Hvordan si nei til at hans tenåring skal flytte til oss?

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaring med at hans særkullsbarn ønsker å flytte til far, og faktisk har sagt nei, eller fått stoppet det på annen måte?

 

Min mann luftet i går at hans sønn vil flytte til oss til sommeren når han er ferdig på skolen. Jeg forholdt meg positiv til det, men egentlig er jeg temmelig desperat for å forhindre det. I vårt tilfelle er det en helt idiotisk idee, på alle områder.

 

Mine stebarn har fått nei på spørsmål om å flytte til oss pga at det har vært helt uprkatisk så lenge de går på skolen. Nå er derimot eldste snart ferdig på skolen, og vil realisere drømmen om å flytte til pappa. Og min mann har tenkt å la han få gjøre nettopp det. Min mann drømmeren, helt uten praktisk og økonomisk sans.

 

Vi bor uti hutta heita. Jeg har en gammel bil, som mannen bruker på jobb. Mannen er mye borte med jobb og andre ting han er forpliktet til.

I bilen min er det ikke plass til mer enn fire så lenge barna sitter i bilstoler, og det skal de gjøre i noen år enda. Så vi har ikke transport. Min mann har ikke råd til å kjøpe seg bil. Jeg jobber hjemmenfra og jeg og barna går til det vi skal, og lar han få bilen siden han trenger det mest. Fordi om det er min bil, som jeg eier, og hadde fra før jeg traff han.

 

De få ungdommene som bor i nærheten hvor vi bor, de flytter på hybel når de skal gå på videregående fordi det tar timesvis med bussen.

Min stesønn skal visst ikke gå på videregående, ikke skal han jobbe heller. Jeg har sagt han kan komme å bo her, men jeg skal ikke ha en sektenåring i hus som ligger utover stuegulvet med tv spill og dataspill hele dagen. Skal han bo her, må han være i en eller annen form for aktivitet.

 

Er så vanvittig dårlig ide at jeg får helt fnatt! Her er ingen skole og ingen jobb til han. Hadde ikke vært min tenåring som skulle drive dank hele dagen, og ikke få orden på utdanningen sin, med en far som er borte mesteparten av tida.

 

Min mann har mista mye penger i et enkeltmannsforetak som ikke var praktisk, som han må prøve å redde stompene på. Han har ikke råd til å fø en tenåring, med alle ønsker og krav som følger med der. Han har ikke engang til sin del av fellesutgiftene her. Jeg er minimalt intressert i å dekke alt med våre barn, alle våre utgifter og også utgifter på sønnen hans for at han skal drvie dank.

[Anonym bruker]

Hadde det vert ditt barn. Versegod kom inn du.

 

Har du valgt denne mannen børr DU ta konsekvensane og.

 

Det høres ut som han får gjør som han vil. Det er dokke som bestemmer i huset. Spill flyte her og der og ikkje jobbe.

 

La nå gutten få prøve og faren er vel stolt at han vil til pappa.

 

Det er vert og prøve

[Anonym bruker]

Sett foten ned. Han kan ikke ta den avgjørelsen uten at dere to sammen vurderer det nøye. Spør om mannen din har tenkt å ta seg en ekstra jobb siden han vurderer dette. Han kan jo ikke legge ansvaret over på deg.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er gutten sin drøm å bo sammen med pappa så kan du vel seriøst ikke nekte ham det?

Er vel ikke han sin feil at dere bor langt ute i hutiheita vel?

 

Dere må hjelpe ham på vei når han kommer, det er dere som er voksne som skal være gode forbilder.

 

Stakkars gutt som endelig trodde at nå kan jeg få bo med pappa

[Anonym bruker]

barna er viktigere enn noe annet. du valgte en mann som har barn, det må du ta konsekvensene av. hvis han må velge mellom deg og sønnen sin er jeg redd han velger bort deg HI.

[Anonym bruker]

Hadde satt ned et krav å det var enten jobb eller skole for 16åringen! Man lar ikke en 16 bare være hjemme å drive dank uansett om det er aldri så mye sønnen.

 

Hvis han dropper ut av skolen nå så er det stor sjans for at han aldri begynner igjen. Så det beste du kan gjøre er å få far til å forstå dette, itillegg så må du fortelle mannen at han får heller skaffe seg en ordentlig jobb å legge enkeltmannsforetaget dødt.

[Anonym bruker]

MIne barn/bonusbarn får heller ikke drive dank. Det må jo klargjøres hva det er han har tenkt seg til å gjøre med tiden sin om han skal bo hos dere.

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig med deg her, om gutten bare har tenkt å gå hjemme å kaste bort livet sitt er det ikke en god plan. Jeg hadde aldri godtatt dette med mine egene barn. Jobb eller skole.

