøre det slutt med samboer og det var sterkt av deg å velge å være alene. Du kunne vært med begge og ikke sagt noe. Jeg vil ikke si at du er kjæreste med din xsamboer nå, dere dater. Han nyter ditt selskap sikkert fordi han elsker deg. Men det skal mye til for å bygge opp tillit. Det er meget sannsynlig dere ikke blir sammen igjen, men jeg syntes ikke du skal angre på at du gjorde det slutt. Du var ærlig og trengte tydligvis den tiden alene.Det er ikke rart heller, det tar gjerne 2 år å kommer helt ut av ett forhold etter det er slutt. Prøv å forklare han det. Det at du ikke kan få han helt nå kan være en grunn til at følelsene dine er veldig sterke for han nå.