Den nye kjæresten til BF er ikke snill med barnet mitt... :(

[Anonym bruker]

Barnet mitt kom hjem fra samvær i går kveld... og gråt. Det viser seg at når den nye dama til BF er alene med barnet, sier hun ting som gjør barnet trist og lei... Feks: "Mammaen din er ikke snill", "Mammaen din juger", "Du må fortelle mammaen din at hun må slutte å juge til pappa, men ikke si at det var jeg som sa det", "Hvis du lover å ikke si noe til mamman din, skal jeg fortelle deg noe hemmelig", osv...

 

Jeg har sagt til barnet mitt at jeg vil snakke med BF om dette (barnet er 8 år), men da blir barnet helt hysterisk, og sier "jeg lovte å ikke si noe!! Mamma, mamma, vær så snill, ikke si det til pappa!!".

 

Jeg sa til barnet at neste gang noe slikt skjer, er det viktig at pappa får vite det, og at jeg får vite det. Samtidig bad jeg barnet om å si at hn ikke liker at noen snakker stygt om mammaen sin.." Men det er jo selvfølgelig ikke løsningen. JEG må gjøre noe her. Men hva, og hvordan?? Jeg er redd for at det som skjer er at jeg tar det opp med BF, han forteller det til kjæresten sin, som kanskje blir sint er og lar det gå enda mer ut over barnet... Noen som har noe forslag til hvordan jeg kan gå fram for å være sikker på at BF tror meg og at han tar dette på alvor?

 

[Anonym bruker]

herregud, dette er du nødt til å ta med BF! Hvis han ikke er helt stein i huet så skjønner han at det er sant og kvitter seg med heksa! Fysj!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må du ta opp dette med BF!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig! Og jeg SKAL gjøre noe - kan ikke la dette skje! Men - jeg er LIVREDD for at han ikke tar meg på alvor - da det vil gjørre situasjonen ENDA verre :/ Min og hans historie har ikke akkurat vært rosenrød siste året, så jeg er redd han tror jeg vil være vanskelig... Men håper jo selvfølgelig han tar det på alvor og gjør noe med det.

HI

[Anonym bruker]

Dette synes jeg du absolutt skal ta opp med bf! Uten at kjæresten er tilstede, og gjerne en gang det går litt tid før hun og gutten treffes igjen. Det er uholdbart at hun skal få si sånt til sønnen din, og det er jo helt tydelig at han er redd for henne. Hun og gutten bør aldri få være alene sammen, og det bør bf engasjere seg sterkt i! Jeg er sikker på at han også ønsker det beste for sønnen sin, og håper han tar det på alvor.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg skal ta det opp. Det er det ingen tvil om, trenger bare noen innspill på hvordan... Han kommer ikke til å ta meg på alvor, og da frykter jeg ting blir verre i stedet for bedre...

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, hun skal ikke være til stede. Det er helt sikkert. Men jeg er ikke 100% sikker på at han vil tro meg når jeg forteller det. For han har ingen anelse - barnet er alene med "stemor" når dette skjer. I følge barnet selv.

 

Dette gjør meg så vondt Føler meg så maktesløs som ikke kan være sammen med barnet mitt hele tiden og beskytte det mot slike mennesker...

 

HI

[Anonym bruker]

Du må gi gutten din trygghet til å tørre og si ifra til faren når kjæresten hans har sagt sånne ting til han. Samtidig må bf ta gutten på alvor, det er kjempeviktig!!

Det er en vanskelig situasjon det der, men hvis du og bf klarer å samarbeide så kan dere løse den uten noe vondt mellom dere. Prøv å ikke anklage kjæresten direkte og sint, men si heller ting som at gutten kom hjem og gråt og var redd, fordi han hadde fått høre.... osv, og hadde fått beskjed om å ikke si noe. Bf bør ta det på alvor, og i det minste IKKE la gutten og kjæresten være alene sammen. Hvis han skal på butikken el kan jo de to dra sammen.

