Til dere om har født 2 eller flere..

[Anonym bruker]

Var fødslene ganske like?

 

Min første fødsel var veldig traumatisk. Total revna, ble klipt, barnet ble tatt med sugekopp+tang,pustet ikke,de løp avgårde med han da de fikk tatt han ut, jeg ble trilla ned på operasjonssalen og ble der i 3 timer. Hun som tok imot sønnen min kom inn på operasjonssalen og gråt,men sa ikke noe, jeg trodde sønnen min var død, ingen sa noe, ingen visste noe,etter 5 timer fikk jeg vite at han levde! lå på intensiven i 4 uker fordi han fikk så vondt i hodet....ja..

 

er veldig redd for å få en slik opplevelse igjen, er til "utredning" for keisersnitt

[magica fra tryll]

Jeg har født 4 ganger,-totalt forskjellig hver gang!! Lykke til:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg har født 4 barn, og fødslene har vært både like og ulike. Det som er sikkert, er at de har blitt enklere og mindre smertefulle for hvert barn. Første fødselen min var tøff for meg selv om JM mente den var enkel. Igangsatt styrtføsel, revnet masse (grad 3? ble sydd i over 1 time i hvertfall av 3 ulike mennesker), babyen måtte i kuvøse etterpå osv, men alt gikk jo fint til slutt da. De andre fødslene tok litt lenger tid og var vesentlig mye mer overkommelige og opplevdes som mindre smertefulle. Jeg revnet ikke så mye med nr 2, bare litt og ville nok ikke revnet med nr 3 hadde det ikke vært for at han lekte supermann på vei ut (knytteneve inntl hode, og han var nesten 4,5 kg), og revnet ikke med nr 4 selv om hun også var over 4 kg.

 

Høres ut som en helt grusom opplevelse du fikk, skjønner godt at du har tatt skrekken. Har en venninne som hadde en helt forferdelig fødsel der både hun og babyen svevde mellom liv og død etterpå (de måtte knekke kravebenet på babyen for å få ham ut, og da var han helt livløs og måtte gjenopplives, og i mens holdt hun på å forblø). Hun vlle ha KS da hun ventet nr 2, men gikk til samtale med JM og ombestemte seg faktisk og hadde en kjempeflott andre fødsel der alt gikk helt knirkefritt. Dette har jeg hørt fra flere også, og opplevde det jo også selv, at det går som regel veldig mye lettere med nr 2 (g 3-4 osv). Dette er likevel noe du må føle på og få snakket med profesjonelle om, for det er din kropp, din opplevelse og ditt barn det gjelder. Masse lkke til i hvertfall med en nr 2 uanset hvordan det barnet evt blir forløst :-)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Du kan lese fødselshistoriene mine.

Jeg må bare si: Jeg hadde ingen angst før, under eller etter fødsel da nr1 var ute.

Da jeg var gravid med nr2 var jeg heller ikke nervøs eller redd (hadde dager da jeg tenkte: Åfaen..)

Fødsel nr 2 var surrealistisk!

 

Nr1: http://www.dinbaby.com/forum/thread/6540223

Nr2: http://www.dinbaby.com/forum/thread/141856707

[Anonym bruker]

Mine fødsler har også vært forskjellige, men jeg har litt for smalt bekken til å føde så store barn som jeg produserer så fjerdemann endte med planlagt keisersnitt.

 

Vet du hvorfor det ble som det ble sist da, eller er det det du er på utredning for kanskje?

 

Mitt første barn sank ikke ned, brukte et døgn på å nå full åpning fordi ungen ikke presset ned og hjalp til. Da det endelig ble full åpning ville fremdeles ikke barnet ned i bekkenet og jeg var så sliten at jeg ikke fikk pressrier. Sto mellom sugekopp og keisersnitt, ungen lå så høyt at det var vanskelig å feste sugekoppen. Ble klippet ganske mye for at legen skulle komme til, og han fikk faktisk festet den, men jeg revnet masse.

 

Andre gangen var de jo overbevist om at forrige fødsle ble så tøff fordi ungen ikke sank ned. Så ks var aldri noe alternativ. Men andre barnet satt fast i skuldrene! Var helt blåsvart da de endelig fikk han løs og han endte på nyfødtintensiven.

 

Tredje gangen ville jeg ha ks, men de mente andremann bare vred seg litt feil i fødselskanalen og noe sånt aldri ville skje igjen. Så da ble det vagina fødel igjen. Endte på samme måte, barnet ble sittende fast i skuldrene og denne gangen gikk det ikke bra. Hun pustet ikke da de fikk henne løs så de løp avgårde med henne. Hun var kvestet i skulder og arm, og de visste ikke om tiden uten oksygen hadde skadet hjernen. Da hun var 1 år gammel ble hun friskemeldt når det gjaldt hjernekade, det hadde gått fint. Men armen og skulderen er ødelagt for alltid. Hun er 30% invalid.