Når dette ikke er en mulighet for gutten der dere bor sier det seg selv at det ikke er mulig å bo der.

 

Jeg skjønner også at du ikke vil det av det økonomiske når far ikke betaler sin del med deres fellesbarn og hva det koster å bp der dere bor.

Når han bor på deg så kan han ikke forvente at du skalfø på ungen hans også. En tenåring er dyr i drift, sjelden flinke til å hjelpe til hjemme og når han da på toppen av det bare vil gjøre ingenting.

 

Men du får si at han får bo der på visse grunnlag da, Han skal gå på skole (selv om det tar timesvis med buss) eller jobbe minst 50-60%.

Og han skal gjøre visse plikter fast hos dere så lenge han bor der.

Far må skaffe seg annen inntekt (eventuelt han får bidrag av barnets mor) for å dekke de økte utgiftene til mat,strøm og annet og dette skal dyttes inn i husholdningens økonomi slik at det dekker disse tingene.

 

Om gutten jobber kan han selv betale for allt ekstra han ønsker seg, går han på skole kan han kun då det far har mulighet til å hjelpe til med og da etter å ha betalt det han skal på boutgifter.

 

jeg skjønner godt dine grunner til å ville si nei, jeg skjønner også at far har lyst å ha barnet sitt i hus og at gutten vil bo hos pappan sin.

Syntes ikke man kan si nei til dette, men det er lov å sette krav til hvordan dette foregår.

 

Om gutten ønsker å flytte bare fordi han tror det blir letter å bo hos dere fordi far sikkert ikke setter masse krav undersamvær så vil han jo fort oppdage at det ikke var så flott å bo og eventuellt be om å flytte til mor igjen.

 

Om det er et virkelig ønske om mer kontakt med faren så vil han finne seg i de regler som settes.

 

Og om dere har små barn så kan det være posetivt med en tenåring i hus som kan hjelpe til.

[Anonym bruker]

Er det fordi at pappa synes det er greit at han ikke går skole eller jobber at han vil bo hos dere?

 

Her i huset stiller vi krav til aktivitet. Spiller ingen rolle hvem sine barn det er og kravet gjelder for alle som skal bo under samme tak. Enten så går man skole eller så jobber man. Hadde ikke vært snakk om å huse en lat tenåring som ikke gadd å gjøre noe! Hadde det vært min sønn så hadde jeg sparka ræva hans ned på skolebenken eller meldt ham på jobbklubb på NAV!!

 

Selv om det er stebarn så trenger man ikke behandle dem med silkehansker. Det gjelder samme regler for stebarn som fellesbarn!

[Anonym bruker]

Hadde det vært mitt barn hadde jeg vært svært lite imponert over å ikke skulle gå videregående skole. Jeg er svært skuffa over min mann som mener det er godt nok for sønnen sin å gå her å gjøre ingenting. At sønnen skal gå her å gjøre ingenting på strå for sin far.

Mor er sikkert min beste alliansepartner i dette vanviddet, jeg vet ikke om hun er positiv til det. Men hun er svak, og barna turer på en god del der i gården også.

 

At sønnen må komme først, er jo ikke ensbetydende med at sønnen skal få drive dank, bare fordi han får gjøre det i pappa sitt hus, og ikke i mamma sitt hus, deter jo ikke bar for gutten så uansett.

[Anonym bruker]

Tror jammen ikke det jeg. Han har det da godt, med en kone som tar seg av alt. Og ved siden av prøver han henne til å ta enda mer av ansvaret hans.

Neeeii, han har det bra han.

[Anonym bruker]

Nå må dere gi dere!

Man vet ikke hva man får når man går inn i et forhold med en mann som har barn fra før! Like lite som vi alle viste hva vi gikk til da vi fikk barn.

Begynneren venn i jobb, og du har hørt noen rykter om at det er en vanskelig person der, så sier du det til henne. Men hun tar jobben. Når hun da blir sykmeldt pga forholdene på jobben, sier du da at dette valgte hun selv, så det får hun bare ordne opp i.

Uempatiske er dere. Små verdensmestre som tydeligvis aldri har vært ute en vinternatt før!

Hun tar her alt ansvar for felles barn, seg selv og mannen. Dette er forsåvidt hennes plikt siden hun er gift med mannen, som virker som en dott. Skjønner ikke mennesker som ikke vil ta ansvar for sitt eget - og det gjelder ALLE barna.

Men istedenfor at han ser verdien i det hun gjør, så skal hun også ha ansvaret for hans barn, et barn han ikke forlanger noe av. 16 åringer går på skole eller jobber. Punktum. Denne damen tar seg av nok som det er, og så lenge mannen hennes ikke bidrar til sin del + delen til sine barn så kan han ikke be henne om noe. Hun har overhode ingen plikt på noen som helst måte til å slite seg ut for at han ikke klarer å ta ansvar.