[Anonym bruker]

Hvis han ikke vil ta deg på alvor bør du nesten vurdere å koble inn høyere instanser, rådgiver, psykolog eller lignende, for ting kan ikke fortsette sånn i framtiden for gutten. Og fremfor at du og bf skal bli bitre uvenner fordi han ikke vil høre på deg (og gutten kanskje får dårlig samvittighet for det og), så bør steget være kort til å ta kontakt med hjelp utenfra, de har uansett bedre kapasitet til å megle mellom dere, og til å se løsninger.

 

Håper det slipper å komme til det for dere, men det er en utvei jeg absolutt ville ha vurdert om ikke bf vil høre på deg.

[Anonym bruker]

22:45 igjen.

Husk å fortelle bf at det er ikke HAN som har gjort noe galt her, det er hun, og det er derfor du håper at han vil hjelpe til å beskytte sønnen sin, så han slipper å være redd.

[Anonym bruker]

Ja, jeg håper vi kan løse dette. Jeg blir nok bare nødt til å ringe han og fortelle hva som er skjedd etter mini kom hjem, så får vi håpe han tar meg ¨på alvor og gjør noe med dette.

Frykter det blir bråk. Men jeg kan ikke la dette ligge - det er jo mitt barns psyke det handler om...

 

HI

[Anonym bruker]

Faren er jo forelsket i den nye dama, så han vil kanskje bli sur. Derfor lurer jeg på om det er best at han møter sønnen alene, så sønnen kan levere ham et brev eller en tegning han har tegnet.

Hvis faren har lett for å slå seg vrang bør det unngås at eksen hans slipper en bombe som dette rett i hodet på ham.

[Anonym bruker]

Du får forklare han at du er nødt til å ta sønnen din på alvor når han kommer hjem og forteller det han gjør, og i tillegg blir livredd for at du skal fortelle noe videre. Jeg regner med han skjønner såpass som at han da ikke lar noe gå ut over gutten, men heller tar det opp med kjæresten, evt sørger for at de to ikke er alene sammen.

 

Får vondt av deg, HI, det er en vond situasjon! Men håper dere får løst den til det beste for dere, og ikke minst for gutten!

[Anonym bruker]

Har tenkt den tanken jeg også. Eksen har lett for å slå seg vrang. Det vanlige i situasjoner der jeg tar opp ting som har med barnet å gjøre, er at han gjør stikk motsatt for å vise at han bestemmer... Nå har jo ikke det vært saker i denne alvorlighetsgraden da. Da har det vært feks at jeg har tatt opp med han at ungen må i seng kl 8, fordi dagen etter blir så vanskelig ellers (da barnet var 5 år). Da hadde han barnet oppe til 22:00 for å vise sitt standpunkt. Så fikk jeg grinete og trøtt unge dagen etter da. Men dette er jo en helt annen type sak. Så jeg håper han forstår dette...

Men tenk om han ikke gjør det? Tenk om han tror det er "sjalu eks" som slår inn?

Nå skal det sies at jeg ikke er sjalu, overhodet ikke! Han gikk fra meg, men kom tilbake gråtende etter en mnd. Da hadde jeg fått kjent på hvor mye bedre jeg og barnet hadde det uten han i huset, så jeg bestemte meg for ikke å ta han tilbake. Han prøvde å få meg tilbake i nesten to år, men jeg ville ikke. Han var veldig bitter på dette lenge, og er fremdeles tydelig sjalu...Kommer med kommentarer dersom det har stått en fremmed bil utenfor huset mitt osv... :S

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar her har aldri hatt godt forhold. Han mangler evnen til å samarbeide(selv om han mener det er jeg som mangler den evnen;)).

 

MEN... da poden kom hjem etter hvert samvær og sa at han alltid fikk skylden(av stemor) etter konflikter barna i mellom og uansett hva annet det var, og jeg fortalte dette til barnefaren, så stoppet dette. Han forsto at jeg sa sannheten, selv hvor mye han ellers har imot meg.

 

Så stopp dette. Og hjelper det ikke å si fra til barnefar, så nekt samvær med den begrunnelsen at barnet forteller noe som gjør at samværet er langt fra tolerabelt.

[Anonym bruker]

Så godt å høre Håper min eks er like forståelsesfull... :/

 

HI