Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Hvis dere satt der i begynnelsen av 20 årene og ikke kunne få barn? Led av et såkaldt fiendlig livmor syndrom?

[Anonym bruker]

Da tror jeg at jeg ville planlagt adopsjon i fremtiden:)

[Gjest ->>-]

Vurdert hvor viktig barn var for meg, og om jeg konkluderte med at det var veldig viktig funnet andre måter å få barn på enn å lage dem selv.

[Anonym bruker]

Begynne å tenke alternativer?

Adopsjon? Surrogati?

[Anonym bruker]

Hvis jeg var i et seriøst forhold og ønsket barn ville jeg da enten ha forsøkt å adoptere, eller forsøkt å bli fosterhjem. Skjønner at det er vanskelig, men forsøk å se løsninger - ikke problemer:)

[Anonym bruker]

HI her:

 

Jeg ønsker barn mer enn noe annet og har en svært stabil økonomi, Men jeg ønsker virkelig gleden av å kunne bære frem mitt eget barn. Å få barn er ingen rett, og det finnes mange barn der ute som trenger hjelp. Fosterhjem er ikke noe jeg orker å tenke engang, skal jeg ha barn så blir dem der til dem flytter ut av egen vilje når dem er myndige.

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon. (Ikke like alvorlig, men fikk vite at her ble det mest sannsynlig ikke barn) - Jeg vendte meg til tanken.. og begynte å planlegge livet mitt ut ifra mine "begrensninger". Til slutt ble jeg egentlig komfortabel med tanken på at jeg aldri skulle bli mor.(men det tok noen år å akseptere det fullt og helt) - så ble det putselig barn likevel - 10 år etter.

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg.

Men, hva innebærer syndromet da? Vanskelig å bli gravid? Eller vanskelig å gjennomføre et svangerskap?

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at du har dette syndromet? Mistet mange ganger? Blitt utredet?

 

Jeg visste selv fra jeg var 16 år at jeg hadde PCOS og muligens ikke kunne få barn i det hele tatt og iallefall ikke uten hjelp.

 

Mannen min og jeg begynte prøvingen da jeg var 20, fikk min første da jeg var 24 og neste da jeg var 25 ved hjelp av prøverør.

 

Jeg ville ikke gitt opp håpet, undersøkt med flere leger, spesialister ect. Er det ingen mulighet for at du kan bære frem et barn, ville jeg vurdert surrogatmor med egne egg og mannens sperm. Da blir det jo fullt og helt deres biologiske barn.

 

Elles ville jeg adoptert. Det hadde vi gjort om vi ikke hadde klart det ved IVF. Men det var en beslutning som jeg ikke følte meg klar for da, men jeg her helt sikker på at vi ville adoptert med tiden om vi ikke fikk det til.