[Anonym bruker]

Jeg syns absolutt gutten må få bo hos faren, men IKKE uten forpliktelser. Han må selvfølgelig ha en jobb eller gå på skole. Orker han ikke skole bør han skaffe seg mopedlappen og tjene penger til en moped i sommer. Så kan han i alle fall flytt elit på seg selv.

[Anonym bruker]

Å skulle si nei til at han skal få lov til å flytte til faren sin kan bli et tøft valg.

Hadde det vært meg hadde jeg ønsket han velkommen, han ønsker jo å være hos sin far og dette er noe som du visste kunne skje når du ble sammen med en som allerede er far.

Men jeg hadde ikke godtatt at en 16 åring ikke skal gjøre noen ting!

Sett opp et budsjett på hva dere får inn og ca hva som går ut og snakk med mannen din.

[Anonym bruker]

Ja, hvis det var hennes barn ja. Men det er det ikke. Og mannen hennes klarer ikke å underholde barnet. Så da sliter man litt kan du si.

Og stemødre skal jo ikke oppdra, så om far ikke stiller krav så kan jo ikke stemor det heller.

Hun skal bare betale gilde hun, være glad for at alle er samlet, holde orden på hus og oppdragelse av sine egne.

Høres ut som en ordentlig drittjobb synes jeg.

[Anonym bruker]

Hvis det ikke går ann å bo der dere bor for hele fammilien må dere vel flytte. Når det gjelder å ha råd så har vel moren til gutten tatt de utgiftene i mange år nå. Da er det vel ikke mye å forlange at far gjør det nå.

Jeg forstår at du ikke har lyst, men grunnene du oppgir er bare dårlige undskyldninger. Om det var dit barn tiler jeg på at du hadde sett de samme problemene.

[Anonym bruker]

Nei, man kan ikke spå fremtiden men man kan tenke seg at barnet engang kan komme til å ville flytte til sin andre foreldre.

[Anonym bruker]

Nei, hun hadde ikke hatt de samme problemene.

Fordi hun hadde satt krav til barnet og hatt en plikt til å underholde det.

 

Les oppgaven - far har ikke råd til å fø familien han bor hos, mor gjør det.

 

Skal sønnen flytte inn så må han legge mer penger i kassa. Far sitt problem, ikke stemor sitt. (kanskje han får mer med bidraget fra mor?)

[Sweet Amber]

Dere må løse problemet med transport på et vis. Det er ikke umulig. HVa med moped til gutten? Har han mopedlappen? HVis ikke er det ikke så stor sak å ordne det. Det er uansett ikke noe særlig å måtte være sjåfør for tenåringer..

 

Når det gjelder det at han har tenkt å drive dank hele dagen er jeg fullstendig enig i at det ikke går an, men det er desverre slik at du ikke kan bestemme noe over akkurat det. Hadde jeg foreslått dette som tenåring hadde jeg måttet flytte for meg selv, heldigvis...Men dette er noe far og mor må snakke om og bli enige om hvordan de skal løse, uansett hvor han bor.

 

Jeg synes ikke at en steforelder kan nekte ungene til samboer/ektefelle å flytte inn, det er på en måte en ting man må akseptere når man skaffer seg en partner med barn fra før.

[Anonym bruker]

Så det er ok at du hadde måttet flytte ut fra dine biologiske foreldre om du ville drive dank når du var 16, men av et stebarn må man bare finne seg i det?

Moped - ut i fra innlegget kan jeg ikke se at far er istand til å sponse denne.

Er dette stemor sin oppgave og, foruten at hun ikke har noe hun skulle ha sagt om hva gutten skal gjøre?

 

Gutten kan nektes å bo der om far ikke kan betale for ham. Ingen andre som kan betale da.

 

Du motsier deg selv.

[Anonym bruker]

herregud, tenk å ikke ha råd til sine egne barn engang.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det fars oppgave å skaffe pengene ol.. Det betyr kansje at de må flytte eller gjøre andre store endringer i livet, men det er ikke stemors oppgave å si nei til at gutten får komme. Det hun kan si ni til er å betale for ham.

[Anonym bruker]

Hva om mor også finner ut at hun ikke har råd?

[Anonym bruker]

stakkar sønn. pappa og stemor har ikke råd til han.

[Sweet Amber]

Nei jeg motsier ikke meg selv. Les en gang til. Hva er det jeg egentlig sier? I hvilket tilfelle hadde jeg blitt nødt til å flytte for meg selv?