Noen bipolare her?

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer dere i hverdagen? Kjenne dere igjen symptomene før en opptur eller nedtur tidlig nok til å gjøre nødvendige grep? Hva gjør dere da? Går dere på noen medisiner?

 

Jeg mistenker veldig å ha Bipolar type II. Fikk diagnosen ADD for 4 år siden, men nå begynner jeg virkelig å lure på om jeg egentlig er Bipolar. Stemningsleiene mine svinger veldig. Går fra perioder (timer, dager el uker) med selvtillit så sterk at den innimellom kjennes som rus, og til perioder med nedstemthet hvor alt går kjeeempesaaakte inni hodet.

 

Når jeg er oppstemt går alt raskt, og jeg kan snakke med hvem som helst omtrent. Jeg er tøff og synlig, og veldig effektiv. Når jeg er nedstemt daler tiltakslysten på det meste, lunta blir kort, konsentrasjonen dårlig, og jeg faller totalt utenom det meste. Men ligger ikke i senga da. Jeg fungerer i det daglige, bare på en mye dårligere måte. Blir en dårligere mor og kjæreste, og får skikkelig sosial angst når det gjelder naboer, skole osv.

 

Har gått i samtalebehandling i gruppe i 2,5 år, men kjenner ikke at det hjelper noe særlig, annet enn i de despessive periodene.

 

Er bekymret for fremtiden nå..Bekymret for rollen min i alt. Vil så veldig gjerne være forutsigbar for familien min...Men greier det ikke. Disse svingningene sliter meg ut (

[Anonym bruker]

dytter

[mamma07&09]

For å si det sånn: Vi har det helt likt!! Sliter som deg med svingningene, og skal begynne å gå til samtaler hos psykiater igjen. Tdiligere har jeg kuttet ut å gå til samtaler når jeg har vært hypoman, for da har jeg jo hatt det så bra. Og så kommer nedturen igjen... Jeg fikk først diagnosen for 9 år siden av en psykolog, men jeg nektet å godta det. Jeg ville ikke ha noen diagnose, og det vil jeg fremdeles ikke i dag. Men jeg må vel bare prøve å godta det snart, og kanskje begynne med medisiner( lamictal).

 

Når jeg er hypoman så føler jeg meg ruset når jeg kjører bil, får skikkelig kick av det og klarer ikke la være å kjøre for fort. Og selvtilliten er på topp ja, snakker masse med så og si alle. Og det verste er mitt overforbruk av penger. Nå sist jeg hadde en opptur skaffet jeg meg kreditt i banken på 10000 kr og blåste pengene på kort tid. Jeg bruker penger jeg ikke har og det gir meg angst, men allikevel klarer jeg ikke å slutte med det. Så kommer depresjonen og jeg isolerer meg, får sosial angst, masse negative tanker om meg selv, jeg drar meg selv skikkelig langt ned. Forteller meg selv at jeg er ikke normal og at ingen liker meg.

 

I tillegg har jeg kort lunte, er irritert og sliten hele tiden, spesielt når ungene krangler. og jeg føler meg helt elendig som mor. Har bare lyst til å være i fred. Klarer ikke å konsentrere meg på jobben, tenker bare på masse negative ting; som at en kollega ikke hilste, eksen er psykopat, finner feil med alle. Nå er jeg inne i en slik periode og jeg har det helt jævlig. Ligger heller ikke i senga. Som tenåring var jeg helt vill, har alltid hatt et utrolig sinne, men har alltid funnet andre unnskyldninger for min oppførsel. Som at feks faren min er (eks)alkoholiker, dårlig selvtillit osv. Hadde vært kjempekjekt om vi kunne utveksle erfaringer og tanker om både fortiden og fremtiden.

 

Send meg gjerne en PM:)