 

Da jeg ble gravid med fjerdemann var det ikke tvil, jeg har for smalt bekken og fikk ikke føde vaginalt. De satte meg opp til keisersnitt så fort graviditeten var bekreftet.

 

Har lest meg opp en del etterpå og funnet ut at slike vanskelige skulderforløsninger jeg har hatt som regel oppstår spontant og har ingenting med størrelsen på barnet å gjøre. Barnet posisjonerer seg rett og slett feil i fødselskanalen og sjansen for at det skal skje igjen er liten. Men når det skjer pga størrelsen på barnet (mine har veid nesten 5 kilo) er gjentagelsesprosenten høy.

 

Om det var normal størrelse på barnet ditt og bekkenet ditt virker normalt stort hadde ikke jeg vært redd for å føde vaginalt igjen (keisersnitt er noe herk for å si det mild, det ville jeg ikke hatt om det ikke var absolutt nødvendig for barnets sikkerhet). Håper du har noen gode samtaler med legene på sykehuset så de kan gi deg en god grunn for hva som gikk galt sist, da er det lettere å avgjøre sjansen for gjentagelse.

 

Håper det var tilfeldig det som skjedde sist og du får en fin fødselsopplevelse denne gangen. Det er nemlig fullt mulig du får, de fleste som opplever en vanskelig fødsel får en fin en neste gang.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar...

 

Jeg fødte i 22 timer, han kom ikke langt nok ned i bekkenet, hadde pressrier da jeg var 5 cm , blodet sprutet og ingen sykepleier/jordmor hadde tid,så mannen min måtte skifte blodig laken og ta seg av meg.

 

Jeg kom inn på sykehuset med 4 cm og hadde 6 cm i 9 timer. Hadde ikke pressrier da jeg hadde 10 cm fordi han lå for høyt opp!?

 

han var en stjernetitter, vet ikke om det har noe å si..

 

huff.. er veldig i tvil om hva jeg vil. jordmor er veldig på at ingen fødsler er like, men jeg kjenner jeg får helt panikk og begynner gråte bare jeg snakker om den fødselen.. og på toppen av det hele ble vi enda 4 mnd på intensiven fordi han ble dødssyk.. men han er frisk som en fisk nå da )

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ingen fødsler er like, men man har heller ingen garanti på at neste fødsel skal gå "smertefritt". (Altså.. Ikke like smertefullt og traumatisk som sist.)

 

Jeg tror du skal tenke deg godt om, snakke med noen flere fagfolk og tenke på dette igjen.

Kanskje du rett og slett skulle hørt om det hadde vært mulig med back-up planer.

Du bør bli godt oppfulgt synes jeg iallefall!

 

Lykke til.

Klem =)

[Anonym bruker]

Jeg har født to ganger.

 

Første gang lå jeg med rier i 18 timer før det hele endte i hastekeisersnitt. Barnet nektet å komme ned i fødselskanalen og ble superstresset. Bæsjet i magen og hadde høy puls. De fikk ungen ut veldig kjapt, men så startet jobben med meg. Jeg fikk en stund for mye bedøvelse slik at jeg kjente den krøp lenger og lenger opp mot halsen. Når man er bedøvd i halsen føler man at man ikke får puste!! Jeg trodde jeg skulle dø! Klarte å rope ut at jeg ikke fikk puste, så de roet seg litt med bedøvelsen. Etter en liten stund begynte jeg å fryse noe helt for jævlig. Jeg klapret med tennene så jeg trodde de skulle knuse og hele kroppen ristet. Jeg blødde i magen, og de klarte ikke å stanse blødningen. Mistet 2 liter blod. For å få kontroll på situasjonen la de meg i full narkose. Våknet fra narkosen med et dren i magen!! Fy faen, så vondt!!!! Både når de med jevne mellomrom presset på magen for å se om det fortsatt blødde og når de dro ut dette drenet!! Tok meg mange måneder før jeg ble meg selv igjen…

 

