Gå til innhold

Påstand om savn etter far:


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg påstår at skilsmissebarn med samvær har større savn etter sin far, enn barn som har tilsvarende (liten) mengde tid med sin far, pga fars reise jobb.

 

Hvem skaper savnet? Er det de voksne som ved skilsmisse skaper savnet hos barna?

Er de voksne bedre å tilrettelegge hverdagen til barna slik at savn ikke oppstår når far har reisejobb el?

 

Jeg har selv vokst opp med en far som alltid var ute på jobb, uker og måneder i slengen, og han hadde ikke tilsvarende tid hjemme. Jeg har aldri hatt et gapende savn etter han, når han var ute. Jeg vet om mange andre barn i tilsvarende situasjon som heller ikke opplevde eller opplever dette enorme savnet. Men samtidig så hører man om skilsmissebarn med delt omsorg som driver å savner forelderen som ikke er tilstede.

Det må da være noe med situasjonen som forårsaker dette savnet, mer enn antall dager uten far?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vel noe med at man syns synd på faren sin når hele familien har reist fra ham, og at man husker hvordan det var å bo i samme huset alle sammen (hulk!)

Skrevet

nei...

 

når mamma og far var sammen, pleide min lille søster på 7 år ofte å si hun savnet pappa hvis hun ikke hadde sett han på noen dager (pga jobb)

 

etter de gikk fra hverandre for noen måneder siden har han henne fra søndag til mandags morgen når han leverer henne på skolen. og hver søndag gråter hun for hun ikke vil til pappa.

så nei, savner han ikke akkurat. var bedre når hun slapp å se han

Skrevet

Dette stemmer ikke helt på meg. Jeg vokste opp med en far som var sjømann. Han var borte 6mnd i strekk. Mor min har fortalt at jeg var veldig interessert (unormalt?) i andre menn og fedre når han var borte. Jeg ville gjerne sitte på fanget, kose og prate med dem. Antakeligvis et uttrykk for savn.

Skrevet

Mannen her jobber mye kveld, og ser datteren sin lite i perioder. Hun savner ham veldig, snakker masse om ham og gråter mer enn ellers når han er mye borte. Skilsmisse er selvfølgelig en helt annen situasjon, som handler om mang andre såre følelser enn bare det rene savnet.

 

Jeg tror ikke nødvendigvis savnet er større, men summen av negative emosjoner er nok større i en skilsmissesituasjon. Savn+ skyld og skam + lengsel etter tiden før bruddet + sympati for mor og far som er lei seg osv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...