Trist dag idag, hunden vår døde:(

[Anonym bruker]

For 6 år siden tok jeg til meg en omplasseringshund. Hunden og datteren min (da 4 år gammel) ble perlevenner umiddelbart, og har hengt sammen i tykt og tynt siden da.

Det siste året har vi jo sett at hun har "fallert"- hun har sett og hørt dårligere, kombinert med å se/høre ting som ikke er der. Blitt mer og mer redd for skarpe lyder (skyting, elektrisk fluesmekker, sakselyder etc etc), mer og mer urolig og halting av og til. Noen dager måtte vi fysisk dra henne ut av huset slik at hun fikk tisset og bæsjet. Det hele startet etter sterilisering m/ fjerning av ALT pga livmorbetennelse sommeren 2008. Hun la på seg, og til tross for trim og regulert kosthold klarte vi aldri å få henne ned på normalvekt igjen. Det siste året har vi prøvd alt fra hundetrenere til medikamenter- ingenting har hjulpet.

Idag døde hun altså. Hun var så rar imårres da jeg stod opp, så jeg tok henne inn i bilen umiddelbart og dro avgårde til dyrlegen. På vei dit døde hun. Jeg hadde avtalt avlivning neste uke hos dyrlegen, men naturen tok fatt i saken selv gitt.

Datteren min er sønderknust, hele familien er sønderknust; for vi er mange som ble knyttet til denne vennlige, snille hunden som til slutt endte opp som en paranoid "tulling". Jeg er glad for at hunden er død fordi hun begynte å bli en skikkelig belastning, men samtidig usigelig trist. Jeg ønsket jo ikke at det skulle ende slik... Hun bjeffet og klynket hele netter igjennom, trasket hvileløst hit og dit, hadde det ikke godt i det hele tatt. Måtte sove i fotenden av senga til eldste datteren min de siste to ukene slik at vi skulle få litt nattero mellom amming etc (har ei lita frøken på 3 uker også).

 

Huff, kjip kjip kjip dag.

Imorgen blir det å brenne bål, så vi får tint opp bakken slik at vi kan grave ei grav til vår kjære voffse. Noen annen løsning er uaktuelt. Hun tilhører familien, og gården.

 

*snufs snufs*

[Anonym bruker]

Uff, har vært igjennom det samme selv, fryktelig vondt å miste en god venn

Kondolerer masse, ta vare på hverandre og snakk med datteren deres om hva hun har opplevd.

Stor trøsteklem!

[Anonym bruker]

Så trist! (

 

Sønnen min blir 5år i januar og hunden vår blir 2år i februar.

De ER perlevennner! Og lillemann på 6mnd vokser opp med henne.

Har tenkt så mange ganger på hvordan det blir når hun dør.

 

Hun er et fantastisk familiemedlem - tross sine svakheter og særegenheter

 

 

Måtte vært helt forferdelig å kjøre til klinikken mens hun døde, uff.. Jeg får helt vondt!

Lev på de gode minnene om hunden

 

Vi har også begravd våre hunder i hagen (de to jeg selv har vokst opp med) - noe annet ville vært... Rart.

De tilhører der. En grav å gå til er godt å ha. Jeg får fremdeles tårer i øyene når jeg står over graven til Beauty og Sacco.

 

Lev på minnene!

Klem

[Anonym bruker]

Huff. Det er så fælt når hundene dør.

Klemmer til dere

[Anonym bruker]

så fært.uendelig trist når sånt skjer. føler med dere.

klemmer til deg og dine

[☆☆☆]

Kondolerer.

 

Det ligger desverre i kjæledyrs natur at de lever kortere enn eierne, og det er trist å miste dem, selv om man veit når man tar de til seg at det ikke varer evig...

[Anonym bruker]

Huff, jeg vet hvor trist det kan være å miste hunden sin.

Husker så godt når første hunden vår døde. Han var 13 år gammel, men det var allikevel utrolig sårt. Min nåværende hund er bare 4 år, og jeg gruer meg allerede til den dagen hun forsvinner fra oss. Spesielt mtp datteren min, som aldri har opplevd noe annet enn å vokse opp sammen med en hund.

 

God klem til deg og familien din

(og forresten, god ide med en liten grav på gården. Foreldrene mine gjorde det samme)

[Anonym bruker]

Huff, kondolerer!! Er forferdelig trist å miste de....