Fødte akkurat 3 år senere og var ganske spent på om det samme kom til å skje igjen. Jeg lekte litt med tanken på avtalt KS, for jeg regnet med at det sikkert var bedre enn haste-KS, siden så mye gikk galt første gangen… Men jeg valgte å prøve og føde normalt! Og vet du hva???? Jeg hadde en DRØMMEFØDSEL!!! Det hele vartet i 11 timer fra første rie til han var ute! Hver gang jeg fikk rier, kjente jeg at babyen presset seg lenger og lenger ned. Akkurat slik det skal være! :-) Jeg brukte kun 15 minutter på pressingen. Lillegutt bare skled ut! :-) Og jeg var VERDENS LYKKELIGSTE mamma de første minuttene av hans liv!!!! Tenk at JEG klarte å føde normalt!!! :-) Formen var også på topp rett etterpå! Følte jeg kunne løpt maraton nesten… Selv om jeg selvfølgelig var litt sår da…. :-)

 

Så fødslene mine var ekstremt forskjellige i hvert fall! :-)

 

Andre gangen var sykehuset veldig obs på meg, og de hadde tatt ks mye fortere enn første gangen hvis de hadde sett tendenser til at dette ikke skulle gå bra denne gangen heller.

 

Lykke til! Alltid vanskelig å si hvordan en fødsel kommer til å være, de er jo så forskjellige! :-)

 

 

[Anonym bruker]

 

Jeg har født 2 barn, fødsel nr 2 var en drømmefødsel jeg gjerne hadde spandert på alle som skal føde.. Fødsel nr 1 var verre.

 

Under den første fødselen min hadde jeg rier i 12 timer, riene var tette og intense hele veien og jeg lå på fødestuen i 7 timer.. brukte 2 timer på utpressingen, og måtte ha fødselslege med for å få barnet ut til slutt. Var utrolig vondt og slitsomt.

 

Andre gang jeg fødte gikk alt som en drøm:

5.15: våknet av at vannet gikk og riene startet samtidig. Riene var regelmessige helt fra første rie, men aldri for tette..

6.40: ankom sykehuset, ble plassert på fødestuen. Hadde allerede 6 cm åpning!

8.30: 10 cm åpning! På tide å presse..

9.08: barnet var ute og det første jeg sa var: oj for en drømmefødsel, er det over alt??=)

 

Fødsel nr 2 var selvsagt også vond, men overkommelig..

[Anonym bruker]

Hei,

 

Først: Huff - for en grusom opplevelse! Skjønner godt at du er i tvil :-/

 

Med min førstefødte hadde jeg rier i 4 døgn før han ble tatt med keisersnitt. Det var en veldig utmattende fødsel. Jeg var heldig og hadde jordmødre med meg hele veien når jeg kom inn på sykehuset (ca 1 døgn før han ble født), og de forsøkte det som var mulig for å få ungen til å snu seg - han lå feil i bekkenet (rier på siden med hender stukket opp i meg, stående, liggende på ryggen, på huk - you name it...). Ble satt på drypp for å få fortgang i riene, noe som endte med at jeg hadde rier i ett kjør, ganske utmattende etter flere dager med rier og uten noe søvn. Da det ikke hjalp og gutten tydligvis ikke hadde det særlig bra, endte det med hasteks. Legen sa at denne gutten ikke hadde kommet seg ut på egenhånd, han var stjernekikker og satt fast i bekkenet. Alt vel med han heldigvis, selv om han var veldig medtatt

 

Jeg var fortsatt bestemt på naturlig fødsel med nummer to, og selv om jeg stoppet på 5 cm (akkurat som første fødsel), så kom hun ut på normalt vis, helt frisk og kun med 20 minutter med pressrier. Da startet fødselen kl 0100 og hun var ute kl 0710. Fikk epidural på 5 cm (etter jm oppfordring siden jeg kastet opp hele tiden og ikke klarte å slappe av mellom riene), og da tok det kun 1,5 time før jeg hadde full åpning og hun var ute. Jeg er sikker på at hun hadde brukt mye lengre tid hvis jeg ikke hadde fått epidural, for jeg er veldig "forknytt" i bekkenet og hadde store problemer med å slappe av mellom og under riene.

 

Jeg vil anbefale deg å gå til sykehuset for en konsultasjon, for å snakke om det som skjedde og det som skal komme. Du skal ikke måtte gjennomgå dette igjen!!! Så framt det ikke er en medisinsk grunn til at du ikke skal føde vaginalt, vil jeg si at det beste er å forsøke vaginalt med et fullt støtteapparat, og mulighet for kontrollert ks hvis det skulle være noen problemer.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Fødsel nr.1 = drømmefødsel

Fødsel nr.2 = intens og ekstremt smertefull

Fødsel nr.3 = Vet ikke enda, men jeg gruer meg skikkelig etter forrige fødsel!

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Fødsel nr 1: 2,5 t fra start til slutt. Revnet masse.

Fødsel nr 2: Totalt 4 t 3-4 pyntesting

Fødsel nr 3, 13 år etterpå: Totalt 2,45 min. Ingen sting eller sår. Drømmefødsel.