Hvorfor romatisere fødselen?

[Anonym bruker]

Vi har vell alle hørt utsagnene;

 

. Fødselen er en fantastisk opplevelse

- Riene er ikke så vonde som du tror de kommer til å bli

- Smertene er glemt med en gang du får barnet på brystet

- Pressriene er ikke vonde...

 

Ja, osv. Hvor mange slike utsagn må man ikke lide seg gjennom når man nærmer seg slutten av et svangerskap...?

 

Og det er jo bare tull.

 

Det er ett år siden jeg fødte nå og smertene er på ingen måte glemt. Ikke i nærheten en gang! Og de var definitivt ikke glemt (eller for den saks skyld over) da mini kom på brystet. Riene var helt for jævlige. Mye verre enn jeg noen gang kunne forestille meg. At man kan overleve slike smerter er for meg et under!

 

Fødselen er en fantastisk opplevelse; Vell... Kan tildels være med på den, men--- Å si at fødselen er en fantastisk opplevelse, blir ikke rett. Å møte det lille menneske er fantastisk. Barseltiden er en tid i din egen lille lykkeboble, ja, men fødselen! Come on!

 

(For ordens skyld vil jeg bare presisere at jeg snakker ikke bare fra eget standpunkt. Har snakket om dette med maaaange, deriblant en STOR barselgruppe som har hatt alt fra vakumfødsler som endte opp med katastrofe-keisersnitt til de mer "lette" fødselene, som vi andre spyr av å høre om)

 

Men det siste utsagnet man hører om og om igjen:

 

- Uansett hva som skjer, så er det verdt det

 

DET STEMMER!

Hadde ikke verdens enkleste fødsel, men hadde glatt gjort det igjen, nå som jeg vet hvem jeg gjennomgikk det for (og sammen med).

 

Så hvorfor ikke si det istede for å lyge vordende mødre midt i fjeset?

 

Når gravide spør meg hvordan en fødsel er, sier jeg:

Det var veldig, veldig vondt. Det var ikke lett. Men det var verdt det! Såååå verdt det <3

[Anonym bruker]

Når gravide spør meg hvordan en fødsel er, sier jeg, som sant er for meg:

 

Herlig, fantastisk, skulle gjerne født hver dag og gleder meg stort til neste gang.

[Anonym bruker]

Min fødsel var faktisk fantastisk!

 

Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til neste gang.

Ja, det er grisevondt etter åpningsfasen og til pressriene kommer, men det er jo pauser innimellom. Fokuserte på pausene istedenfor riene og det hjalp. Smerten begynner med ubehag og slutter med ubehag i min fødsel iallefall, og jeg hadde komplikasjoner og måtte sy og ja.. Det som hører med.

 

Tror det har litt med instilling å gjøre hvordan du opplever en NORMAL fødsel. kommer du inn og tror at det ikke gjør så vondt ol. så går du rett og slett på en smell! Tror du at det gjør j**** vondt så går man på en smell da også for man har jo ikke peiling første gang man føder hvordan det er og må bare ta tingene, smertene og alt som det kommer, og takle det ut i fra hvordan du føler det...

 

Synd at du ikke syns din/ dine fødsler var fantastiske.

 

Men ikke si at jeg lyger fordi at min var det!!

[The Bad Gal]

Vel, jeg syntes ikke rier/åpningsrier var vondt. Kom inn med full åpning, gikk selv og hadde det helt fint.

 

Pressrier var jævlig vondt, som å drite en hjørnesofa, men de forsvant jo med èn gang barna kom ut! Revnet, ble klippa og sydde begge gangene, men fikk ingen problemer i ettertid. For meg var fødsel en intens og god opplevelse, kunne gjentatt det dagen etter om jeg måtte. GRaviditet derimot, det gjør jeg faen ikke en gang til!

[LillaGorilla♥♥]

Nå er ikke alle som deg, og alle fødsler er ikke som din.

 

Min var fantastisk, vond ja, men like fullt fantastisk. Tiene var ikke så vonde som jeg trodde de skulle bli- og jeg ble igangsatt og fødte uten epidural også.

Smertene var, om ikke glemt, så ikke noe jeg brydde meg om dagen etter, og jeg sa rett etterpå at dette var noe jeg godt kunne gjort igjen.

 

Pressriene var vonde, men likevel de letteste ved det hele, fordi jeg da fikk bruke kroppen istedetfor å holde igjen, og fordi jeg visste at det snart var over.

 

Jeg hadde en flott og enkel fødsel, ingen plager i ettertid heller. Hvorfor skal jeg ikke få lov til å si det?

[Lille-Pernille]

Jeg hadde faktisk en veldig fin fødsel!

