Hjeelp :(

[Anonym bruker]

Samboeren og pappan til barnet mitt valgte å flytte fra meg for en stund siden..

 

Her sitter jeg da,å føler at jeg ikke klarer å komme meg videre.

Føler at livet mitt er over og alt det der..

Jeg elsker han,og vil bare at han skal ombestemme seg å komme tilbake,men det kommer nok aldri til å skje.

 

Uansett hva jeg gjør så er han i hodet mitt,og savne blir bare større og større. Det er så vondt,å det går aldri over. Det blir bare verre og verre..

Jeg må jo alltid ha noe med han å gjøre siden vi har barn sammen,hvordan skal jeg da klare å komme meg videre da.. hjelp:(

 

[Gjest]

Han er jo tydeligvis ikke den mannen du elsker, for du elsker sikkert ikke en mann som stikker fra kone og barn? Du elsker vel heller en som tar vare på familien sin i gode og dårlige dager? Den mannen du trodde var den ene, var nok ikke det.

 

Gjør gode ting for deg selv. Vet ikke hva du har av ressurser, men klipp håret, få massasje, gå på kino, hygg deg, le med venninner, ta pedikyr, føl deg vakker og smart.

[Anonym bruker]

Anbefaler deg til å snakke med noen profesjonelle ang. dette. De fleste av oss har vel opplevd kjærlighetssorg og savn, men dette stiller seg sikkert mye vanskeligere når det er barn inn i bildet, samt som du sier -savnet blir bare større og større.... da må du ha hjelp til å komme deg videre. Du kan ta kontakt med fastlegen din for å få en henvisning til en psykolog, eller du kan ta direkte kontakt med psykiatritjenesten i kommunen din. De har psykiatriske sykepleiere som har relativt kort ventetid. Kanskje hjelper det å bare snakke med helsesøster eller fastlegen også?

Håper du har et godt nettverk rundt deg, slik at du får støtte i hverdagen - være forberedt på det livet du må leve uten han, at han kanskje får ny partner osv. Men en vakker dag kommer det en herlig mann inn i livet ditt igjen, å du kan være den glade og fornøyde jenta igjen!

 

Ønsker deg alt godt framover, håper du får hjelp til å komme deg over den værste bøygen.

 

Klem.

[Anonym bruker]

hei HI.

 

Det er som om at jeg skulle ha skrevet det selv.

Sitter i akkurat samme båt.

Sitter med håpet om at ting skal ordne seg. At livet uten han ikke er verdt å leve. selv om min lille engel er så uendelig viktig for meg. Det skulle jo være oss 3!

Alt jeg ønsker er at han skal komme inn av døren, og sette seg ned, holde rundt meg og si at han angrer på at han flyttet!

Skulle ønske han bare ville holde rundt meg.

 

Nei det er sannelig ikke lett.

 

Skulle ønske jeg hadde noen venninner som gjennomgikk det samme. man kunne da i det minste funnet på noe i sammen, og ikke sittet alene en lørdagskveld, og kun savne han som ikke ønsker å være her.

 

ENSOM

[Anonym bruker]

Jeg gjør gode ting for meg selv,er masse med venner og finner på ting. Men uannsett hva jeg gjør tenker jeg bare på han. Syns det er godt å være med venniner,men føler også at det blir litt mas på en måte:/ Er på en måte i min egen boble som jeg ikke kommer meg ut av.

 

Prøver å tenke på ett liv uten han,men det blir så fjernt.Er jo ikke det jeg vil. Jeg går å leter etter håp. Virker som jeg går på vent,tilfelle han kommer tilbake. Ja,jeg tenkte å snakke med fastlegen om dette. Hverdagen min fungerer ikke sånn som den er nå.

 

 

Ensom: Så trist at du har det sånn som meg. Det er helt forjævlig.

Jeg sitter også å ønsker det samme som deg. Kunne han bare ikke komme tilbake. Vet jo at det finnes mange menn der ute.. Men det blir ikke det samme.

 

Tusen takk alle gode tips og råd.

 

Klem HI

 

[Anonym bruker]

Jeg gjør gode ting for meg selv,er masse med venner og finner på ting. Men uannsett hva jeg gjør tenker jeg bare på han. Syns det er godt å være med venniner,men føler også at det blir litt mas på en måte:/ Er på en måte i min egen boble som jeg ikke kommer meg ut av.

 

Prøver å tenke på ett liv uten han,men det blir så fjernt.Er jo ikke det jeg vil. Jeg går å leter etter håp. Virker som jeg går på vent,tilfelle han kommer tilbake. Ja,jeg tenkte å snakke med fastlegen om dette. Hverdagen min fungerer ikke sånn som den er nå.

 

 

Ensom: Så trist at du har det sånn som meg. Det er helt forjævlig.

Jeg sitter også å ønsker det samme som deg. Kunne han bare ikke komme tilbake. Vet jo at det finnes mange menn der ute.. Men det blir ikke det samme.

 

Tusen takk alle gode tips og råd.

 

Klem HI