Skal ikke "romantisere" den, men den var allikevel helt fantastisk!

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg vet ikke alle er som meg, det var i grunnen derfor jeg presiserte dette i hovedinnlegget!

[Anonym bruker]

Selve fødselen er ikke særlig romantisk. Bare vondt, grisete og jævlig. Men det øyeblikket etter at alt er overstått overgår alt. Jeg levde ihvertfall på en rosa sky, og det er så verdt det.

Til tross for nattevåk, blåe ringer rundt øynene, strekkmerker så er det altså faktisk verdt det, uansett hvor klisjeaktig det høres ut.

 

Men alle føler det ikke slik dessverre. Ikke med en gang. Men uansett hvor tungt det noen ganger kan være å være mamma, så kunne jeg aldri i mitt liv byttet ungene mine ut med noe. ALDRI!

[Ranveig R]

Trur nok ikkje det er mange som romantiserer fødslane sine. Men ein fødsel er som alt anna ein heilt individuell opplevelse, og ein kan dermed berre svare for seg sjølv.

 

Eg opplevde min andre fødsel omtrent som du beskriver i hovudinnlegget ditt, skal eg då lyge når nokon spør meg? Eg hadde glatt født ein gong i veka viss eg hadde vore garantert ein like fin fødsel. Kjapt og greitt, berre badekar som smertelindring.

 

Tenk om eg skulle gått rundt og beklagd meg fordi folk forteller kor VONDT og VANSKELIG og GRUSOMT dei synest det var å føde? (For ikkje å snakke om dei som sit igjen med fødselsangst - det KAN jo ikkje vere mulig. Eg har jo sjølv født, og veit at det er ingen ting å få angst for...)

 

Heldigvis er eg såpass klar i toppen at eg veit at alle fødslar er forskjellige - og at sjølv om to fødslar skulle vere nær identiske så vil to ulike personar oppleve det heile forskjellig uansett. Ein har ulike livserfaringar og ulik "bagasje" til å takle ein fødsel. Det er ingen ting som er rett og galt når det gjeld følelser, det som er piece of cake for meg kan vere tortur for deg - og omvendt.

[Lille-Pernille]

Min fødsel var hverken grisete eller jævlig. Vond, joda - kjente det så absolutt!

 

[Anonym bruker]

jeg hadde en grusom fødsel, ingen smertestillende. livmor ble så sliten at den ikke trakk seg sammen. mista ca 2 liter blod. er gravid igjen. gruer meg som pesten.

[Anonym bruker]

 

. Fødselen er en fantastisk opplevelse

- Riene er ikke så vonde som du tror de kommer til å bli

- Smertene er glemt med en gang du får barnet på brystet

- Pressriene er ikke vonde...

 

Jeg har for vane å svare ærlig når andre mennesker ber om min mening om noe. Om noen spør angående min fødsel, så får de vite at jeg syns den var fantastisk. Rett og slett fordi den var det. For å ta det etter din liste.

 

- Fødselen var en rimelig fantastisk opplevelse. Jeg syns det var veldig vondt, men smerte kan jeg tåle, opplevelsen overgikk all smerte. Jeg gleder meg til neste gang.

- Riene var vonde. Grisevonde faktisk. Men likevel ikke så vonde som enkelte hadde skremt meg til å tro.

- Jeg ofret ikke et eneste halvsekund på å bry meg om smertene fra det øyeblikket barnet ble lagt på brystet mitt. Det sluttet umiddelbart å gjøre vondt og jeg glemte meget fort hvor vondt det hadde vært. Tenkte ikke på hverken fødsel eller smerter da lenger.

- Gud altså, pressriene var en befriiielse! Endelig fikk jeg presse. Lykke! Og så lenge fokuset mitt var på pressing, så var det ikke vondt heller. Litt svie når barnet kom, men også det ble ubetydelig når jeg skjønte at NÅ kommer barnet.

 

Så.. Det er MIN opplevelse av min første fødsel. Neste kan bli totalt ulik, hvem vet. Men jeg forbeholder meg retten til å fortelle min versjon og vil ha meg frabedt at andre tror at jeg sitter å lyver. Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det?!

[Anonym bruker]

Men de utsagnene stemmer for meg? Må jeg lyve og si at det var verre en forventet da?

[Anonym bruker]

Jeg lurer fælt på hvorfor det ikke er lov å dele de positive erfaringene man har med fødsel jeg da. De som har hatt jævlige fødsler er liksom de eneste som får lov å uttale seg virker det som. Ikke rart så mange får fødselsangst når det kun er de negative opplevelsene man hører om.

 

Jeg hadde en fantastisk fødsel jeg, og jeg er stolt av det!!!

[Anonym bruker]

Er også stolt av mine to fantastike fødsler, ene var tvillingfødsel.

[Gjest eelis+kian]

Jeg lyver ikke når jeg sier at fødselen var en fantastisk opplevelse. Ja, selve fødselen. Riene var vonde ja, men overkommelige og på en måte koselige (og jeg fødte uten smertelindring). Pressriene er ikke vonde så lenge man presser (men det er ikke særlig koselig å holde igjen). All smerte var bom borte med en gang småen kom ut, og jeg var ikke plaget av smerter i ettertid. Ikke slet jeg med ømt underliv i dagene etterpå heller. Jeg vil gjerne føde igjen. Noen timer etter fødselen sa jeg at jeg gjerne føder 17 unger til, for dette var jo bare helt utrolig. Jeg har ikke glemt hvor vondt det var, men jeg gleder meg til neste gang!

 

Du må huske på at alle opplever en fødsel på forskjellig måte. Så at disse utsagnene ikke stemmer for deg, betyr ikke at det er sånn for alle. Det får da være måte på.

 

Og hva er egentlig vitsen med å demotivere de fødeklare på den måten?

[Anonym bruker]

Fødslene mine (spessielt første) var veldig vond, men alt det som kom etterpå var mye verre.

Store problemer med underlivet og en kolikk unge.

 

Men jeg følte meg som superwoman etter fødslene.

 

Og ja det var verd det, men to stk. er nok.

[Anonym bruker]

Mye gikk galt under og etter min fødsel, men jeg kan like vel si meg helt enig i alle de utsagnene. Jeg holdt på å stryke med og ble skadet av fødselen, men har ingen vonde tanker rundt den i dag. Og ja alle smertene som var under og to mnd etter fødselen er glemt (men litt kjedlig at jeg fikk så mye av barseltiden ødelagt da). Jeg tror at jeg fikk den "romantiske" følelsen pga innstillingen som jeg hadde før, under og etter fødselen. Jeg kunne nok ha sytt og klaget av å gå 14 dager over tiden og fått en slik fødsel som jeg fikk, men velger å ikke gjøre det. Er ikke bekymret for hverken å gå overtid eller føde igjen, jeg gleder meg til neste fødsel hvis jeg er så heldig å bli gravid igjen (brukte 4 år på første) og håper og tror at jeg får ei bedre barseltid neste gang

[Anonym bruker]

Vil jo ikke si de lyger de som forteller dette, er sånn de opplevde sin fødsel..

 

Jeg syntes mine åpningsrier var FORFERDELIG vonde, men pressriene var en lettele, syns ikke de var vonde, men syyykt slitsomt, lå med oksygenmaske på for jeg hadde ikke pust, 1 time til ungen var ute, måtte holde igjen den første timen med pressrier.. kjipt når man den trykketrangen.. men men.. + jeg ble kvalm og kastaopp under åpningsriene :S

 

Svei litt når de sydde og klippet kjente jeg ikke, men jeg hørte det som om noen reiv i et A4 ark

Smertene min forsvant idet ungen var vel ute.. Hadde driiit vondt i stinga mine etterpå, gråt de første 2 nettene.. Likevel sitter jeg igjen med en god følelse og syns fødselen min var fin, men tanke på samboern min oxo, hvor han god han var mot meg under det hele og alt gikk komplikasjonsfritt..

 

Skal gjøre det igjen i april.. MEN jeg husker godt hvor vondt det var, har ikke glemt det og gleder meg ikke til selve fødslen nei, men til ungen er ute og barseltiden.. Det vil være litt over 2år siden sist jeg fødte innen den tid...

 

Når folk spørr meg, sier jeg det akk som det var.. Drit vondt helt til pressriene som var slitsomme, VELDIG ! Men alt i alt en god opplevelse jeg ikke vil være foruten, det var verdt det !

[Anonym bruker]

Vi har vel alle våre egne erfaringer med vår egen fødsel, så det er klar at alle har ikke like oppfatninger om hvordan fødselen var.

 

For MEG var fødselen en fantastisk opplevelse, sammen med mannen min, som jeg opplevde en helt utrolig nærhet til, en samhørighet vi ikke hadde følt så sterkt før. Det var ikke så vondt som jeg hadde trodd det skulle bli, og for MEG var smertene glemt ganske øyeblikkelig etter at datteren min hadde kommet ut(fødte uten smertelindring, brukte ikke engang lystgass).

 

Så hvorfor skulle jeg lyge og si at alt var så fælt, vondt og grusomt, når jeg slett ikke mener det?